Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
(lenker) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Gjøvik støperi]]''' (lokalt bare kalt ''Støyperiet'') lå i [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)|Industrigata]] på [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]]. | <onlyinclude>[[Bilde:Gjøvik støberi1914.jpg|right|400px|Tegning av Gjøvik støperi fra 1914]] | ||
'''[[Gjøvik støperi]]''' (lokalt bare kalt ''Støyperiet'') lå i [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)|Industrigata]] på [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]]. Bedriften ble grunnlagt i [[1890]] under navnet «Gjøvik Støberi og Mekaniske Værksted». Navnet antyder hva som ble framstilt i fabrikken: Støypegods, først og fremst ovner og andre gjenstander til hjemmene, samt knapper og ulike mekaniske produkter til landbruket og industrien. Produktene skal i hovedsak ha blitt solgt i Gjøvik-området, for en stor del fra fabrikkens eget utsalg i byen. Industriproduksjonen, da i regi av [[O. Mustad & Søn|Mustad]], tok slutt i 2002. | |||
== Etableringa == | |||
Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914. | {{thumb høyre|Gjovik stoperi rk 2012.jpg|Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved [[Hunnselva]].|Erlend Bjørtvedt (2012)}} | ||
Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen (Vardal)|Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914.</onlyinclude> | |||
Formerne ved støyperiet danna i [[1901]] en av Gjøviks første fagforeninger, [[Gjøvik formerforening]]. Fem år seinere gikk støyperiarbeiderne og ansatte ved [[Øveraasen AS|Øveraasens Motorfabrikk]] sammen og starta [[Gjøvik Jern- og metallarbeiderforening]]. | [[Formere|Formerne]] ved støyperiet danna i [[1901]] en av Gjøviks første fagforeninger, [[Gjøvik formerforening]]. Fem år seinere gikk støyperiarbeiderne og ansatte ved [[Øveraasen AS|Øveraasens Motorfabrikk]] sammen og starta [[Gjøvik Jern- og metallarbeiderforening]]. | ||
I [[1917]] ble støyperiet på Gjøvik og [[Globus Maskinfabrikk]] i [[Brumunddal]]en kjøpt opp av [[Felleskjøpet]]. Samvirkeorganisasjonen ønska å sikre produksjonen av landbruksmaskiner under forsyningskrisa som oppsto i forbindelse med verdenskrigen | == Felleskjøpet og ødegaardismen == | ||
I [[1917]] ble støyperiet på Gjøvik og [[Globus Maskinfabrikk]] i [[Brumunddal]]en kjøpt opp av [[Felleskjøpet]]. Samvirkeorganisasjonen ønska å sikre produksjonen av landbruksmaskiner under forsyningskrisa som oppsto i forbindelse med verdenskrigen. | |||
Etter krigen ønska imidlertid Felleskjøpet å kvitte seg med bedriften, på grunn av sterk konkurranse fra importprodukter og fordi landbruket i allmennhet hadde store økonomiske problemer. Både støyperiet og Globus gikk da med store underskudd. Frykten for tap av arbeidsplassene ved støyperiet gjorde at Gjøvik kommune i [[1927]] deltok i en redningsaksjon, der de kjøpte aksjer og ga bedriften både garantier og oppdrag. Støyperiaksjonen var det første eksemplet på den såkalte [[Ødegaardismen|ødegaardismen]], den aktive krisepolitikken til Gjøviks mangeårige ordfører [[Niels Ødegaard]]. | |||
== Mustad == | |||
[[Bilde:Gjøvik støberi og mek værksted 1900.jpg|thumb|250px|Faktura fra 1900 på «Messinggelender til Komf.[yr] no 4». Støyperiets hovedprodukt på denne tida var jernovner og -komfyrer.]] | |||
Det kommunale engasjementet løste imidlertid ikke bedriftens fundamentale problemer. Bedriften var gammaldags drevet, med et stort produktspekter og lav produktivitet. Løsningen kom i 1940, da [[O. Mustad & Søn]] kjøpte aksjemajoriteten i bedriften. Mustad var en eier med finansielle muskler og med vilje til å drive firmaet videre på lang sikt. I den første etterkrigsperioden var overskuddet betryggende, og antall ansatte lå ei stund rundt 120. Seinere kom det vanskelige tider for verkstedindustrien, og en måtte satse på modernisering av produksjonslokalene og nye produkter. De siste åra var det to hovedprodukter Støyperiet framstilte: Spiro-maskiner, som laga metallrør til ventilasjonssystemer, samt Autoline-utstyr til fiskeflåten. | Det kommunale engasjementet løste imidlertid ikke bedriftens fundamentale problemer. Bedriften var gammaldags drevet, med et stort produktspekter og lav produktivitet. Løsningen kom i 1940, da [[O. Mustad & Søn]] kjøpte aksjemajoriteten i bedriften. Mustad var en eier med finansielle muskler og med vilje til å drive firmaet videre på lang sikt. I den første etterkrigsperioden var overskuddet betryggende, og antall ansatte lå ei stund rundt 120. Seinere kom det vanskelige tider for verkstedindustrien, og en måtte satse på modernisering av produksjonslokalene og nye produkter. De siste åra var det to hovedprodukter Støyperiet framstilte: Spiro-maskiner, som laga metallrør til ventilasjonssystemer, samt Autoline-utstyr til fiskeflåten. | ||
| Linje 15: | Linje 22: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* | *Andersen, Tore: ''«Ødegaardismen». Kommunal bedriftsstøttepolitikk i Gjøvik 1927-38 : en undersøkelse av DNA's reaksjon på økonomisk krise i lokalsamfunnet'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1974. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015091408059}} | ||
*{{Granvin 1914}}, s. 20. | |||
*Sæter, Svein: ''Kamp og kroner : Felles kjøp 1896-1996'', Oslo 1995, s. 57. | *Sæter, Svein: ''Kamp og kroner : Felles kjøp 1896-1996'', Oslo 1995, s. 57. | ||
*Wicken, Olav: ''«Støperiet» 100 år'', Gjøvik 1990. | *Wicken, Olav: ''«Støperiet» 100 år'', Gjøvik 1990. | ||
[[Kategori: | |||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | |||
[[Kategori:O. Mustad & Søn]] | [[Kategori:O. Mustad & Søn]] | ||
[[Kategori:Mekaniske verksteder]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1890]] | [[Kategori:Etableringer i 1890]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Opphør i 2002]] | ||
{{bm}} | |||
{{f1}} | |||