Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
(→Kilder og litteratur: bytter kategori) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Etableringa == | == Etableringa == | ||
{{thumb høyre|Gjovik stoperi rk 2012.jpg|Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved [[Hunnselva]].| | {{thumb høyre|Gjovik stoperi rk 2012.jpg|Den eldste delen av støyperiet, som ligger ved [[Hunnselva]].|Erlend Bjørtvedt (2012)}} | ||
Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914.</onlyinclude> | Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen (Vardal)|Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914.</onlyinclude> | ||
[[Formere|Formerne]] ved støyperiet danna i [[1901]] en av Gjøviks første fagforeninger, [[Gjøvik formerforening]]. Fem år seinere gikk støyperiarbeiderne og ansatte ved [[Øveraasen AS|Øveraasens Motorfabrikk]] sammen og starta [[Gjøvik Jern- og metallarbeiderforening]]. | [[Formere|Formerne]] ved støyperiet danna i [[1901]] en av Gjøviks første fagforeninger, [[Gjøvik formerforening]]. Fem år seinere gikk støyperiarbeiderne og ansatte ved [[Øveraasen AS|Øveraasens Motorfabrikk]] sammen og starta [[Gjøvik Jern- og metallarbeiderforening]]. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* | *Andersen, Tore: ''«Ødegaardismen». Kommunal bedriftsstøttepolitikk i Gjøvik 1927-38 : en undersøkelse av DNA's reaksjon på økonomisk krise i lokalsamfunnet'', hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1974. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015091408059}} | ||
*{{Granvin 1914}}, s. 20. | |||
*Sæter, Svein: ''Kamp og kroner : Felles kjøp 1896-1996'', Oslo 1995, s. 57. | *Sæter, Svein: ''Kamp og kroner : Felles kjøp 1896-1996'', Oslo 1995, s. 57. | ||
*Wicken, Olav: ''«Støperiet» 100 år'', Gjøvik 1990. | *Wicken, Olav: ''«Støperiet» 100 år'', Gjøvik 1990. | ||
[[Kategori: | |||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | |||
[[Kategori:O. Mustad & Søn]] | [[Kategori:O. Mustad & Søn]] | ||
[[Kategori:Mekaniske verksteder]] | [[Kategori:Mekaniske verksteder]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1890]] | [[Kategori:Etableringer i 1890]] | ||
[[Kategori:Opphør i 2002]] | [[Kategori:Opphør i 2002]] | ||
{{bm}} | |||
{{f1}} | {{f1}} | ||