Gjøvikbanen: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|Gjøvik stasjon 2007.jpg|Banens nordre endepunkt, Gjøvik stasjon.|Mahlum (2007)}}

'''[[Gjøvikbanen]]''' mellom [[Kristiania]] og [[Gjøvik]] hadde en trang fødsel. Banen ble høytidelig åpnet i flere omganger, den siste og endelige skjedde i [[1904]]. Før dette ble strekningen fra [[Grefsen]] via [[Jaren]] til Røykenvik åpnet [[18. desember]] [[1900]], fra Jaren til Gjøvik og fra Grefsen til [[Østbanestasjonen]] [[26. november]] [[1902]]. Banen er 124 km lang. </onlyinclude>

== Innspart reisetid ==

De første årene var reisetiden Gjøvik-Kristiania drøyt fire timer, noe som var en stor innsparing sammenliknet med den gamle reisevegen Gjøvik-Eidsvoll-Kristiania. Da var det dampbåt på [[Mjøsa]] til Eidsvoll og tog derfra til hovedstaden. Godstrafikken slapp på sin side omlasting, og om vinteren var en ikke avhengig av isforholdene på Mjøsa. Gjøvikbanen var derfor en viktig årsak til den store veksten som Gjøvik opplevde i årene rundt 1900. Langs linjen vokste det også fram mindre tettsteder, såkalte [[Stasjonsby|stasjonsbyer]] som [[Reinsvoll]] og [[Eina]].

== Tre åpningsseremonier ==