Gjøvikbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Anleggsarbeidet startet i november [[1895]], i [[Grua stasjon|Grua]]tunnelen på [[Hadeland]]. På det meste sto rundt 1450 mann på lønningslista. Mellom Grefsen og Oslo Ø oppsto problemer. Stortinget hadde bestemt at det her måtte bygges dobbeltspor. Men [[Aker kommune]] ville ikke sikre grunn for en så bred trasé, og det måtte lange forhandlinger til. I tillegg ga den dype skjæringen mellom [[Etterstad]] og [[Vålerenga]] ytterligere forsinkelser, så først i [[1902]] sto anlegget ferdig.  Banens totalpris var 11,26 millioner kroner. I alt tre arbeidere omkom i banens anleggsperiode.

{{thumb høyre|Rutetabell Gjøvikbanen 1923.jpg|Rutetabell fra 1923. Fra Kristiania Ø til Gjøvik tok det da ca. 4 1/2 time, omtrent dobbelt så lang tid som i 2011.}}

== Innspart reisetid ==

De første årene var reisetiden Gjøvik-Kristiania drøyt fire timer, noe som var en stor innsparing sammenliknet med den gamle reisevegen Gjøvik-[[Eidsvoll]]-Kristiania. Da var det dampbåt på [[Mjøsa]] til Eidsvoll og tog derfra til hovedstaden. Godstrafikken slapp på sin side omlasting, og om vinteren var en ikke avhengig av isforholdene på Mjøsa. Gjøvikbanen var derfor en viktig årsak til den store veksten som Gjøvik opplevde i årene rundt 1900. Langs linjen vokste det også fram mindre tettsteder, såkalte [[Stasjonsby|stasjonsbyer]] som [[Reinsvoll]] og [[Eina]].

{|class="sortable wikitable"