291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[Asker kommune|Asker]] | | kommune = [[Asker kommune|Asker]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 78 | | gnr = 78 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
'''[[Gjellum (Asker gnr 78)|Gjellum]]''' er gårdsnr. 78 i [[Asker kommune|Asker]]. Opprinnelig navn var Gilheimr, forstavelsen gil er ikke gitt noen god forklaring. Dialektuttalen var jællåmm. En jernøks fra [[vikingtid]] er funnet på gården. Det var to Gjellum-gårder i middelalderen, men én etter [[svartedauden]]. Gården strakte seg opprinnelig fra [[Gui (gård i Asker)|Gui]] i nord og langs [[Skithegga]]s vestside til grensen mot [[Kjekstad (Røyken)|Kjekstad]] i [[Røyken kommune|Røyken]]. Den hadde en betydelig skog i [[Kjekstadmarka]]. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på [[Arnestad (gård i Asker)|Arnestad]] til 1700. | '''[[Gjellum (Asker gnr 78)|Gjellum]]''' er gårdsnr. 78 i [[Asker kommune|Asker]]. Opprinnelig navn var Gilheimr, forstavelsen gil er ikke gitt noen god forklaring. Dialektuttalen var /jællåmm/. En jernøks fra [[vikingtid]] er funnet på gården. Det var to Gjellum-gårder i middelalderen, men én etter [[svartedauden]]. Gården strakte seg opprinnelig fra [[Gui (gård i Asker)|Gui]] i nord og langs [[Skithegga]]s vestside til grensen mot [[Kjekstad (Røyken)|Kjekstad]] i [[Røyken kommune|Røyken]]. Den hadde en betydelig skog i [[Kjekstadmarka]]. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på [[Arnestad (gård i Asker)|Arnestad]] til 1700. | ||
I [[Gjellumvannet]] var det isdrift. Allerede i 1852 inngikk Martin Blakstad kontrakt med [[Vinnulstad (gård i Asker)|Vinnulstad]] og senere med [[Eid (gård i Asker)|Eid]] om retten til å skjære is. Da Erik Blakstad kjøpte [[Heggedal (gård i Asker)|Heggedal]] i 1868, fikk han også adgang til isskjæring. Senere sto [[ | I [[Gjellumvannet]] var det [[isdrift]]. Allerede i 1852 inngikk Martin Blakstad kontrakt med [[Vinnulstad (gård i Asker)|Vinnulstad]] og senere med [[Eid (gård i Asker)|Eid]] om retten til å skjære is. Da Erik Blakstad kjøpte [[Heggedal (gård i Asker)|Heggedal]] i 1868, fikk han også adgang til [[isskjæring]]. Senere sto [[Martin Edvard Nord]]s isselskap, deretter [[Kristiania Kul- og Vedbolag]] for isdriften i Gjellumvannet. Til lagring og basis for virksomheten kjøpte de to parseller av Gjellum ved [[Heggedal stasjon]], kalt Island og Spitsbergen. Lars Påverud sto for driften. | ||
Gjellum var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] eide 50 %, [[Oslo bispedømme|Oslo bispesete]] 25 % og [[Norges rikes kansler|Norges kanslerembete]] 25 %. Brukeren het Eskild. Sønnen Kristen Eskildsøn kjøpte Nesøygodsets andel og fikk dermed full rådighet over gården som største eier. Neste eier, Rikvold Monssøn Gjellum, var bygdelensmann fra 1698 og en av bygdas rikeste menn. Han solgte gården i 1717 til Per Erlandsøn Blakstad, hvis etterkommere hadde gården til 1819. I 1813 ble eiendommen Myrene, bruksnr. 78/9, skilt ut til sønn på gården, Lars Eriksen. Ole Andreassen fra Kjekstad i Røyken kjøpte hovedbølet i 1819. Han eide også østre del av Kjekstad, kalt Hallen, og drev den som underbruk av Gjellum. Hallens store skog grenset opp til Gjellumskogen. I 1828 skilte Ole ut de to Underlandbrukene, som også omfatter området hvor plassen Øverland lå. I 1852 delte hans enke Live Olsdatter Gjellum i Øvre og Nedre til sønnene Ole og Andreas, mens sønnen Bernt arvet Hallen. | Gjellum var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] eide 50 %, [[Oslo bispedømme|Oslo bispesete]] 25 % og [[Norges rikes kansler|Norges kanslerembete]] 25 %. Brukeren het Eskild. Sønnen Kristen Eskildsøn kjøpte Nesøygodsets andel og fikk dermed full rådighet over gården som største eier. Neste eier, Rikvold Monssøn Gjellum, var bygdelensmann fra 1698 og en av bygdas rikeste menn. Han solgte gården i 1717 til Per Erlandsøn Blakstad, hvis etterkommere hadde gården til 1819. I 1813 ble eiendommen Myrene, bruksnr. 78/9, skilt ut til sønn på gården, Lars Eriksen. Ole Andreassen fra Kjekstad i Røyken kjøpte hovedbølet i 1819. Han eide også østre del av Kjekstad, kalt Hallen, og drev den som underbruk av Gjellum. Hallens store skog grenset opp til Gjellumskogen. I 1828 skilte Ole ut de to Underlandbrukene, som også omfatter området hvor plassen Øverland lå. I 1852 delte hans enke Live Olsdatter Gjellum i Øvre og Nedre til sønnene Ole og Andreas, mens sønnen Bernt arvet Hallen. | ||