Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Glennetangen lense.jpg|Lenseanlegget da aktivitetene var på sitt høyeste, sett nordover med [[Varteig]] til høyre og [[Skiptvet]] til venstre.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Norsk Skogmuseum]]|1951}} | {{thumb|Glennetangen lense.jpg|Lenseanlegget da aktivitetene var på sitt høyeste, sett nordover med [[Varteig]] til høyre og [[Skiptvet]] til venstre.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Norsk Skogmuseum]]|1951}} | ||
'''[[Glennetangen lense]]''' ble anlagt i 1938 til erstatning for det mindre anlegget [[Nes lense]], opprinnelig fra 1853 i [[Skiptvet kommune]], noen kilometer lenger nord i [[Glomma]]. Det daværende lenseanlegget på Nes hadde vært i virksomhet siden 1908. Tømmeret ble samlet opp i lenser og slept over [[Vestvannet (Sarpsborg)|Vestvannet]] til [[Eidet tømmertunnel]] og sendt videre til [[Visterflo]], eller gjennom Glommas østre løp til [[Borregaard]]. | '''[[Glennetangen lense]]''' ble anlagt i 1938 til erstatning for det mindre anlegget [[Nes lense]], opprinnelig fra 1853 i [[Skiptvet kommune]], noen kilometer lenger nord i [[Glomma]]. Det daværende lenseanlegget på Nes hadde vært i virksomhet siden 1908. Tømmeret ble samlet opp i lenser og slept over [[Vestvannet (Sarpsborg)|Vestvannet]] til [[Eidet tømmertunnel]] og sendt videre til [[Visterflo]], eller gjennom Glommas østre løp til [[Borregaard]]. | ||
| Linje 14: | Linje 13: | ||
== Virksomhet == | == Virksomhet == | ||
{{thumb|Glennetangen_lense,_to_lensekræbber_(VHF_2014-00099).jpg|Lensekræbbene Henrik Bøhaugen (t.v.) og Petter Hassel ved Glennetangen lense. Begge var blant dem som drev gårdsbruk, men som hadde arbeidet i lensa som nødvendig tilleggsinntekt. |[[Varteig Historielag]]}} | |||
Anlegget hadde øverst en kraftig oppsamlings- eller beholdningslense, som startet ved Lystadtangen i Skiptvet i vest og ved Finnskott i [[Rakkestad]] i øst. I den nedre enden av denne ble tømmeret sluppet inn i sorteringslensa gjennom to såkalte «søkker». Nedenfor denne ble det fordelt på fem avdelinger som endte i hver sin mosemaskin. | Anlegget hadde øverst en kraftig oppsamlings- eller beholdningslense, som startet ved Lystadtangen i Skiptvet i vest og ved Finnskott i [[Rakkestad]] i øst. I den nedre enden av denne ble tømmeret sluppet inn i sorteringslensa gjennom to såkalte «søkker». Nedenfor denne ble det fordelt på fem avdelinger som endte i hver sin mosemaskin. | ||