Glennetangen lense
Glennetangen lense ble anlagt i 1938 til erstatning for det mindre anlegget Nes lense, opprinnelig fra 1853 i Skiptvet kommune, noen kilometer lenger nord i Glomma. Det daværende lenseanlegget på Nes hadde vært i virksomhet siden 1908.
Formål
Lenseanlegget samlet opp fløtingstømmeret i lenser og slik at det kunne bli slept over Vestvannet til Eidet tømmertunnel og sendt videre til Visterflo, eller gjennom Glommas østre løp til Opsund i Sarpsborg hvor Borregaard hadde sitt tømmermottak.
Bakgrunn
Lenseanlegget ble flyttet til Glennetangen da strømforholdene i Nes var ustabile avhengig av vannføring og vindforholdene gjennom sesongen. Virksomheten var også avhengig av kraftverkdammene ovnfor lenseanlegget, etter hvert som det kom stadig flere kraftverksdammer i nedre Glomma, medførte dette at fløtingsarbeidet i denne delen av Glomma måtte forseres i perioder da kraftverkene så seg råd til å slippe mye vann forbi dammene. Dette skapte kapasitetsproblemer ved lensen på Nes.
Undersøkelser viste at ved Glennetangen var både strøm- og vindforhold bedre og det var også mer plass til rådighet.
Bygging
Byggingen av anlegget var et meget stort økonomisk løft for tømmerkjøperne, noe de ikke gjorde før det to foreningene Christiania Tømmerdirektion og Fredrikstad Tømmerdirektion ble slått sammen i 1936 til Glomma fellesfløtingsforening. Dette året ble det gjort vedtak om bygging av det nye anlegget, arbeidet ble påbegynt det følgende året og sto ferdig til bruk i 1938. Sorteringsanlegget om lag 2 000 meter langt og hadde 120 båser.
Glennetangen lense gjennomgikk også en større ombygging tidlig i 1960-åra, og ble gjort mindre ved at sorteringsanlegget ble forkortet til rundt 1 100 meter og antallet båser ble redusert til 42. Dette skyldes de strukturelle endringene i tømmermarkedet med færre, men større bedrifter som kjøpte tømmeret og sorteringsarbeidet ble slik mindre.
Virksomhet
.jpg)
Anlegget hadde øverst en kraftig oppsamlings- eller beholdningslense, som startet ved Lystadtangen i Skiptvet i vest og ved Finnskott i Rakkestad i øst. I den nedre enden av denne ble tømmeret sluppet inn i sorteringslensa gjennom to såkalte «søkker». Nedenfor denne ble det fordelt på fem avdelinger som endte i hver sin mosemaskin.
På veien til mosemaskinene som samlet tømmeret, ble dette sortert i såkalte «lommer» etter hvilke øksemerker som var slått på dem. Når «lommene» var fulle av tømmer med samme merke, ble de samlet sluppet ned til mosing. Her ble stokkene samlet til «moser» holdt sammen av stålvaiere og deretter sluppet ut av anlegget og samlet i større slep videre, enten i det østre løpet mot Sarpsborg eller det vestre løpet mot Eidet og Visterflo.
Da fløtingen var på topp i 1952, da 14 millioner stokker gikk igjennom Glennetangen lense.
De siste årene var det bare Borregaard fabrikker som tok imot tømmer fra Glomma, og dette medførte at sorteringsrabeidet ble mindre men fortsatt mye bunting («sopping») før slep i det østre løpet av elva.
Anlegget ble lagt ned at fløtingen på Glomma opphørte i 1985.