Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Glennetangen lense.jpg|Lenseanlegget da aktivitetene var på sitt høyeste, sett nordover med [[Varteig]] til høyre og [[Skiptvet]] til venstre.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Norsk Skogmuseum]]|1951}} | {{thumb|Glennetangen lense.jpg|Lenseanlegget da aktivitetene var på sitt høyeste, sett nordover med [[Varteig]] til høyre og [[Skiptvet]] til venstre. I forkant fire av de fem mosemaskinene, helt øverst oppsamlingslensen som en vifte ut i elva.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Norsk Skogmuseum]]|1951}} | ||
'''[[Glennetangen lense]]''' ble anlagt i 1938 til erstatning for det mindre anlegget [[Nes lense]], opprinnelig fra 1853 i [[Skiptvet kommune]], noen kilometer lenger nord i [[Glomma]]. Det daværende lenseanlegget på Nes hadde vært i virksomhet siden 1908. | '''[[Glennetangen lense]]''' ble anlagt i 1938 til erstatning for det mindre anlegget [[Nes lense]], opprinnelig fra 1853 i [[Skiptvet kommune]], noen kilometer lenger nord i [[Glomma]]. Det daværende lenseanlegget på Nes hadde vært i virksomhet siden 1908. | ||
== Formål == | |||
Lenseanlegget samlet opp fløtingstømmeret i lenser og slik at det kunne bli slept over [[Vestvannet (Sarpsborg)|Vestvannet]] til [[Eidet tømmertunnel]] og sendt videre til [[Visterflo]], eller gjennom Glommas østre løp til Opsund i [[Sarpsborg]] hvor [[Borregaard]] hadde sitt tømmermottak. | |||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
| Linje 16: | Linje 19: | ||
Anlegget hadde øverst en kraftig oppsamlings- eller beholdningslense, som startet ved Lystadtangen i Skiptvet i vest og ved Finnskott i [[Rakkestad]] i øst. I den nedre enden av denne ble tømmeret sluppet inn i sorteringslensa gjennom to såkalte «søkker». Nedenfor denne ble det fordelt på fem avdelinger som endte i hver sin mosemaskin. | Anlegget hadde øverst en kraftig oppsamlings- eller beholdningslense, som startet ved Lystadtangen i Skiptvet i vest og ved Finnskott i [[Rakkestad]] i øst. I den nedre enden av denne ble tømmeret sluppet inn i sorteringslensa gjennom to såkalte «søkker». Nedenfor denne ble det fordelt på fem avdelinger som endte i hver sin mosemaskin. | ||
På veien til mosemaskinene som samlet tømmeret, ble dette sortert i såkalte «lommer» etter hvilke øksemerker som var slått på dem. Når «lommene» var fulle av tømmer med samme merke, ble de samlet sluppet ned til mosing. | På veien til mosemaskinene som samlet tømmeret, ble dette sortert i såkalte «lommer» etter hvilke øksemerker som var slått på dem. Når «lommene» var fulle av tømmer med samme merke, ble de samlet sluppet ned til mosing. Her ble stokkene samlet til «moser» holdt sammen av stålvaiere og deretter sluppet ut av anlegget og samlet i større slep videre, enten i det østre løpet mot Sarpsborg eller det vestre løpet mot Eidet og Visterflo. | ||
Da fløtingen var på topp i [[1952]], da 14 millioner stokker gikk igjennom Glennetangen lense. | Da fløtingen var på topp i [[1952]], da 14 millioner stokker gikk igjennom Glennetangen lense. | ||