49 952
redigeringer
→Glomma i Akershus: -
Ingen redigeringsforklaring |
(→Glomma i Akershus: -) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 68: | Linje 68: | ||
Ved [[Sørumsand]] ligger [[Bingsfossen|Bingsfoss]], som kalles en riktig perle i Glomma. Ved [[Fetsund]] går elva ut i innsjøen [[Øyeren]]. | Ved [[Sørumsand]] ligger [[Bingsfossen|Bingsfoss]], som kalles en riktig perle i Glomma. Ved [[Fetsund]] går elva ut i innsjøen [[Øyeren]]. | ||
{{thumb|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser.JPG|Situasjonsplan over Bingsfossen og Bingen Lenser ved Glomma.|Fra Pontoppidan, Erik: Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie, 1752.}} | |||
I det tidligere Akershus renner Glomma i følgende kommuner: | I det tidligere Akershus renner Glomma i følgende kommuner: | ||
| Linje 88: | Linje 88: | ||
Ved [[Sarpsborg]] ligger [[Sarpefossen]]. | Ved [[Sarpsborg]] ligger [[Sarpefossen]]. | ||
{{thumb|Glennetangen lense.jpg|[[Glennetangen lense]] da aktivitetene var på sitt høyeste, sett nordover med [[Varteig]] til høyre og [[Skiptvet]] til venstre.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Norsk Skogmuseum]]|1951}} | {{thumb|Glennetangen lense.jpg|[[Glennetangen lense]] da aktivitetene var på sitt høyeste, sett nordover med [[Varteig]] til høyre og [[Skiptvet]] til venstre.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Norsk Skogmuseum]]|1951}} | ||
Glomma deler seg i to løp, der det østre løpet går gjennom [[Sarpsborg]] og videre til [[Fredrikstad]]. Det vestre løpet går gjennom Mingevannet i Sarpsborg, Isnesfjorden til Visterflo. Løpet fra Isnesfjorden til Visterflo heter [[Ågårdselva]]. Like før Visterflo deler det vestre løpet seg i to, et «hovedløp» som går til Rolvsøysund, der det igjen møter Glommas østre løp, og et mindre sideløp som går via Skinnerflo i Råde og renner ut i Fredrikstad. | Glomma deler seg i to løp, der det østre løpet går gjennom [[Sarpsborg]] og videre til [[Fredrikstad]]. Det vestre løpet går gjennom Mingevannet i Sarpsborg, Isnesfjorden til Visterflo. Løpet fra Isnesfjorden til Visterflo heter [[Ågårdselva]]. Like før Visterflo deler det vestre løpet seg i to, et «hovedløp» som går til Rolvsøysund, der det igjen møter Glommas østre løp, og et mindre sideløp som går via [[Skinnerflo]] i Råde og renner ut i Fredrikstad. | ||
Industrien i [[Sarpsborg]] var i stor grad basert på [[vannkraft]] fra [[Sarpsfossen]], Nord-Europas mest vannrike foss, som i dag renner tvers igjennom byens sentrum. | Industrien i [[Sarpsborg]] var i stor grad basert på [[vannkraft]] fra [[Sarpsfossen]], Nord-Europas mest vannrike foss, som i dag renner tvers igjennom byens sentrum. | ||
| Linje 104: | Linje 104: | ||
==Bruken av elva== | ==Bruken av elva== | ||
{{thumb|Eidet tømmertunnel utløp.jpg|Fra utløpet av [[Eidet tømmertunnel]], med bronseplaten som har innskriften «Bygget i kong Haakon VIIs 1-3 regjeringsaar».|[[Gustav Larsen Sollem]]/[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1909-1920}} | {{thumb|Eidet tømmertunnel utløp.jpg|Fra utløpet av [[Eidet tømmertunnel]], med bronseplaten som har innskriften «Bygget i kong Haakon VIIs 1-3 regjeringsaar».|[[Gustav Larsen Sollem]]/[[Østfold fylkes billedarkiv]]|1909-1920}} | ||
{{thumb|Fredrikstad Sellebakk 191027.jpg|Sellebakk brygge i Fredrikstad med en av de karakteristiske gratisfergene i bakgrunnen til venstre.|[[Leif-Harald Ruud]]|2019}} | |||
Det har vært fløtet tømmer på Glomma i uminnelige tider. Fløtingen var på topp i [[1952]], da 14 millioner stokker gikk igjennom [[Glennetangen lense]]. Fløtingen opphørte ikke før i 1985. Ved Eidet ble det bygget en [[Eidet tømmertunnel|tømmertunnel]] for å lede tømmerstokker som hadde drevet inn i Vestvannet videre ned til [[Visterflo]]. | Det har vært fløtet tømmer på Glomma i uminnelige tider. Fløtingen var på topp i [[1952]], da 14 millioner stokker gikk igjennom [[Glennetangen lense]]. Fløtingen opphørte ikke før i 1985. Ved Eidet ble det bygget en [[Eidet tømmertunnel|tømmertunnel]] for å lede tømmerstokker som hadde drevet inn i Vestvannet videre ned til [[Visterflo]]. | ||