Gottfred Olaf Claffy: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Gottfred Olav Claffy Grini.png|Tegning av Claffy i [[Hirden|hirduniform]] mens han arbeidet i [[Grini fangeleir]].|Grøgaard i ''Griniboken'', bind I, side 171}}
{{thumb|Gottfred Olav Claffy Grini.png|Tegning av Claffy i [[Hirden|hirduniform]] mens han arbeidet i [[Grini fangeleir]].|Joachim Grøgaard i ''Griniboken'', bind I, side 171}}
'''[[Gottfred Olaf Claffy]]''' (født [[11. juli]] [[1913]] i [[Kristiania]], død [[12. mai]] [[1977]] i [[Oslo]]) arbeidet under [[andre verdenskrig]] for [[Sipo|det tyske sikkerhetspolitiet]] som sjåfør og tolk, hvor han blant annet hadde svært aktivt deltakende i tortur, blant annet i [[Grini fangeleir]] hvor han også var tolk, med noe omtrentelige oversettelser fra tysk til [[Pipervika|Vikamål]]. Han skal her ha vært svært upopulær, både blant de norske fangene og blant de tyske mannskapene.
'''[[Gottfred Olaf Claffy]]''' (født [[11. juli]] [[1913]] i [[Kristiania]], død [[12. mai]] [[1977]] i [[Oslo]]) arbeidet under [[andre verdenskrig]] for [[Sipo|det tyske sikkerhetspolitiet]] som sjåfør og tolk, hvor han blant annet hadde svært aktivt deltakende i tortur, blant annet i [[Grini fangeleir]] hvor han også var tolk, med noe omtrentelige oversettelser fra tysk til [[Pipervika|Vikamål]]. Han skal her ha vært svært upopulær, både blant de norske fangene og blant de tyske mannskapene.



Sideversjonen fra 2. sep. 2020 kl. 14:36

Tegning av Claffy i hirduniform mens han arbeidet i Grini fangeleir.
Foto: Joachim Grøgaard i Griniboken, bind I, side 171

Gottfred Olaf Claffy (født 11. juli 1913 i Kristiania, død 12. mai 1977 i Oslo) arbeidet under andre verdenskrig for det tyske sikkerhetspolitiet som sjåfør og tolk, hvor han blant annet hadde svært aktivt deltakende i tortur, blant annet i Grini fangeleir hvor han også var tolk, med noe omtrentelige oversettelser fra tysk til Vikamål. Han skal her ha vært svært upopulær, både blant de norske fangene og blant de tyske mannskapene.

Han ble for under rettsoppgjøret dømt for blant annet legembeskadigelse, mishandling og legembeskadigelse med særlig farlig redskap til døden 27. juni 1947, ved ny domfellelse ved Eidsivating lagmannsrett 26. mars 1949 dømt til livsvarig tvangsarbeid. Han startet soningen 18. mai 1949, og ble løslatt fra Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 2. april 1954.

Kilder