28 932
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Etter [[svartedauden]] opphørte den årlige handelsferden med Grønlandsknarren. Den siste norrøne biskopen døde i [[1378]], og Vesterbygd ser ut til å ha vært øde fra midten av 1300-tallet. Austerbygd holdt seg til rundt år [[1500]]. Et skip som la til i [[1540]] for å søke nødhavn fant ingen levende beboere, men et lik som ikke hadde blitt gravlagt. Årsaken til at samfunnet døde ut er uklare, men er antagelig en kombinasjon av flere faktorer som mangel på import av livsviktige forsyninger etter svartedauden, kamper med inuitter, hungersnød og sykdom. | Etter [[svartedauden]] opphørte den årlige handelsferden med Grønlandsknarren. Den siste norrøne biskopen døde i [[1378]], og Vesterbygd ser ut til å ha vært øde fra midten av 1300-tallet. Austerbygd holdt seg til rundt år [[1500]]. Et skip som la til i [[1540]] for å søke nødhavn fant ingen levende beboere, men et lik som ikke hadde blitt gravlagt. Årsaken til at samfunnet døde ut er uklare, men er antagelig en kombinasjon av flere faktorer som mangel på import av livsviktige forsyninger etter svartedauden, kamper med inuitter, hungersnød og sykdom. | ||
== Misjon og kolonisering == | |||
På 1500- og 1600-tallet levde inuittene alene på Grønland, og de europeerne som kom hit var i all hovedsak enten hvalfangere eller ekspedisjoner på leting etter Nordvestpassasjen. På 1700-tallet kom imidlertid danske og tyske misjonærer til øya, og grunnla misjonsstasjoner på vestkysten: Danskene grunnla Godthåb (Nuuk) i 1728, mens de tyske herrnhuterne grunnla Ny Herrnhut. Blant de viktigste danske misjonærene var det norske ekteparet [[Hans Egede]] og [[Gjertrud Rasch]], som kom hit i 1721. De forventet å finne etterkommere etter den norrøne bosetningen fra middelalderen, og fryktet at disse stadig var katolikker, men endte i stedet med å misjonere blant inuittene. Sønnene til ekteparet Egede, [[Niels Egede|Niels]] og [[Poul Egede]], vokste opp på Grønland, lærte seg grønlandsk, og sørget for å gi ut [[Det nye testamentet]] samt ei ordbok over språket i 1766. Rundt 1800 var nesten hele øyas befolkning kristnet. | |||
I 1776 opprettet Danmark [[Den Kongelige Grønlandske Handel]] (KGH), som hadde monopol på handel med Grønland. Med unntak av tida under [[napoleonskrigene]], da handelen var helt blokkert, gikk handelen med overskudd, og nesten hele befolkningen levde av fangst på 1800-tallet og solgte overskuddet til KGH. I 1862 fikk Grønland et veldig begrenset indre sjølstyre, men fortsatte lenge ennå å være underordnet Danmark. | |||
I løpet av 1800-tallet ble østkysten, nordkysten, og til en viss grad innlandsisen utforsket av ulike eventyrere, blant annet krysset Fridtjof Nansen og fem andre ekspedisjonsmedlemmer innlandsisen på ski under sin [[Fridtjof Nansens Grønlandsferd|Grønlandsferd]] i 1888. | |||
== Grønlandssaken == | == Grønlandssaken == | ||
| Linje 20: | Linje 27: | ||
Saken eskalerte ytterligere da en gruppe norske fangsmenn i juni 1931 okkuperte deler av Øst-Grønland, som de ga navnet Eirik Raudes land. Danmark brakte saken inn for internasjonale domstolen i Haag, hvor Norge tapte på alle punkter i 1933. Okkupasjonen ble deretter opphevet. | Saken eskalerte ytterligere da en gruppe norske fangsmenn i juni 1931 okkuperte deler av Øst-Grønland, som de ga navnet Eirik Raudes land. Danmark brakte saken inn for internasjonale domstolen i Haag, hvor Norge tapte på alle punkter i 1933. Okkupasjonen ble deretter opphevet. | ||
== Litteratur == | |||
* [https://snl.no/Gr%C3%B8nland Grønland] i ''Store norske leksikon''. | |||
[[Kategori:Grønland (øy)]] | [[Kategori:Grønland (øy)]] | ||