28 932
redigeringer
→Misjon og kolonisering
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Misjon og kolonisering == | == Misjon og kolonisering == | ||
{{thumb|No-nb bldsa 3b031.jpg|Inuittkvinner i folkedrakt i Nuuk i 1932.|K. Lynge/Nansensamlinga.}} | |||
På 1500- og 1600-tallet levde inuittene alene på Grønland, og de europeerne som kom hit var i all hovedsak enten hvalfangere eller ekspedisjoner på leting etter Nordvestpassasjen. På 1700-tallet kom imidlertid danske og tyske misjonærer til øya, og grunnla misjonsstasjoner på vestkysten: Danskene grunnla Godthåb (Nuuk) i 1728, mens de tyske herrnhuterne grunnla Ny Herrnhut. Blant de viktigste danske misjonærene var det norske ekteparet [[Hans Egede]] og [[Gjertrud Rasch]], som kom hit i 1721. De forventet å finne etterkommere etter den norrøne bosetningen fra middelalderen, og fryktet at disse stadig var katolikker, men endte i stedet med å misjonere blant inuittene. Sønnene til ekteparet Egede, [[Niels Egede|Niels]] og [[Poul Egede]], vokste opp på Grønland, lærte seg grønlandsk, og sørget for å gi ut [[Det nye testamentet]] samt ei ordbok over språket i 1766. Rundt 1800 var nesten hele øyas befolkning kristnet. | På 1500- og 1600-tallet levde inuittene alene på Grønland, og de europeerne som kom hit var i all hovedsak enten hvalfangere eller ekspedisjoner på leting etter Nordvestpassasjen. På 1700-tallet kom imidlertid danske og tyske misjonærer til øya, og grunnla misjonsstasjoner på vestkysten: Danskene grunnla Godthåb (Nuuk) i 1728, mens de tyske herrnhuterne grunnla Ny Herrnhut. Blant de viktigste danske misjonærene var det norske ekteparet [[Hans Egede]] og [[Gjertrud Rasch]], som kom hit i 1721. De forventet å finne etterkommere etter den norrøne bosetningen fra middelalderen, og fryktet at disse stadig var katolikker, men endte i stedet med å misjonere blant inuittene. Sønnene til ekteparet Egede, [[Niels Egede|Niels]] og [[Poul Egede]], vokste opp på Grønland, lærte seg grønlandsk, og sørget for å gi ut [[Det nye testamentet]] samt ei ordbok over språket i 1766. Rundt 1800 var nesten hele øyas befolkning kristnet. | ||