Grønnegata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 14: | Linje 14: | ||
!Historie | !Historie | ||
!Bilde | !Bilde | ||
|- | |||
|1 | |||
| | |||
|Bygård | |||
|Hjørnegård i fire etasjer mot [[Hegdehaugsveien]]. | |||
|[[Fil:Grønnegata 1 i Oslo.JPG|180px]] | |||
|- | |- | ||
|2 | |2 | ||
Linje 52: | Linje 58: | ||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* {{Oslo byleksikon 2000}} | * {{Oslo byleksikon 2000}} |
Sideversjonen fra 16. jan. 2022 kl. 17:39
Grønnegata i Homansbyen i Bydel Frogner i Oslo går fra Hegdehaugsveien til den gamle Soenerløkken og videre til Pilestredet, men blir brudt av løkkeeiendommen og er i realiteten to blindveier. Gata var opprinnelig en allé sørfra til løkka.
Navnet ble vedtatt i 1864, men opprinnelsen er uklar. Det kan ha sammenheng med vegetasjon ved alleen, med Grønnebergløkken, som lå i nærheten, eller det kan være en oppkalling.
- Den vestlige delen, sett fra Hegdehaugsveien.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Eiendommer
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | Bygård | Hjørnegård i fire etasjer mot Hegdehaugsveien. | ||
2 | 1859/1860 | Murvilla | Her lå en trevilla som tilhørte komponisten Ludvig Mathias Lindeman. Villaen brant i 1859, og kong Karl IV skal ha vært med i slukkingen. Etter brannen ble det oppført en murbygning på eiendommen. | |
8 | 1936 | Hybelhus | Gård i seks etasjer med 84 hybler, ark. Hjalmar S. Bakstad. | |
13 | 1936 | Hybelhus | Gård i fem etasjer med 62 ettroms leiligheter, ark. Fritz Jordan. | |
16 | 1896 | Bygård | Ooppført av eiendomsspekulant og malermester Jens Jacobsen Krogstie, arkitekt ukjent. Rikt dekorert fasade med muligens Fortuna, lykkens gudinne, eller Flora, blomstergudinnen; samt en romersk drapert mannsperson. | |
18 | 1890-åra | Bygård | Hjørnegård i tre etasjer, samt underetasje og påbygget loftesetasje mot Pilestredet | |
19 | 1840-åra | Byløkke | Hovedbygningen på Soenerløkken, idag kalt Lassonløkken. Her bodde regjeringsadvokat Christian Lasson med familie fra 1869. Kommunen kjøpte eiendommen til mødrehjem i 1920. |
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket