Grøslistua: Forskjell mellom sideversjoner

kategoriar og nok eit bilete ++
(utvidar)
(kategoriar og nok eit bilete ++)
Linje 2: Linje 2:
{{thumb|Stue fra Grøsli i Flesberg Norsk Folkemuseum 22.JPG|Grøslistua på Norsk Folkemuseum.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]] (2008).}}
{{thumb|Stue fra Grøsli i Flesberg Norsk Folkemuseum 22.JPG|Grøslistua på Norsk Folkemuseum.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]] (2008).}}
{{thumb|Stue fra Grøsli i Flesberg Norsk Folkemuseum 22 (3).JPG|Grøslistua var ei av dei fyrste peisestuene i [[Numedal]].|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]] (2008).}}
{{thumb|Stue fra Grøsli i Flesberg Norsk Folkemuseum 22 (3).JPG|Grøslistua var ei av dei fyrste peisestuene i [[Numedal]].|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]] (2008).}}
{{thumb|Stue fra Grøsli i Flesberg Norsk Folkemuseum 22 (2).JPG|Vogga og senga i stua. Panela øvst på senga skal opphavlig vera frå [[Flesberg stavkyrkje]].|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]] (2008).}}
'''[[Grøslistua på Norsk Folkemuseum]]''' er ei stue frå søre Grøsli i [[Flesberg kommune|Flesberg]]. Ho er ei treroms [[peisestue]], med forstue, stue og kove. Ho var ei av dei fyrste peisestuene i [[Numedal]].
'''[[Grøslistua på Norsk Folkemuseum]]''' er ei stue frå søre Grøsli i [[Flesberg kommune|Flesberg]]. Ho er ei treroms [[peisestue]], med forstue, stue og kove. Ho var ei av dei fyrste peisestuene i [[Numedal]].


Linje 18: Linje 19:
Da Grøslistua vart flytta til Norsk Folkemuseum kom etterkvart også det meste av interiøret som hadde vori i stua der ho stod.<ref>Stigum, 1957/1958, side 112.</ref> Det meste av dette er frå enten 1700-talet eller 1800-talet. I sjølve stua i dag står det ein skåpseksjon til høgre når ein kjem inn, der det midterste skåpet kan slåst ut til ei seng. Vidare mot sola finn ein høgsetet og eit kråskåp i hjørnet, eit langbord og ein langbenk, vidare ei golvklokke og ei vogge. I hjørnet diagonalt motsett for inngangsdøra står senga, og til venstre står eit par stolar og ei «skivju», som er eit bord som kan slåst opp til veggen når det ikkje er i bruk. I det siste hjørnet står peisen. Både peisen og sjølve storleiken på stua vitnar om kor rik Hallvard Grøsli var.
Da Grøslistua vart flytta til Norsk Folkemuseum kom etterkvart også det meste av interiøret som hadde vori i stua der ho stod.<ref>Stigum, 1957/1958, side 112.</ref> Det meste av dette er frå enten 1700-talet eller 1800-talet. I sjølve stua i dag står det ein skåpseksjon til høgre når ein kjem inn, der det midterste skåpet kan slåst ut til ei seng. Vidare mot sola finn ein høgsetet og eit kråskåp i hjørnet, eit langbord og ein langbenk, vidare ei golvklokke og ei vogge. I hjørnet diagonalt motsett for inngangsdøra står senga, og til venstre står eit par stolar og ei «skivju», som er eit bord som kan slåst opp til veggen når det ikkje er i bruk. I det siste hjørnet står peisen. Både peisen og sjølve storleiken på stua vitnar om kor rik Hallvard Grøsli var.


* Interiøret frå kyrkja
Interiøret omfattar nokre element som har komi frå [[Flesberg stavkyrkje]].


== Referansar ==
== Referansar ==
Linje 30: Linje 31:
* Hilmar Stigum. «Datering av hus i Numedal.» I ''By og Bygd XII'', Norsk Folkemuseums årbok 1957/1958.
* Hilmar Stigum. «Datering av hus i Numedal.» I ''By og Bygd XII'', Norsk Folkemuseums årbok 1957/1958.
* Sigurd Vinger. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021108083 ''Flesberg-boka : bustad og ætt'' - band 1]. Flesberg kommune, 1989.
* Sigurd Vinger. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021108083 ''Flesberg-boka : bustad og ætt'' - band 1]. Flesberg kommune, 1989.
[[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]
[[Kategori:Flesberg kommune]]
[[Kategori:Norsk Folkemuseum]]
28 932

redigeringer