Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
lenkefiks m.m.
Ingen redigeringsforklaring |
(lenkefiks m.m.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Karl Julius Olsen.JPG|Karl Julius Olsen|Ukjent}}'''[[Grøstad Dampsag og Høvleri]]''' ble etablert i 1888 av fabrikkeier og trelasthandler [[Karl Julius Olsen]] | <onlyinclude>{{thumb|Karl Julius Olsen.JPG|Karl Julius Olsen|Ukjent}}'''[[Grøstad dampsag og høvleri|Grøstad Dampsag og Høvleri]]''' ble etablert i 1888 av fabrikkeier og trelasthandler [[Karl Julius Olsen]] (1864-1934), bror av [[Thomas Fredrik Olsen|«Store Fred»]] fra rederidynastiet i [[Hvitsten]] i [[Vestby]]. | ||
{{thumb|Grøstad 1907.jpg|Sagbruksarbeidere i Vestby 1907|Ukjent}}Der Fred rettet sitt blikk mot havet rettet Karl sitt mot innlandet og mulighetene der. To sønner av den industrielle revolusjon. Karl kjøpte opp gårder i Vestby, bl.a [[Grøstad (Vestby)|Grøstad gård]] med tanke på trelasteksport. Det hadde vært eksportert trelast fra [[Oslofjorden]] siden vikingetiden (mastetømmer), men da jernbanen kom til Vestby i 1879 førte det til en voldsom oppblomstring av trelastvirksomhet.</onlyinclude> | {{thumb|Grøstad 1907.jpg|Sagbruksarbeidere i Vestby 1907|Ukjent}}Der Fred rettet sitt blikk mot havet, rettet Karl sitt mot innlandet og mulighetene der. To sønner av den industrielle revolusjon. Karl kjøpte opp gårder i Vestby, bl.a [[Grøstad (Vestby)|Grøstad gård]] med tanke på trelasteksport. Det hadde vært eksportert trelast fra [[Oslofjorden]] siden vikingetiden (mastetømmer), men da jernbanen kom til Vestby i 1879 førte det til en voldsom oppblomstring av trelastvirksomhet.</onlyinclude> | ||
Bøndene i distriktet kunne få sagd tømmerstokkene sine til plank for videre forsendelse med jernbanen til [[Kristiania]] (Oslo) eller [[Fredrikstad]]. Herfra ble planken skipet videre ut i verden. Til tider var det over femti mann i arbeid, også noen barnearbeidere (1907) Et slik foretak fører til mye annen aktivitet, så man kan nok med et visst belegg kalle ham «Vestby sentrums far». Bruket lå like ved jernbanestasjonen og hadde egen oppdemmet dam for vann til dampmaskinene Etter århundredeskiftet, rundt 1920, overtok diesel og elektrisitet driften av sagbruksmaskinene. | Bøndene i distriktet kunne få sagd tømmerstokkene sine til plank for videre forsendelse med jernbanen til [[Kristiania]] (Oslo) eller [[Fredrikstad]]. Herfra ble planken skipet videre ut i verden. Til tider var det over femti mann i arbeid, også noen barnearbeidere (1907) Et slik foretak fører til mye annen aktivitet, så man kan nok med et visst belegg kalle ham «Vestby sentrums far». Bruket lå like ved jernbanestasjonen og hadde egen oppdemmet dam for vann til dampmaskinene Etter århundredeskiftet, rundt 1920, overtok diesel og elektrisitet driften av sagbruksmaskinene. | ||