Grøva (Vefsn gnr. 21): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 38: Linje 38:
I [[1544]] ble Grøva i sin helhet solgt til [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]]. Handelen kjennes gjennom to samtidige brev, jf. [[skinnbrevene fra Grøva]], foruten et brev av [[1598]]. Det er mulig at Nils var i slekt med selgerne, men påviselige forbindelser kjennes ikke. For øvrig ser man at det såkalte sverdet fra Grøva («i suerd ffore i mark»), som Nils gav i betaling til Per Olsson, tilsynelatende kom tilbake til Grøva. En mulig forklaring er at Nils senere arvet sverdet fra Per, det vil si at Nils Persson var sønn av nevnte Per Olsson og søster nr. 1.
I [[1544]] ble Grøva i sin helhet solgt til [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]]. Handelen kjennes gjennom to samtidige brev, jf. [[skinnbrevene fra Grøva]], foruten et brev av [[1598]]. Det er mulig at Nils var i slekt med selgerne, men påviselige forbindelser kjennes ikke. For øvrig ser man at det såkalte sverdet fra Grøva («i suerd ffore i mark»), som Nils gav i betaling til Per Olsson, tilsynelatende kom tilbake til Grøva. En mulig forklaring er at Nils senere arvet sverdet fra Per, det vil si at Nils Persson var sønn av nevnte Per Olsson og søster nr. 1.


I betaling for Grøva gav Nils Persson blant annet et [[sverd]], jf. [[sverdet fra Grøva]]. Dette er et sverd av typen landsknektsverd, som var vanlig i første halvdel av [[1500-tallet]]. Sverdet som Nils hadde, hans bakgrunn i jordeiende slekter og ikke minst tiden han tilhørte (se blant annet [[slaget den 8. og 9. april 1537]]), gjør det mulig å tenke seg at Nils var [[landsknekt]] for [[Olav Engelbrektsson|erkebiskopen]] i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]]. Men dette er umulig å fastslå. Sverdet kunne også være [[arv]] fra en slektning eller noe som Nils rett og slett hadde kjøpt til pynt.
I betaling for Grøva gav Nils Persson blant annet et [[sverd]], jf. [[sverdet fra Grøva]]. Dette var et sverd av typen landsknektsverd, som var vanlig i første halvdel av [[1500-tallet]]. Sverdet som Nils hadde, hans bakgrunn i [[jordeier]]slekter og ikke minst hendelser i tiden som han tilhørte (se blant annet [[slaget den 8. og 9. april 1537]]), gjør det mulig å tenke seg at Nils var [[landsknekt]] for [[Olav Engelbrektsson|erkebiskopen]] i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]]. Men dette er umulig å fastslå. Sverdet kunne også være [[arv]] fra en slektning som var landsknekt eller noe som Nils rett og slett hadde kjøpt til pynt.


Nils Persson ble også eier av jord i [[Grøtan]] i [[Stod]], [[Trondheims len]]. Nils var antakelig gift med en datter av [[Arne på Grøtan|Arn på Grøtan]], som nevnes i [[tiendepengeskatten]] rundt [[1520]]. I tillegg til å arve jord som Arn på Grøtan hadde eiet, hadde Nils sønnen [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]], noe som taler for en slik forbindelse.
Nils Persson ble også eier av jord i [[Grøtan]] i [[Stod]], [[Trondheims len]]. Nils var antakelig gift med en datter av [[Arne på Grøtan|Arn på Grøtan]], som nevnes i [[tiendepengeskatten]] rundt [[1520]]. I tillegg til å arve jord som Arn på Grøtan hadde eiet, hadde Nils sønnen [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]], noe som taler for en slik forbindelse.