Grøva (Vefsn gnr. 21): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 16: Linje 16:
}}
}}


'''[[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]]''' er en [[gård]] i [[Vefsn kommune]], [[Nordland]]. Gården er blant de eldste i Vefsn. Den ble tatt i bruk i [[vikingetiden]], og var påfølgende i [[odel]]seie fra [[800-tallet]] til [[1897]]. Gårdens første kjente eiere var to søstre på [[1500-tallet]]. Grøva-folket hørte da til en jordeiende bondestand på midtre [[Helgeland]], herunder med interregionale familie- og sosiale relasjoner. Herunder ble en datter på gården gift med [[lagrettemann]] [[Hallvard i Levang|Hallvard]] i [[Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]] i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Deretter gikk gården i [[1544]] over til [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]] med etterkommere, herunder slekten [[Kruse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Nils var for øvrig eier av [[sverdet fra Grøva]]. Dette var av samme slag som datidens [[soldat]]er benyttet, og åpner for at Nils kan ha vært [[landsknekt]] for [[Olav Engelbrektsson|erkebiskopen]] i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]]. På denne tiden hadde Grøva ett [[bruk]], som var blant de største i Vefsn. Etter [[1567]] fant den første [[bruksdeling]]en på gården sted, og på [[1600-tallet]] var antallet brukere oppe i tre. Samtidig mistet Grøva-folket sitt lavadelige preg. Skikken med langreiste giftermål opphørte, og de blandet seg til slutt med alminnelige bønder.
'''[[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]]''' er en [[gård]] i [[Vefsn kommune]], [[Nordland]]. Gården er blant de eldste i Vefsn. Den ble tatt i bruk i [[vikingetiden]], og var påfølgende i [[odel]]seie fra [[800-tallet]] til [[1897]]. Gårdens første kjente eiere var to søstre på [[1500-tallet]]. Grøva-folket hørte da til en jordeiende bondestand på midtre [[Helgeland]], herunder med intraregionale familie- og sosiale relasjoner. Herunder ble en datter på gården gift med [[lagrettemann]] [[Hallvard i Levang|Hallvard]] i [[Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]] i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Deretter gikk gården i [[1544]] over til [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]] med etterkommere, herunder slekten [[Kruse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Nils var for øvrig eier av [[sverdet fra Grøva]]. Dette var av samme slag som datidens [[soldat]]er benyttet, og åpner for at Nils kan ha vært [[landsknekt]] for [[Olav Engelbrektsson|erkebiskopen]] i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]]. På denne tiden hadde Grøva ett [[bruk]], som var blant de største i Vefsn. Etter [[1567]] fant den første [[bruksdeling]]en på gården sted, og på [[1600-tallet]] var antallet brukere oppe i tre. Samtidig mistet Grøva-folket sitt lavadelige preg. Skikken med langreiste giftermål opphørte, og de blandet seg til slutt med alminnelige bønder.


== Eier- og slektsforhold ==
== Eier- og slektsforhold ==