7 538
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Grøvas nøyaktige alder er ukjent, men ''[[Vefsn bygdebok]]'' regner gården som litt yngre enn [[Aufles (Vefsn gnr. 20)|Aufles]], og tidfester den derfor til [[800-tallet]].<ref>Skorpen 2012:392.</ref> I motsetning til nabogårder som Aufles, [[Kjærstad (Vefsn gnr. 18)|Kjærstad]] og [[Kvalfors (Vefsn gnr. 22)|Kvalfors]], som i [[tidlig middelalder]] mistet sin selvstendighet, var Grøva fremdeles i [[odel]]seie ved inngangen til [[tidlig nytid]]. Dette kan bety at Grøva hadde eiere som var i stand til å forsvare gården. Av samme grunn er Grøva ukjent i middelalderske kilder, for som slektseiet gård finnes Grøva hverken i kirkens [[jordebøker]] eller i kongens. | Grøvas nøyaktige alder er ukjent, men ''[[Vefsn bygdebok]]'' regner gården som litt yngre enn [[Aufles (Vefsn gnr. 20)|Aufles]], og tidfester den derfor til [[800-tallet]].<ref>Skorpen 2012:392.</ref> I motsetning til nabogårder som Aufles, [[Kjærstad (Vefsn gnr. 18)|Kjærstad]] og [[Kvalfors (Vefsn gnr. 22)|Kvalfors]], som i [[tidlig middelalder]] mistet sin selvstendighet, var Grøva fremdeles i [[odel]]seie ved inngangen til [[tidlig nytid]]. Dette kan bety at Grøva hadde eiere som var i stand til å forsvare gården. Av samme grunn er Grøva ukjent i middelalderske kilder, for som slektseiet gård finnes Grøva hverken i kirkens [[jordebøker]] eller i kongens. | ||
Grøva var også en av få gårder i Vefsn som hadde uavbrutt drift under ødetiden etter [[1350]]. Et av flere [[sagn]] forteller at det etter [[Svartedøden]] bare røk fra | Grøva var også en av få gårder i Vefsn som hadde uavbrutt drift under ødetiden etter [[1350]]. Et av flere [[sagn]] forteller at det etter [[Svartedøden]] bare røk fra takpipen på tre gårder: det var Grøva, [[Drevland (Vefsn gnr. 196)|Drevland]] og [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)|Hundåla]].<ref>Jakobsen 1922:45.</ref> Det skal være usagt om ''[[Nordlands Trompet]]'' ([[1700-årene]]) bygger på sagnet eller motsatt, men hos [[Petter Dass]] heter det seg følgende. | ||
: Man mener Almuens Mangfoldighed før | : Man mener Almuens Mangfoldighed før | ||
| Linje 55: | Linje 55: | ||
Det var bare fem-seks odelsgårder i Vefsn, og vanligvis hadde eierne også jord i andre gårder. Folket på Grøva hadde jordstykker i gårder som man ikke kjenner navnet på. Folket i Hundåla hadde trolig jordstykker i [[Nyland (gnr. 69)|Nyland]] og i [[Kjærstad (Leirfjord gnr. 72)|Kjærstad]] i Leirfjord.<ref>Skorpen 2012:106.</ref> På samme måte hadde folket på Drevland jordstykker i Rynes.<ref>Skorpen 2014:317.</ref> Dette strøgodset som mang en odelsbonde hadde i tillegg til egen gård, tyder på innbyrdes gifte fra gammelt av blant jordeierslekter. Men strøgodset indikerer også eksistensen av en fordums jordsamling som på 1500-tallet var blitt så oppdelt at det bare var [[teig]]er tilbake på hver arving, for når en odelsbonde i tillegg til egen gård har jordteiger i både to og tre andre gårder, må dette helst stamme fra noe større. Det er rimelig å tenke seg at flere av jordeierslektene i Vefsn var etterkommere av områdets adel, det være seg Håkon [[kannik]] og Peter Niklasson, som på [[1400-tallet]] var jordeiere i Vefsn,<ref>Jørgensen 1997.</ref> eller [[1300-tallet]]s [[Rågjerd på Drøvland]], som etter sagnet skal ha eiet all jord i [[Drevja]], og som var så mektig at [[Ivar Aasen]] fem hundre år senere kunne nedtegne sagn om henne.<ref>Svare & Bakke 1973:103.</ref> | Det var bare fem-seks odelsgårder i Vefsn, og vanligvis hadde eierne også jord i andre gårder. Folket på Grøva hadde jordstykker i gårder som man ikke kjenner navnet på. Folket i Hundåla hadde trolig jordstykker i [[Nyland (gnr. 69)|Nyland]] og i [[Kjærstad (Leirfjord gnr. 72)|Kjærstad]] i Leirfjord.<ref>Skorpen 2012:106.</ref> På samme måte hadde folket på Drevland jordstykker i Rynes.<ref>Skorpen 2014:317.</ref> Dette strøgodset som mang en odelsbonde hadde i tillegg til egen gård, tyder på innbyrdes gifte fra gammelt av blant jordeierslekter. Men strøgodset indikerer også eksistensen av en fordums jordsamling som på 1500-tallet var blitt så oppdelt at det bare var [[teig]]er tilbake på hver arving, for når en odelsbonde i tillegg til egen gård har jordteiger i både to og tre andre gårder, må dette helst stamme fra noe større. Det er rimelig å tenke seg at flere av jordeierslektene i Vefsn var etterkommere av områdets adel, det være seg Håkon [[kannik]] og Peter Niklasson, som på [[1400-tallet]] var jordeiere i Vefsn,<ref>Jørgensen 1997.</ref> eller [[1300-tallet]]s [[Rågjerd på Drøvland]], som etter sagnet skal ha eiet all jord i [[Drevja]], og som var så mektig at [[Ivar Aasen]] fem hundre år senere kunne nedtegne sagn om henne.<ref>Svare & Bakke 1973:103.</ref> | ||
[[Alf Kiil]] har påpekt at det i [[senmiddelalderen]] fantes en | [[Alf Kiil]] har påpekt at det i [[senmiddelalderen]] fantes en «samfunnsklasse som på det lokale plan dannet en slags lavadel eller bondeadel[,] men uten adelige friheter».<ref>Kiil 1993:25.</ref> – I det halvmørke som Nord-Norges historie befinner seg i på 1400- og 1500-tallet, skimter vi likevel her og der spor av den knapestand som spilte en rolle i landsdelens økonomiske liv. Vi støter på slektsnavn av lavadelig karakter. Enkelte odelsgårder synes å ha vært hjemsted for slike slekter, skriver Kiil videre. Opphavet til folket på Grøva er for ordens skyld ukjent. Det eneste som er trygt å anta, er at de var kommet ovenfra – ikke nedenfra – i samfunnet. | ||
=== Nils Persson blir eneeier === | === Nils Persson blir eneeier === | ||