Grøva (Vefsn gnr. 21): Forskjell mellom sideversjoner

På [[1500-tallet]] hørte Grøva til to søstre som synes å ha arvet gården etter en barnløs bror. Dette var [[odel]]sjord, så søstrene på Grøva kunne trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid. Den ene av søstrene var gift med [[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]], som man ikke vet mye om, men som vel var jevnbyrdig med sin kone. Den andre var gift med Sjur, som hun hadde sønnene Ole Sjursson, Lars Sjursson, Per Sjursson sammen med, foruten en datter som ble gift med jordeierbonde og [[lagrettemann]] [[Hallvard i Levang|Hallvard Arnsson]] i [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]].<ref>Skorpen 2012:401, jf. Svare & Edvardsen 1974:378; Jenssen 1996:220.</ref>

                                             |

                             _______________|_______________

                             |                              |

  [[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]] --- g.m. --- søster 1                        søster 2 --- g.m. --- Sjur

Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale [[gods]]eiere, har [[Asgaut Steinnes]] regnet seg frem til.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] og i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i [[Vefsnfjorden]], herunder [[bonde]]slektene på [[Rynes (Vefsn gnr. 118)|Rynes]], [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)|Hundåla]] og [[Drevland (Vefsn gnr. 196)|Drevland]] i Vefsn, bondeslekten på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]] i Leirfjord, [[lavadel]]sslekten på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] og ikke minst [[setesvein]]- og lavadelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i Alstahaug.<ref>Kiil 1993:110; Jakobsen 1922:52.</ref> Som nevnt var en datter på Grøva gift med jordeier Hallvard Arnsson i Levang, som ut fra navn, tid og sted kan ha vært etterkommer av slekten Kusse.

{{Thumb|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png|[[Sverdet fra Grøva]]}}

I betaling for Grøva gav Nils Persson blant annet et [[sverd]], jf. [[sverdet fra Grøva]]. Dette var av typen landsknektsverd, som var vanlig i første halvdel av [[1500-tallet]]. Sverdet som Nils hadde, hans bakgrunn i jordeiende slekter og ikke minst hendelser i tiden som han tilhørte (se blant annet [[slaget den 8. og 9. april 1537]]), gjør det mulig å tenke seg at Nils var tidligere [[landsknekt]] for [[Olav Engelbrektsson|erkebiskopen]] i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]]. Men dette er umulig å fastslå. Sverdet kunne også være [[arv]] fra en slektning som var landsknekt eller noe som Nils rett og slett hadde kjøpt til pynt.

Nils Persson ble også eier av jord i [[Grøtan]] i [[Stod]], [[Trondheims len]]. Nils var antakelig gift med en datter av [[Arne på Grøtan|Arn på Grøtan]], som nevnes i [[tiendepengeskatten]] rundt [[1520]]. I tillegg til å arve jord som Arn på Grøtan hadde eiet, hadde Nils sønnen [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]], noe som taler for en slik forbindelse.

I tillegg til sønnen Arn Nilsson hadde Nils Persson en datter som ble gift inn i slekten Kruse på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Det er usikkert om det dreier seg om [[lavadel]]sslekten [[Kusse]] på Sandnes eller om [[borger]]slekten [[Kruse]] på Sandnes. Grøva ble etter [[1560-årene]] delt i to ved at dagens bruk nr. 1 ([[Trøa (Vefsn gnr. 21/1)|Trøa]]), som utgjorde en tredjedel av gården, ble utskilt fra dagens bruk nr. 4 ([[Inngarden (Vefsn gnr. 21/4)|Inngarden]]) som [[søsterlodd]] til Nils Perssons datter.<ref>Skorpen 2012:401.</ref> På [[1600-tallet]] var slekten Kruse dermed kommet i besittelse av 1 [[pund]] og 12 [[mark]] i Grøva. I et skjøte av [[1646]] skrev Hans Hansson [Kruse] at denne jorden var «min Odel og Arffuelig Andpartt, som mig med mine Søschindt Arfuellig i Bemeltte Greffue tilfalden ehr».<ref>Skorpen 2012:400.</ref> Han var dermed dattersønn av Nils Persson.<!-->Mens ''Vefsn bygdebok'' skriver at jorden kanskje har tilfalt slekten Kruse gjennom en datter av Arn Nilsson,<ref>Skorpen 2012:411.</ref><ref>Bemerkning: ''Vefsn bygdebok'' går i alminnelighet ikke dypt inn i slektsforhold.</ref> er dette vanskelig, for med to brødre ville en datter av Arn Nilsson neppe motta 1 pund og 12 mark som søsterlodd av 2 pund 24 mark.<!-->

                   |

     _______________|_______________

   |                              |

  [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]]                    NN Nilsd. --- g.m. --- Hans Kruse

                                   |

                                   |

Gamle Ole Arnsson på bruk nr. 3 hadde dette tilnavnet for å ikke forveksles med unge [[Ole Arnsson (f. om. 1590)|Ole Arnsson]] på bruk nr. 4. Forbindelsen mellom dem er ikke påvist. ''[[Vefsn bygdebok]]'' finner det mindre sannsynlig at de var brødre.<ref>Skorpen 2012:411.</ref> Blant annet var gamle Ole en generasjon eldre enn unge Ole: de døde henholdsvis omkring [[1647]] og [[1673]], noe som vesentlig svekker muligheten for søskenskap. En annen mulighet, som ikke finnes i noen fagbok, er at en hypotetisk person av navn Arn Arnsson var bror til Nils og gamle Ole Arnsson og far til unge Ole Arnsson. Dette betyr da at gamle Ole og unge Ole var onkel og nevø. Til tross for sin geografiske distanse til Vefsn kjente Hans Hansson [Kruse] på Sandnes åpenbart til dette forholdet, og sørget derfor i sitt salgsbrev av [[1646]] å understreke at kjøperen var unge Ole Arnsson – ikke gamle.<ref>Skorpen 2012:400.</ref> Med slik nær kjennskap til slektsforholdene på Grøva var Hans Hansson rimeligvis i slekt med begge.

                   |              |              |

                   |              |              |

[[Kategori:Garder]]

[[Kategori:Vefsn kommune]]