Skribenter
52 110
redigeringer
→Dampskipsruter: lenker og smårusk
m (→Dampskipsruter: lenke) |
(→Dampskipsruter: lenker og smårusk) |
||
| Linje 112: | Linje 112: | ||
[[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige|De første dampskipsruter i Norge]] startet som kjent med «Constitutionen» og «Prinds Carl» i [[1827]]. Når det ble opprettet faste ruter på Grasholman vet vi egentlig ikke, men det ble etablert rute mellom [[Trondheim]] og [[Hammerfest]] fra [[1838]], med D/S «Prinds Gustav». Denne post- og passasjerruten gikk da ca hver tredje uke. | [[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige|De første dampskipsruter i Norge]] startet som kjent med «Constitutionen» og «Prinds Carl» i [[1827]]. Når det ble opprettet faste ruter på Grasholman vet vi egentlig ikke, men det ble etablert rute mellom [[Trondheim]] og [[Hammerfest]] fra [[1838]], med D/S «Prinds Gustav». Denne post- og passasjerruten gikk da ca hver tredje uke. | ||
Den første ordinære dampskipsruten med anløp på Grasholman fant vi i annonsen som den bergenske «dampskibsexpeditør» C.A. Gundersen rykket inn i Tromsø Stiftstidende 16. juli 1876. Det var da opprettet en «Hurtigroute» med skipene «Michael Krohn» og «Præsident Christie» mellom Bergen - Hammerfest, der «Begge Skibe ere overbyggede og forsynede med Komfortable Saloner og Kabinetter». Turen fra Bergen til Tromsø tok 5 1/2 døgn. Men | Den første ordinære dampskipsruten med anløp på Grasholman fant vi i annonsen som den bergenske «dampskibsexpeditør» C.A. Gundersen rykket inn i Tromsø Stiftstidende 16. juli 1876. Det var da opprettet en «Hurtigroute» med skipene «Michael Krohn» og «Præsident Christie» mellom Bergen - Hammerfest, der «Begge Skibe ere overbyggede og forsynede med Komfortable Saloner og Kabinetter». Turen fra Bergen til Tromsø tok 5 1/2 døgn. Men dampskipsanløp på Grasholman må det ha vært tidligere enn 1876. Først fordi Theodor Bergmann Holst fikk både handels- og gjestgiverbevilling fra våren 1859. Og i en annonse i Bergens Tidende fra mandag 27. mai 1872 framgår det at Bergenske Dampskibsselskabs D/S «Finmarken» anløp både [[Sandtorg|Sandtorv]] og [[Harstadhamn|Harstadhavn]] før det fortsatte til Tromsø. - Og dessuten står det at skipet også anløper andre steder, når kaptein eller rederi var gjort oppmerksomme på at passasjerer eller gods «ønskedes befordret». | ||
I [[Morgenbladet]] 31. juli 1864 står en annonse fra [[Jens Meinich]] i [[Christiania]] der vi blant annet ser at Bergenskes «Finmarken» skulle «afgaa fra Throndhjem» videre nordover til Hammerfest 10. august. Denne ruten gikk ukentlig med siste avgang satt til 30.november fra Bergen. Men i en ny annonse fra 8. desember, står det at innskriving av passasjerer og gods foregår påfølgende torsdag og lørdag. - Skipet ble mer enn 14 dager forsinket på sin siste «høsttur» nordover det året. | I [[Morgenbladet]] 31. juli 1864 står en annonse fra [[Jens Meinich]] i [[Christiania]] der vi blant annet ser at Bergenskes «Finmarken» skulle «afgaa fra Throndhjem» videre nordover til Hammerfest 10. august. Denne ruten gikk ukentlig med siste avgang satt til 30.november fra Bergen. Men i en ny annonse fra 8. desember, står det at innskriving av passasjerer og gods foregår påfølgende torsdag og lørdag. - Skipet ble mer enn 14 dager forsinket på sin siste «høsttur» nordover det året. | ||
I avisa [[Bergens Adressecontoirs Efterretninger]] fra 2. september 1864 ser vi og at Finmarken også tok post med til «Nordland, Tromsø og Hammerfest». | I avisa [[Bergens Adressecontoirs Efterretninger]] fra 2. september 1864 ser vi og at Finmarken også tok post med til «Nordland, Tromsø og Hammerfest». | ||
I 1883 finner vi imidlertid at tre dampskip passerte ukentlig gjennom Trondenes herred hver vei. Disse hadde betegnelsene Krohn-skib, Kristiania-skib og Hamborger-skib. Disse rutene anløp både Grasholman og Harstad. I tillegg var det flere dampskip fra andre selskaper som også anløp sentrale handelssteder langs leia; [[Magnar Pettersen]] nevner blant mye annet disse i sin hovedoppgave i historie: «Hægholmen», «Skandia», «Lindesnæs», «Nordkap» og «Mandal» tilhørende [[Tvedestrands Dampskipsselskap]] som | I 1883 finner vi imidlertid at tre dampskip passerte ukentlig gjennom Trondenes herred hver vei. Disse hadde betegnelsene Krohn-skib, Kristiania-skib og Hamborger-skib. Disse rutene anløp både Grasholman og Harstad. I tillegg var det flere dampskip fra andre selskaper som også anløp sentrale handelssteder langs leia; [[Magnar Pettersen]] nevner blant mye annet disse i sin hovedoppgave i historie: «Hægholmen», «Skandia», «Lindesnæs», «Nordkap» og «Mandal» tilhørende [[Tvedestrands Dampskipsselskap]] som gikk i ukentlig rute mellom Kristiania og [[Vardø]]. | ||
=== Lokalruter === | === Lokalruter === | ||
Fra lokalavisene er det mye interessant å finne, også vedkommende kommunikasjonene fram mot slutten av det 19.århundre. [[ | Fra lokalavisene er det mye interessant å finne, også vedkommende kommunikasjonene fram mot slutten av det 19.århundre. [[Troms Fylkes Dampskipsselskap|Tromsø Amts Dampskibsselskab]] ble stiftet i [[1866]] og fikk kontrahert skip etter hvert som utviklingen skred frem. | ||
I 1875 gikk D/S «Tromsø» i rutetrafikk på Kvæfjord, Berg, Nikkeby og Bjarkøy - for å nevne noen. «Tromsø» rederiets første skip, ble sjøsatt 18. april [[1867]] som byggenummer 154 hos og overlevert rederiet noen tid seinere fra K. Mitchell & Co i Newcastle. Ser vi på rute nr. 2 - kunngjort i [[Tromsø Stiftstidende]] 17. desember [[1874]] viser den at når hun gikk fra [[Tromsø]] fredag kl 1600 var hun ved Græsholmen seint lørdags kveld, etter å ha vært innom [[Straumsbukta|Strømsbugt]], [[Molnes|Molsnæs]] og [[Rossfjord|Rogsfjord]], [[Løgvig]], [[Gibostad]], [[Kløven]], [[Sørreisa|Reisen]], [[Vangsvik|Vangsvig]], [[Tranøy|Tranø]], [[Eidet]], [[Kastneshamn|Kastnæshavn]], [[Sjøvegan|Søveien]], [[Lavangsnes]], [[Hamnvik|Havnvik]] og [[Tovik]] før hun la til ved Grasholman. Derfra gikk hun blant annet til Harstad og [[Bjarkøy]] for å returnere via [[Kalfarnes|Kalfarnæs]] og samme rute tilbake til Tromsø. | I 1875 gikk D/S «Tromsø» i rutetrafikk på Kvæfjord, Berg, Nikkeby og Bjarkøy - for å nevne noen. «Tromsø» rederiets første skip, ble sjøsatt 18. april [[1867]] som byggenummer 154 hos og overlevert rederiet noen tid seinere fra K. Mitchell & Co i Newcastle. Ser vi på rute nr. 2 - kunngjort i [[Tromsø Stiftstidende]] 17. desember [[1874]] viser den at når hun gikk fra [[Tromsø]] fredag kl 1600 var hun ved Græsholmen seint lørdags kveld, etter å ha vært innom [[Straumsbukta|Strømsbugt]], [[Molnes|Molsnæs]] og [[Rossfjord|Rogsfjord]], [[Løgvig]], [[Gibostad]], [[Kløven]], [[Sørreisa|Reisen]], [[Vangsvik|Vangsvig]], [[Tranøy|Tranø]], [[Eidet]], [[Kastneshamn|Kastnæshavn]], [[Sjøvegan|Søveien]], [[Lavangsnes]], [[Hamnvik|Havnvik]] og [[Tovik]] før hun la til ved Grasholman. Derfra gikk hun blant annet til Harstad og [[Bjarkøy]] for å returnere via [[Kalfarnes|Kalfarnæs]] og samme rute tilbake til Tromsø. | ||
«Tromsø» ble ombygd i [[1871]], og da sertifisert for å ta med 200 passasjerer, der neppe alle fikk plass under dekk. Hun var 96 fot lang og 16,5 fot bred og var utstyrt med en dampmaskin som ytte 20 nominelle hestekrefter. | «Tromsø» ble ombygd i [[1871]], og ble da sertifisert for å ta med 200 passasjerer, der neppe alle fikk plass under dekk. Hun var 96 fot lang og 16,5 fot bred og var utstyrt med en dampmaskin som ytte 20 nominelle hestekrefter. | ||
Denne «Fjordrutetrafikken» fortsatte fram til vår tid. Grasholman ble beholdt på rutetabellene vi ser både i 1877 og 1878 og til fram på 1900-tallet. | Denne «Fjordrutetrafikken» fortsatte fram til vår tid. Grasholman ble beholdt på rutetabellene vi ser både i 1877 og 1878 og til fram på 1900-tallet. | ||
Mer lokalt fikk Rikard Kaarbø på vegne av et interessentselskap kontrahert D/S «Harstad» på Trondhjems mekaniske Værksted, og som i følge Tromsø Amtstidende 29. mars 1889 ankom Harstad onsdag 27. mars [[1889]]. Dette var et skip beregnet for å gjøre tjeneste både som passasjer, laste- og slepebåt. Denne, sammen med de nyere anskaffelser, som D/S «Haalogaland» og D/S «Asbjørn Selsbane», fikk stor betydning for trafikken lokalt på fjordene i regionen, og der Grasholman var et av de mer faste anløpssteder. | Mer lokalt fikk Rikard Kaarbø på vegne av et interessentselskap kontrahert D/S «Harstad» på [[Trondhjems mekaniske Værksted]], og som i følge Tromsø Amtstidende 29. mars 1889 ankom Harstad onsdag 27. mars [[1889]]. Dette var et skip beregnet for å gjøre tjeneste både som passasjer, laste- og slepebåt. Denne, sammen med de nyere anskaffelser, som D/S «Haalogaland» og D/S «Asbjørn Selsbane», fikk stor betydning for trafikken lokalt på fjordene i regionen, og der Grasholman altså var et av de mer faste anløpssteder. | ||
== Landverts kommunikasjoner == | == Landverts kommunikasjoner == | ||