Skribenter
52 110
redigeringer
→Et betydelig handelssted: Litt om Holstene her og der.
m (→En ny Holst kom så..: Korrigert navn og litt mer om innviklede slektsforhold.) |
(→Et betydelig handelssted: Litt om Holstene her og der.) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Et betydelig handelssted == | == Et betydelig handelssted == | ||
[[Theodor Bergmann Holst]], født i [[Inderøy]] i [[1808]]) var sønn av Theodorus Bergmann Holst som var født på [[Røros]]. Theodor fra Røros var sannsynligvis sønn av en «bergmann» som flyttet til Inderøy der sønnen vokste opp og ble gift i [[Sakshaug kirke]]. Theodor f. 1808 kom nordover i [[1853]] og så | [[Theodor Bergmann Holst]], født i [[Inderøy]] i [[1808]]) var sønn av Theodorus Bergmann Holst som var født på [[Røros]]. Theodor fra Røros var sannsynligvis sønn av en «bergmann» som flyttet til Inderøy der sønnen vokste opp og ble gift i [[Sakshaug kirke]]. Theodor f. 1808 kom nordover i [[1853]] og i følge Trygve Lysaker i bygdeboka for Trondenes, så var det han som «oppdaget» stedet. Nå kan det like gjerne ha vært Paul Irgens Holst på Lavangsnes som tipset ham om holmene i Tjeldsundet, slik at han da kan ha vært nordover og sett på forholdene før han reiste. Han kom med kone; Jokumine Johansdatter, som var jordmor og to sønner og kjøpte holmene av oppsitterne i Fauskevåg for 140 spesiedaler da Græsholmen ble utskilt som eget bruk 16. august 1853. Seinere ble bruket gitt gårdsnr. 37. | ||
Holst hadde ankommet Græsholmen samtidig med at en annen skipper; [[Theodor Norman]] kom til Røkenes. De skal begge ha vært lokket hit på grunn av uvirksomhet ved handelsstedene i regionen, som blant annet skyldtes krimkrigens innvirkning på handelen, ved at russelodjene uteble og innføringen av strengere forordninger med brennevinshandelen. Da loven som skulle frigjøre handelen på bygda kom i 1857 ble dette en inspirasjon for det [[Trygve Lysaker]] kaller de trondhjemske handelsskippere som til da hadde drevet sin noe på-kanten-av-loven-virksomhet i distriktet. | Holst hadde ankommet Græsholmen samtidig med at en annen skipper; [[Theodor Norman]] kom til Røkenes. De skal begge ha vært lokket hit på grunn av uvirksomhet ved handelsstedene i regionen, som blant annet skyldtes krimkrigens innvirkning på handelen, ved at russelodjene uteble og innføringen av strengere forordninger med brennevinshandelen. Da loven som skulle frigjøre handelen på bygda kom i 1857 ble dette en inspirasjon for det [[Trygve Lysaker]] kaller de trondhjemske handelsskippere som til da hadde drevet sin noe på-kanten-av-loven-virksomhet i distriktet. | ||