Grasholman (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

== Et betydelig handelssted ==

Holst hadde ankommet Græsholmen samtidig med at en annen skipper; [[Theodor Norman]] kom til Røkenes. De skal begge ha vært lokket hit på grunn av uvirksomhet ved handelsstedene i regionen, som blant annet skyldtes krimkrigens innvirkning på handelen, ved at russelodjene uteble og innføringen av strengere forordninger med brennevinshandelen. Da loven som skulle frigjøre handelen på bygda kom i 1857 ble dette en inspirasjon for det [[Trygve Lysaker]] kaller de trondhjemske handelsskippere som til da hadde drevet sin noe på-kanten-av-loven-virksomhet i distriktet.   

== En ny Holst kom så.. ==

I salgsannonsen i [[Tromsø Stiftstidende]] for 23. november [[1873]] forteller eieren at stedet har en god fartøy- og båthavn, og at det er en skjelden god tørreplass for klippfisk. Husene besto av et tre-etasjes nytt pakkhus med «boutik» og kontor i øvre hjørne. Et to-etasjers våningshus, en borgstue, et nytt arbeidshus med klesrulle og tørkeloft og et ny-tømret fjøs med stall og høylåve. Alt brannassurert for 4450 spesiedaler. Men like viktig var nok informasjonen om at gårdens avling kunne fø fire kyr og en hest.

== En ny trønder kom så.. ==

26. mai 1874 ble kjøpekontrakten mellom Holst Giæver og Kavli undertegnet. Det var en særs driftig og handlekraftig mann som da overtok handelsstedet. Etter kort tid fikk stedet poståpneri, som vi ser av regnskapene gjengitt i «Storthingsforbandlingerne» ble avlønnet med 72 kroner per år. Han besørget også at både «Hamborgeren» og de andre kystruteskipene fikk tilnærmet regulære anløp her. Kavli gjorde Grasholman til det travleste handelsstedet i [[Trondenes kommune]]. Han førte all slags varer, bygde bakeri for salg, anla trandamperi, og fikk tre bødkere til holmen for derved å sikre tilgangen på tønner for salting og utførsel av sild. En tid hadde han også et båtbyggeri igang som bygde listerbåter - som nå begynte å vinne innpass også nordpå; blant annet på grunn av sneseilet som gjorde den mer manøvreringsdyktig til kryssing når man skulle heimover. På bergene ble det tørket fisk som ble ført ut av landet på egne fartøyer.<br />

18. juli 1886 sto dødsannonsen for Oluf Kavli i Tromsø Stiftstidende; han døde 14. juli 1886 på «Laurvigs Bad» ([[Farris-badet]] i [[Larvik]]). Flere annonser med signaturen O. Kavli hvor både en «Jagtgaleas», salt, tønner og tønneband, samt tørr bjørkeved og never ble frembudt for salg, følger likevel langt ut i 1887, da det også som en avslutning bydes ut aksjer i Tromsø Amts Dampskibsselskab. Dette indikerer at kona drev virksomheten i det livskraftige firmaet videre.

5. juni 1887 annonserer [[Knud Johnsen]] som da bodde på Græsholmen at «Landhandlerstedet Græsholmen» var til salgs. Stedet var etter ordlyden i annonsen et «bekjendt godt Handelssted med Postaabneri og Dampskibsexpedition, bekvemt beliggende for Sild & Fiskeexpeditioner, samt Notbedrift, har stor Tørreplads for Klipfisk, er godt bebygget og i god Stand, har Jordbrug hvorpaa kan fødes 8 kreaturer, er billigt, og på læmpelige vilkaar til salgs». Samme dag ble også galeasen og begge notbrukene som hadde tilhørt Kavli annonsert til salgs av den samme Knud Johnsen.

I avisene først i november [[1894]] kom en ny opplysning fra Fyrdirektøren. Da gjaldt det både Græsholmen Fyrlampe og Harstad Fyrlampe som nå hadde fått regulert lysretningene mot og fra hverandre. For lampa på Grasholman mot [[Rogla]] og [[Lille-Rogla]] og østenfor søndre Leikvikholmgrund - rødt fri vestenom Rollnesbuen til fri sør om Rollnesholmen.

== Krydderurter i Gressholmen-hage ==

Pimpinella Anisum som er latin for den for oss bedre kjente krydderplante Anis, vokste i hagen som handelsmannen og hans frue hadde i tilknytning til «Handelsstedet Græsholmen». Vi må bruke såpass vag beskrivelse, for vi vet ikke eksakt hvem av handelsmennene som kan ha anlagt hagen. Vi finner omtalen av anisplanten så vel som koriander (Coriandrum Sativum) i boka med den fengende tittel ''Viridarium Norvegicum: Norges Væxtrige; Et Bidrag Til Nord-Europas Natur- Og Cultur-Historie'', Bind 2 av [[Frederik Christian Schübeler]], som ga den ut i 1888. Schübeler er en av dem som har hatt størst betydning for utviklingen av hagebruket i [[Nord-Norge]]. Han var professor i botanikk ved [[Botanisk Hage]] på [[Tøyen]] i Christiania fra 1866 til sin død. Hans appell til det norske landbruket var «Dyrk verdifullere vekster». Og han ønsket at hver eneste gård i landet skulle få sin hage. Han skrev flere bøker, både av praktisk og vitenskapelig art, men også avisartikler. Han arrangerte utstillinger og sendte frø rundt til forsøk til en rekke kontakter i hele landet. Nå vet vi også at noen av hans frø fikk kjenne på den kalkholdige jorda på Gressholman. I boka forteller Schübeler om anis-planten at «Det nordligste Sted hvorfra jeg har faaet Modent frø, er fra Græsholmen 68° 40′ i Throndenes Prestegjeld i Tromsø Amt». Korianderen er han noe mer beskjeden i omtalen av hva gjelder Gressholman, men også den har sitt nordligste modningssted for frøene her.

Likevel holdt Dyblie stand. I februar [[1890]] søkte han etter «kjøkkenpige flink med kreaturstell». I [[1891]] legges ligningsprotokollen ut for ettersyn hos «Handelsmand Dyblie, Græsholmen», og i ''Handelsregistre for Kongeriget Norge'' for 1891 finner vi at firmaet hans ble registrert hos Senjens og Troms Fogderi den 2. april 1891. I ''Storthingsforhandlingerne'' for [[1892]] finner vi at stedets poståpner har hatt 180 kroner i lønn det året.

15. april [[1893]] kunngjør lensmannen i Trondenes; [[Carl August Strøm]], auksjon over et «ophængt Notbrug bestående af 3 Nøter med Dregge og Kagger, Taugværk, Spil, Notbaad etc.» Dette notbruket viser seg å ha vært en del av konkursboet [[Schjelderup & Nilsen]], for gjeld til firma [[Gerdt Meyer og Joh`s Holmboe]]. Kan hende var det Dyblie som fikk tilslaget på notbruket, for i ''Handelsregistre for Kongeriget Norge'' for [[1895]] fortelles at «Dyblie & co.s notbrug» ble anmeldt til innførelse i firmaregisteret 9. februar 1895. Her fortelles det blant annet at Harald Dyblies partner var [[Henrik Borch|overrettssakfører Borch]], Harstad. Selskapet hadde innbetalt kapital på 3000 kroner, og eide jekta «Freya» pluss en stor notbåt «Thor» og en mindre «Viggo» samt to spillbåter, to lettbåter, «en stornot ca. 115 favne, em laasnot ca 100 favne, to [[orkastnot]]er, spil, kagger, drægger og armer med andet tilbehør komplet». Forretningens kontor var på «Græsholmen i Trondenæs».

*Men 26. september 1896 sto denne annonsen i [[Tromsø Amtstidende]]: «H. Dyblies varebeholdning Græsholmen udsælges mod kontant til og under indkjøpspriser». Det ble konkurs for Harald Dyblie.

*22. november 1896 kunngjorde Trondenes lensmannskontor ved C.A. Strøm auksjon den 15. desember 1896 over H. Dyblies konkursbo tilhørende handelsstedet Græsholmen inkl. husene til en branntakst av kr. 84.220,-.  

*16. mai 1897 ble det kunngjort auksjon den 9. juni 1887 forlangt av Trondenes Sparebank i H. Dyblies konkursbos hus på Græsholmen, og nå gjaldt det «aktiebreve»: «6 stk i Haalogalandske Dampskibsselskab, 14 stk i Harstad telefonselskab og 4 i Skaanlands telefonselskab».  

*23. mai 1897 ble det kunngjort auksjon den 8. juni 1887 i følge rekvisisjon fra bostyret i H. Dyblies konkursbo på Græsholmen, og nå gjaldt det varebeholdning: «manufaktur- og kortevarer, sten- og glasvarer, jernvarer af diverse slags, farve- og malervarer, melvarer, handelsinventar, baade, toug, snøre, kjør, 1 oxekalv, 1 svin, træmaterialer m.m.»  

Dyblie og kona; Inga Wessel som var født i [[Kongsberg]] 21. april 1864 av foreldre sakfører og bokholder ved [[Kongsberg Sølvverk]], [[Peder Christian Wessel]] og hustru [[Sophie Amalie Theodora Ludsvika Marie Wessel]], ble gift i [[Namsos]] 22. juni 1888, valgte nå å reise til Trondheim, som [[Trygve Lysaker]] forteller at var hennes hjemby. Men vi har sett at det var Haralds far som var født i Trondheim. - Uaktet, her startet Dyblie opp som revisor. Fru Inga døde her 9. februar [[1944]]. Harald Dyblie døde også i Trondheim, 8. juni 1931.

== En botaniker på Grasholman ==

[[Fil:Erigeron alpinus.jpg|miniatyr|Erigeron alpinus; En plante i tusenfrydfamilien. Registrert på Grasholman av Johannes Norman i 1884]]

Lege og botaniker [[Johannes Norman]] har laget flere bøker, artikler og foredrag om sine forsknings- og planteregistreringsreiser. Hans siste verk; ''Norges arktiske flora, bd. 1: Speciel plantetopografi, 1894–1900, bd. 2: Oversigtlig fremstilling af karplanternes utbredning, forhold til omgivelserne m.m.'' er hva som interesserer oss i denne omgang. Her har han gjennom nitidige studier gjengitt hva han har funnet. For å lette arbeidet (for seg selv) har han delt inn området nord for polarsirkelen i mindre regioner og distrikter. Han starter med A; Nordland og fortsetter da med B; Lofoten-Vesterålen før han kommer til C; Tromsø Amts søndre del, som igjen er inndelt i mindre regioner der romertall 9, (IX) er «Hindø dstr.» Her finner vi «vårt» område; «5: Græsholmen, Buskholmen, Fauskevåg: Ravnfløia». Men nå er det ikke slik at alle plantene han har registrert i dette område; nr. 5 på [[Hinnøya]] er oppført under ett kapittel. Det ville jo ikke falle en botaniker inn å gjøre en slik blunder. Så skal vi finne dem må vi enten lese oss igjennom hele boka på godt og vel 770 sider, eller ta lettvintløsningen med å gå til [[Nasjonalbiblioteket]]s digitalisert bøker hvor man kan søke i den enkelte bok - etter for eksempel Græsholmen. Da kommer de opp, i tur og orden, alle plantene Johannes Norman har registrert i dette vårt område. Derfor er det at vi i fleng kan liste opp Ranunculus Auricomus; Nyresoleie registrert 18. juli 1882, via Sinapis Arvensis som er en plante i korsblomstfamilien, bedre kjent som Åkersennep, også registrert 18.07. 1882 og Erysimum Hieracifolium av berggullslekta, kjent for oss som Berggull og til Anthyllis vulneraria bedre kjent som Rundbelg av Erteblomstfamilien, registrert 9. juli 1863 og via Erigeron alpinus, som regnes som hjemmehørende i Europa, men kan klare seg langs kysten helt opp til Lofoten, som det heter på Internett hos Bjørkans planteliste. Norman registrerte den på Grasholman i store mengder i en høyde av 12 meter over havet i 1884. Pyrola rotundifolia, som er en plante brukt i folkemedisin, i Norge mest til middel mot sviende øyne. I følge middelalderlegen Paracelsus fantes det knapt noen bedre urt til å hele sår. Bruken som sårmiddel kan forklares med plantens innhold av garvestoffer. På Grasholman registrert av Norman den 18. juli 1882. Dette er da den siste av i alt 36 planter som Johannes Norman beskriver å ha funnet på Græsholmen.

Johannes Norman født 28. oktober [[1823]] var fra [[Asker]] i [[Akershus]] og døde 15. januar 1903 i Kristiania. På sine reiser i nord korresponderte han rett ofte med kona [[Anna Fredrikke Jørgensen]] (4.3.1837–28.2.1923), som han ble gift med 3. oktober [[1860]]. I tidsskriftet og medlemsbladet ''Polarflokken'' til [[Nordnorsk botanisk forening]] har man gjengitt en del av de brevene han skrev til kona i hefte nr. 1-2 for [[2019]].

== Harstadsjøen overtar ==

I perioden 1894-1900 var det 16 som åpnet forretning i Harstad, og fra 1891 til [[1903]] ble det etablert ikke mindre enn 29 håndverkerforretninger i Harstad. Det er derfor helt naturlig at lensmann [[Carl August Strøm]] i sin femårsrapport til amtmannen konstaterte at handelsstedene var redusert med 11 til fire fra 1895 til [[1900]]. Et av dem var Grasholman.

[[Fil:Handelsstedet brenner.png|miniatyr|Handelsstedet Grasholman i brann - natt til lørdag 7. november 1903. Malt av Rado Javor]]

Av en annonse i [[Harstad Tidende]] 9. august 1900, ser vi at handelsstedet enda ikke var solgt. Denne annonsen er kun signert av Ingvald Berg.

== Flere handlende ==

I 1883 finner vi imidlertid at tre dampskip passerte ukentlig gjennom Trondenes herred hver vei. Disse hadde betegnelsene Krohn-skib, Kristiania-skib og Hamborger-skib. Disse rutene anløp både Grasholman og Harstad. I tillegg var det flere dampskip fra andre selskaper som også anløp sentrale handelssteder langs leia; [[Magnar Pettersen]] nevner blant mye annet disse i sin hovedoppgave i historie: «Hægholmen», «Skandia», «Lindesnæs», «Nordkap» og «Mandal» tilhørende [[Tvedestrands Dampskipsselskap]] som gikk i ukentlig rute mellom Kristiania og [[Vardø]].  

=== Lokalruter ===

Fra lokalavisene er det mye interessant å finne, også vedkommende kommunikasjonene fram mot slutten av det 19.århundre. [[Troms Fylkes Dampskipsselskap|Tromsø Amts Dampskibsselskab]] ble stiftet i [[1866]] og fikk kontrahert skip etter hvert som utviklingen skred frem.  

== Kilder ==

*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes bygdebok. - Sandtorg herred.''

*[[Norman, Bendiks]]: «Gapestokk til skrekk og advarsel og mordene på Gressholmen» i ''[[Årbok for Harstad]]'' [[2010]].

*[[Tromsø Amts Folkeblad]]

*[[Avisen (Harstad)|Avisen]]

[[Kategori:Øyer]]

[[Kategori:Fauskevåg]]

[[Kategori:Grasholman (Harstad)]]