Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
(legger inn koordinater) |
(include) |
||
(14 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks gard | |||
'''[[Grefsheim]]''' er en gard på [[Nes på Hedmarken]], fra [[1964]] i [[Ringsaker kommune]]. Den er en storgard med fortid som adelig [[Setegård|setegard]], og omfatter 4008 dekar. Av dette er 1307 dekar dyrket mark, mens 2483 dekar er skog. Den staselige hovedbygningen med arker i loftsetasjen ble oppført på 1830-tallet, etter at den forrige ble ødelagt i en brann. Grefsheim hadde i middelalderen og tidlig nytid mange framtredende adelige eiere, som [[Magnhild Oddsdatter]], [[Gørvel Fadersdotter Sparre]] og [[Hannibal Sehested]]. | | målform = | ||
| bgfarge = | |||
| navn = Grefsheim | |||
| bilde = Grefsheim.jpg | |||
| bildetekst = Hovedbygningen på Grefsheim rundt 1900.{{byline|[[Martin Finborud]]}} | |||
| altnavn = | |||
| førstnevnt = 1313 | |||
| ryddet = | |||
| utskilt = | |||
| sted = [[Nes på Hedmarken|Nes]] | |||
| sokn = | |||
| kommune = [[Ringsaker kommune|Ringsaker]] | |||
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] | |||
| gnr = 578 | |||
| bnr = 1 | |||
| folketellinger= | |||
| areal = | |||
| bruk = | |||
| type = | |||
| gateadr = | |||
| postnr = | |||
}} | |||
<onlyinclude>'''[[Grefsheim]]''' er en gard på [[Nes på Hedmarken]], fra [[1964]] i [[Ringsaker kommune]]. Den er en storgard med fortid som adelig [[Setegård|setegard]], og omfatter 4008 dekar. Av dette er 1307 dekar dyrket mark, mens 2483 dekar er skog. Den staselige hovedbygningen med arker i loftsetasjen ble oppført på 1830-tallet, etter at den forrige ble ødelagt i en brann. Grefsheim hadde i middelalderen og tidlig nytid mange framtredende adelige eiere, som [[Magnhild Oddsdatter]], [[Gørvel Fadersdotter Sparre]] og [[Hannibal Sehested]]. | |||
Navnet er et [[Gardsnamn#-heimr|''heim''-navn]]. Første leddet er ikke sikkert forklart, men kommer sannsynligvis av ''grefsi'' eller ''gref'', som betyr «grev, hakke». Tradisjonell uttale er /græf`som/.</onlyinclude> | Navnet er et [[Gardsnamn#-heimr|''heim''-navn]]. Første leddet er ikke sikkert forklart, men kommer sannsynligvis av ''grefsi'' eller ''gref'', som betyr «grev, hakke». Tradisjonell uttale er /græf`som/.</onlyinclude> | ||
Linje 13: | Linje 36: | ||
== Storhamargods == | == Storhamargods == | ||
I 1649 fikk [[Hannibal Sehested]] (1609–1666) Storhamar som adelig setegard, noe som også omfattet Grefsheim med underliggende garder. 1651 måtte imidlertid Sehested gi fra seg alt sitt gods i Norge, da han hadde havnet i unåde hos kongen og mistet stillingen som stattholder. Grefsheim og Storhamar forble krongods fram til 1661, da brødrene [[Gabriel Marselis (1609–1673)|Gabriel d.y.]] og [[Selius Marselis]] fikk Sehesteds gamle gods i pant. De to brødrene var kongemaktas største kreditorer, og stod for 562 000 riksdaler, som var om lag 13 prosent av gjelda. I tillegg til Sehesteds gods fikk brødrene Marselis en del annet gods, og til sammen dekket dette inn nesten 300 000 riksdaler.<ref>Sogner, ''Krig og Fred'', side 35, 37-38; Sønstevold, «Gabriel Marselis d.y.», side 95.</ref> I 1675 ble så garden solgt til Andreas Tombloe og Anne van de Wiele, bosatt i Hamburg. Leonhard Marselis, yngste bror til eierne av Storhamar, drev forretninger i Hamburg fram til sin død i 1678, men det vites ikke om han hadde noen forbindelse til de nye eierne. | I 1649 fikk [[Hannibal Sehested]] (1609–1666) Storhamar som adelig setegard, noe som også omfattet Grefsheim med underliggende garder. 1651 måtte imidlertid Sehested gi fra seg alt sitt gods i Norge, da han hadde havnet i unåde hos kongen og mistet stillingen som stattholder. Grefsheim og Storhamar forble krongods fram til 1661, da brødrene [[Gabriel Marselis (1609–1673)|Gabriel d.y.]] og [[Selius Marselis]] fikk Sehesteds gamle gods i pant. De to brødrene var kongemaktas største kreditorer, og stod for 562 000 riksdaler, som var om lag 13 prosent av gjelda. I tillegg til Sehesteds gods fikk brødrene Marselis en del annet gods, og til sammen dekket dette inn nesten 300 000 riksdaler.<ref>Sogner, ''Krig og Fred'', side 35, 37-38; Sønstevold, «Gabriel Marselis d.y.», side 95.</ref> I 1675 ble så garden solgt til Andreas Tombloe og Anne van de Wiele, bosatt i [[Hamburg]]. Leonhard Marselis, yngste bror til eierne av Storhamar, drev forretninger i Hamburg fram til sin død i 1678, men det vites ikke om han hadde noen forbindelse til de nye eierne. | ||
På begynnelsen av 1700-tallet bodde sorenskriver Hans Blichfeld på Grefsheim. I 1714 var det enka som drev garden, og det året ble nesten alle husene ødelagt i brann.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 428.</ref> I 1716 ble Storhamar solgt til assessor [[Jens Grønbech]] (1666-1734) og hans kone [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771) for 23.000 riksdaler.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33 og 66.</ref> Hvorvidt Grefsheim var inkludert i den summen er usikkert, men sannsynlig, siden Grønbech overtok også denne garden samme år. Grønbech var en driftig gardbruker, og satte sannsynligvis i gang store byggeprosjekter på Storhamar. Han døde i 1734, og Vagel giftet seg på nytt i 1741 med justisråd [[Iver Jentoft]], som da ble eier av garden.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref> Vagel ble på nytt enke | På begynnelsen av 1700-tallet bodde sorenskriver Hans Blichfeld på Grefsheim. I 1714 var det enka som drev garden, og det året ble nesten alle husene ødelagt i brann.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 428.</ref> I 1716 ble Storhamar solgt til assessor [[Jens Hansen Grønbech]] (1666-1734) og hans kone [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771) for 23.000 riksdaler.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33 og 66.</ref> Hvorvidt Grefsheim var inkludert i den summen er usikkert, men sannsynlig, siden Grønbech overtok også denne garden samme år. Grønbech var en driftig gardbruker, og satte sannsynligvis i gang store byggeprosjekter på Storhamar. Han døde i 1734, og Vagel giftet seg på nytt i 1741 med justisråd [[Iver Jentoft]], som da ble eier av garden.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref> Vagel ble på nytt enke senest 1756,<ref>Omtales som enke etter Iver Jentoft i {{digitalarkivet-skann|tl20070319310894|SAH, Hedemarken sorenskriveri, H/Hb/L0007B: Pantebok nr. 7b, 1756-1760, s. 321}}.</ref> og sto da som eier av garden fram til hun døde i 1771. Da hadde hun vært husfrue på Storhamar i 55 år, og var kjent som «gammelfrua».<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66-67.</ref> | ||
== Nyere tid == | == Nyere tid == | ||
Linje 22: | Linje 45: | ||
I 1867 tok [[sorenskriver]] i [[Asker]] [[Johan Egeberg]] over Grefsheim, og i 1883 gikk den til [[Johan Egeberg Mellbye]] (1866–1954), brordatters sønn av Egeberg. Mellbye var agronom, og var med på å starte [[Norsk Landmandsforbund]] (senere [[Norges Bondelag]]) i 1896. Der var han leder i to perioder, 1901–1905 og 1909–1941. I perioden 1904-1905 var Mellbye statsråd i [[Francis Hagerups andre regjering]], der han representerte [[Høyre]]. I perioden 1922-1930 var han dessuten stortingsrepresentant for Hedmark, men denne gangen representerte han [[Bondepartiet]]. | I 1867 tok [[sorenskriver]] i [[Asker]] [[Johan Egeberg]] over Grefsheim, og i 1883 gikk den til [[Johan Egeberg Mellbye]] (1866–1954), brordatters sønn av Egeberg. Mellbye var agronom, og var med på å starte [[Norsk Landmandsforbund]] (senere [[Norges Bondelag]]) i 1896. Der var han leder i to perioder, 1901–1905 og 1909–1941. I perioden 1904-1905 var Mellbye statsråd i [[Francis Hagerups andre regjering]], der han representerte [[Høyre]]. I perioden 1922-1930 var han dessuten stortingsrepresentant for Hedmark, men denne gangen representerte han [[Bondepartiet]]. | ||
Mellbye var gift med Emelie Pettersson (1879–1954), og deres sønn [[Jan Egeberg Mellbye]] ( | Mellbye var gift med Emelie Pettersson (1879–1954), og deres sønn [[Jan Egeberg Mellbye]] (1913–2009) overtok drifta etter faren. I likhet med faren var han også leder av Norges Bondelag en periode (1969–1974). Han var gift med Tora Bjørn-Hansen (1921–1968), og deres sønn Johan Edvard Mellbye (1943–2022) overtok seinere garden sammen med kona Anne Lise Mellbye (1943–). I 2011 leverte de mjølkekua og gikk over til kjøttproduksjon med ammekuer.<ref>''Ringsaker blad'', 20. august 2011.</ref> | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-114 1.jpg|Fra Wladimir Moes ''Norske Storgaarder'', utgitt 1920. | |||
Fil:Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-116 1.jpg|Fra Wladimir Moes ''Norske Storgaarder'', utgitt 1920. | |||
Fil:Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-115 1.jpg|Øvre del av alléen. Fra Wladimir Moes ''Norske Storgaarder'', utgitt 1920. | |||
Fil:Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-117 1.jpg|Dagligstua. Fra Wladimir Moes ''Norske Storgaarder'', utgitt 1920. | |||
Fil:Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-118 1.jpg|Hagestua. Fra Wladimir Moes ''Norske Storgaarder'', utgitt 1920. | |||
Fil:Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-120 1.jpg|Den store salen. Fra Wladimir Moes ''Norske Storgaarder'', utgitt 1920. | |||
Fil:Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-122 1.jpg|Motiv fra hagen. Fra Wladimir Moes ''Norske Storgaarder'', utgitt 1920. | |||
Fil:Gravminne Nes Mellbye.jpg|Gravminnet til Johan og Emelie Mellbye, Nes kirkegard. Fotograf: Eva McKenna. | |||
</gallery> | |||
== Noter == | == Noter == | ||
Linje 40: | Linje 76: | ||
* {{folketelling bosted land|bf01058233000628|Grefseng|1801|Nes prestegjeld}}. | * {{folketelling bosted land|bf01058233000628|Grefseng|1801|Nes prestegjeld}}. | ||
* {{folketelling bosted land|bf01038030001822|Grefsheim|1865|Nes prestegjeld}}. | * {{folketelling bosted land|bf01038030001822|Grefsheim|1865|Nes prestegjeld}}. | ||
* | * {{folketelling bosted land|bf01037048000211|Grefsheim|1900|Nes herred}}. | ||
* {{folketelling bosted land|bf01036395001509|Grefsheim (gaard)|1910|Nes herred}}. | * {{folketelling bosted land|bf01036395001509|Grefsheim (gaard)|1910|Nes herred}}. | ||
*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3411/578/1/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO] | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Setegarder]] | [[Kategori:Setegarder]] | ||
[[Kategori:Herregarder]] | |||
[[Kategori:Nes på Hedmarken]] | [[Kategori:Nes på Hedmarken]] | ||
{{ | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
{{artikkelkoord|60.790948|N|10.958658|Ø}} | {{artikkelkoord|60.790948|N|10.958658|Ø}} |