lokalhistoriewiki.no

Grefsheim: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Grefsheim (vis kilde)

Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 09:11

777 byte lagt til ,  21. jun. 2023
include
(lenke)
(include)
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Grefsheim.jpg|Hovedbygningen på Grefsheim rundt 1900.|[[Martin Finborud]]. Eier: [[Hedmarksmuseet]].}}
{{Infoboks gard
'''[[Grefsheim]]''' er en gard på [[Nes på Hedmarken]], fra [[1964]] i [[Ringsaker kommune]]. Den er en storgard med fortid som adelig [[Setegård|setegard]], og omfatter 4008 dekar. Av dette er 1307 dekar dyrket mark, mens 2483 dekar er skog. Den staselige hovedbygningen med arker i loftsetasjen ble oppført på 1830-tallet, etter at den forrige ble ødelagt i en brann. Grefsheim hadde i middelalderen og tidlig nytid mange framtredende adelige eiere, som [[Magnhild Oddsdatter]], [[Gørvel Fadersdotter Sparre]] og [[Hannibal Sehested]].  
| målform      =
| bgfarge      =
| navn          = Grefsheim
| bilde        = Grefsheim.jpg
| bildetekst    = Hovedbygningen på Grefsheim rundt 1900.{{byline|[[Martin Finborud]]}}
| altnavn      =
| førstnevnt    = 1313
| ryddet        =
| utskilt      =
| sted          = [[Nes på Hedmarken|Nes]]
| sokn          =
| kommune      = [[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
| fylke        = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr          = 578
| bnr          = 1
| folketellinger=
| areal        =
| bruk          =
| type          =
| gateadr      =
| postnr        =
}}
 
<onlyinclude>'''[[Grefsheim]]''' er en gard på [[Nes på Hedmarken]], fra [[1964]] i [[Ringsaker kommune]]. Den er en storgard med fortid som adelig [[Setegård|setegard]], og omfatter 4008 dekar. Av dette er 1307 dekar dyrket mark, mens 2483 dekar er skog. Den staselige hovedbygningen med arker i loftsetasjen ble oppført på 1830-tallet, etter at den forrige ble ødelagt i en brann. Grefsheim hadde i middelalderen og tidlig nytid mange framtredende adelige eiere, som [[Magnhild Oddsdatter]], [[Gørvel Fadersdotter Sparre]] og [[Hannibal Sehested]].  


Navnet er et [[Gardsnamn#-heimr|''heim''-navn]]. Første leddet er ikke sikkert forklart, men kommer sannsynligvis av ''grefsi'' eller ''gref'', som betyr «grev, hakke». Tradisjonell uttale er /græf`som/.</onlyinclude>
Navnet er et [[Gardsnamn#-heimr|''heim''-navn]]. Første leddet er ikke sikkert forklart, men kommer sannsynligvis av ''grefsi'' eller ''gref'', som betyr «grev, hakke». Tradisjonell uttale er /græf`som/.</onlyinclude>
Linje 15: Linje 38:
I 1649 fikk [[Hannibal Sehested]] (1609–1666) Storhamar som adelig setegard, noe som også omfattet Grefsheim med underliggende garder. 1651 måtte imidlertid Sehested gi fra seg alt sitt gods i Norge, da han hadde havnet i unåde hos kongen og mistet stillingen som stattholder. Grefsheim og Storhamar forble krongods fram til 1661, da brødrene [[Gabriel Marselis (1609–1673)|Gabriel d.y.]] og [[Selius Marselis]] fikk Sehesteds gamle gods i pant. De to brødrene var kongemaktas største kreditorer, og stod for 562 000 riksdaler, som var om lag 13 prosent av gjelda. I tillegg til Sehesteds gods fikk brødrene Marselis en del annet gods, og til sammen dekket dette inn nesten 300 000 riksdaler.<ref>Sogner, ''Krig og Fred'', side 35, 37-38; Sønstevold, «Gabriel Marselis d.y.», side 95.</ref> I 1675 ble så garden solgt til Andreas Tombloe og Anne van de Wiele, bosatt i [[Hamburg]]. Leonhard Marselis, yngste bror til eierne av Storhamar, drev forretninger i Hamburg fram til sin død i 1678, men det vites ikke om han hadde noen forbindelse til de nye eierne.
I 1649 fikk [[Hannibal Sehested]] (1609–1666) Storhamar som adelig setegard, noe som også omfattet Grefsheim med underliggende garder. 1651 måtte imidlertid Sehested gi fra seg alt sitt gods i Norge, da han hadde havnet i unåde hos kongen og mistet stillingen som stattholder. Grefsheim og Storhamar forble krongods fram til 1661, da brødrene [[Gabriel Marselis (1609–1673)|Gabriel d.y.]] og [[Selius Marselis]] fikk Sehesteds gamle gods i pant. De to brødrene var kongemaktas største kreditorer, og stod for 562 000 riksdaler, som var om lag 13 prosent av gjelda. I tillegg til Sehesteds gods fikk brødrene Marselis en del annet gods, og til sammen dekket dette inn nesten 300 000 riksdaler.<ref>Sogner, ''Krig og Fred'', side 35, 37-38; Sønstevold, «Gabriel Marselis d.y.», side 95.</ref> I 1675 ble så garden solgt til Andreas Tombloe og Anne van de Wiele, bosatt i [[Hamburg]]. Leonhard Marselis, yngste bror til eierne av Storhamar, drev forretninger i Hamburg fram til sin død i 1678, men det vites ikke om han hadde noen forbindelse til de nye eierne.


På begynnelsen av 1700-tallet bodde sorenskriver Hans Blichfeld på Grefsheim. I 1714 var det enka som drev garden, og det året ble nesten alle husene ødelagt i brann.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 428.</ref> I 1716 ble Storhamar solgt til assessor [[Jens Hansen Grønbech]] (1666-1734) og hans kone [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771) for 23.000 riksdaler.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33 og 66.</ref> Hvorvidt Grefsheim var inkludert i den summen er usikkert, men sannsynlig, siden Grønbech overtok også denne garden samme år. Grønbech var en driftig gardbruker, og satte sannsynligvis i gang store byggeprosjekter på Storhamar. Han døde i 1734, og Vagel giftet seg på nytt i 1741 med justisråd [[Iver Jentoft]], som da ble eier av garden.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref> Vagel ble på nytt enke en gang etter 1766, og sto da som eier av garden fram til hun døde i 1777. Da hadde hun vært husfrue på Storhamar i 61 år, og var kjent som «gammelfrua».<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66-67.</ref>
På begynnelsen av 1700-tallet bodde sorenskriver Hans Blichfeld på Grefsheim. I 1714 var det enka som drev garden, og det året ble nesten alle husene ødelagt i brann.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 428.</ref> I 1716 ble Storhamar solgt til assessor [[Jens Hansen Grønbech]] (1666-1734) og hans kone [[Christine Sophie Jochumsdatter Vagel]] (1687-1771) for 23.000 riksdaler.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 33 og 66.</ref> Hvorvidt Grefsheim var inkludert i den summen er usikkert, men sannsynlig, siden Grønbech overtok også denne garden samme år. Grønbech var en driftig gardbruker, og satte sannsynligvis i gang store byggeprosjekter på Storhamar. Han døde i 1734, og Vagel giftet seg på nytt i 1741 med justisråd [[Iver Jentoft]], som da ble eier av garden.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref> Vagel ble på nytt enke senest 1756,<ref>Omtales som enke etter Iver Jentoft i {{digitalarkivet-skann|tl20070319310894|SAH, Hedemarken sorenskriveri, H/Hb/L0007B: Pantebok nr. 7b, 1756-1760, s. 321}}.</ref> og sto da som eier av garden fram til hun døde i 1771. Da hadde hun vært husfrue på Storhamar i 55 år, og var kjent som «gammelfrua».<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66-67.</ref>


== Nyere tid ==
== Nyere tid ==
Linje 22: Linje 45:
I 1867 tok [[sorenskriver]] i [[Asker]] [[Johan Egeberg]] over Grefsheim, og i 1883 gikk den til [[Johan Egeberg Mellbye]] (1866–1954), brordatters sønn av Egeberg. Mellbye var agronom, og var med på å starte [[Norsk Landmandsforbund]] (senere [[Norges Bondelag]]) i 1896. Der var han leder i to perioder, 1901–1905 og 1909–1941. I perioden 1904-1905 var Mellbye statsråd i [[Francis Hagerups andre regjering]], der han representerte [[Høyre]]. I perioden 1922-1930 var han dessuten stortingsrepresentant for Hedmark, men denne gangen representerte han [[Bondepartiet]].
I 1867 tok [[sorenskriver]] i [[Asker]] [[Johan Egeberg]] over Grefsheim, og i 1883 gikk den til [[Johan Egeberg Mellbye]] (1866–1954), brordatters sønn av Egeberg. Mellbye var agronom, og var med på å starte [[Norsk Landmandsforbund]] (senere [[Norges Bondelag]]) i 1896. Der var han leder i to perioder, 1901–1905 og 1909–1941. I perioden 1904-1905 var Mellbye statsråd i [[Francis Hagerups andre regjering]], der han representerte [[Høyre]]. I perioden 1922-1930 var han dessuten stortingsrepresentant for Hedmark, men denne gangen representerte han [[Bondepartiet]].


Mellbye var gift med Emelie Pettersson (1879–1954), og deres sønn [[Jan Egeberg Mellbye]] (1913-2009) overtok drifta etter faren. I likhet med faren var han også leder av Norges Bondelag en periode, i 1969-1974. Han var gift med Tora Bjørn-Hansen (1921–1968), og deres sønn Johan Edvard Mellbye (1943-) driver i dag garden sammen med kona Anne Lise Mellbye (1943-). I 2011 leverte de mjølkekua og gikk over til kjøttproduksjon med ammekuer.<ref>''Ringsaker blad'', 20. august 2011.</ref>
Mellbye var gift med Emelie Pettersson (1879–1954), og deres sønn [[Jan Egeberg Mellbye]] (1913–2009) overtok drifta etter faren. I likhet med faren var han også leder av Norges Bondelag en periode (1969–1974). Han var gift med Tora Bjørn-Hansen (1921–1968), og deres sønn Johan Edvard Mellbye (1943–2022) overtok seinere garden sammen med kona Anne Lise Mellbye (1943–). I 2011 leverte de mjølkekua og gikk over til kjøttproduksjon med ammekuer.<ref>''Ringsaker blad'', 20. august 2011.</ref>


==Galleri==
==Galleri==
Linje 55: Linje 78:
* {{folketelling bosted land|bf01037048000211|Grefsheim|1900|Nes herred}}.
* {{folketelling bosted land|bf01037048000211|Grefsheim|1900|Nes herred}}.
* {{folketelling bosted land|bf01036395001509|Grefsheim (gaard)|1910|Nes herred}}.
* {{folketelling bosted land|bf01036395001509|Grefsheim (gaard)|1910|Nes herred}}.
*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3411/578/1/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO]


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
Linje 60: Linje 84:
[[Kategori:Herregarder]]
[[Kategori:Herregarder]]
[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
{{F2}}
{{F1}}
{{bm}}
{{artikkelkoord|60.790948|N|10.958658|Ø}}
{{artikkelkoord|60.790948|N|10.958658|Ø}}
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/729068...1899233»