Grefsheim: Forskjell mellom sideversjoner

1 056 byte lagt til ,  25. okt. 2013
mer om nyere tid.
(Finpuss. Mer følger om perioden ca. 1600-1900!)
(mer om nyere tid.)
Linje 16: Linje 16:


== Nyere tid ==
== Nyere tid ==
Fra 1777 tilhørte Grefsheim slekta Robarth fra Skottland.
{{thumb|Johan Egeberg Mellbye.jpg|Johan Egeberg Mellbye (1866-1954) drev Grefsheim fra 1883.}}I 1777 døde Christine Vagel, og det var da nevøen [[Jens Grønbech Wessel]] (1735-1807) som arvet Storhamargodset. Han solgte Grefsheim allerede samme år, til [[Halvor Gundersen Sterud]] for 8300 riksdaler. Han var av slekta Robarth fra Skottland, og tok dette navnet.


1867 tok sorenskriver i Asker Johan Egeberg over Grefsheim, og i 1883 gikk den til statsråd Johan Egeberg Mellbye, brordatters sønn av Egeberg. Det er etterslekta etter Mellbye som eier garden i dag.
1867 tok [[sorenskriver]] i [[Asker]] [[Johan Egeberg]] over Grefsheim, og i 1883 gikk den til [[Johan Egeberg Mellbye]] (1866–1954), brordatters sønn av Egeberg. Mellbye var agronom, og var med på å starte [[Norsk Landmandsforbund]] (senere [[Norges Bondelag]]) i 1896. Der var han leder i to perioder, 1901–1905 og 1909–1941. I perioden 1904-1905 var han statsråd i [[Francis Hagerups andre regjering]], der han representerte [[Høyre]]. I perioden 1922-1930 var han dessuten stortingsrepresentant for Hedmark, men denne gangen representerte han [[Bondepartiet]].
 
Mellbye var gift med Emelie Pettersson (1879–1954), og deres sønn [[Jan Egeberg Mellbye]] (1913-2009) overtok drifta etter faren. I likhet med faren var han også leder av Norges Bondelag en periode, i 1969-1974. Han var gift med Tora Bjørn-Hansen (1921–1968), og deres sønn Johan Edvard Mellbye (1943-) driver i dag garden sammen med kona Anne Lise Mellbye (1943-).


== Noter ==
== Noter ==
28 932

redigeringer