Grete Prytz Kittelsen: Forskjell mellom sideversjoner

m
mIngen redigeringsforklaring
Linje 10: Linje 10:
Grete Prytz var femte generasjon i gullsmedfirmaet J. Tostrup i Oslo, som ble grunnlagt av [[Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup]] (1806-1890) i 1832, og videreført av hans svigersønn, [[Torolf Prytz]] (1858-1938). Hun tok examen artium i 1935, og utdannet seg deretter til  gullsmed ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]. Etter diplomeksamen i 1941 hadde hun praksis i familiefirmaet.  
Grete Prytz var femte generasjon i gullsmedfirmaet J. Tostrup i Oslo, som ble grunnlagt av [[Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup]] (1806-1890) i 1832, og videreført av hans svigersønn, [[Torolf Prytz]] (1858-1938). Hun tok examen artium i 1935, og utdannet seg deretter til  gullsmed ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]. Etter diplomeksamen i 1941 hadde hun praksis i familiefirmaet.  


Grete Prytz var i Stockholm de siste to krigsårene, hvor hun traff sin kommende ektemann, [[Arne Korsmo]], og i 1945 ble hun ansatt hos J. Tostrup. Hun laget  en rekke gjenstander i sølv, emalje og plast, noen i samarbeid med ektemannen, blant annet bestikket Korsmo.  
Grete Prytz var i Stockholm de siste to krigsårene, hvor hun traff sin kommende ektemann, [[Arne Korsmo]], og i 1945 ble hun ansatt hos J. Tostrup. Hun laget  en rekke gjenstander i sølv, emalje og plast, noen i samarbeid med ektemannen, blant annet bestikket ''Korsmo''.  


Grete Prytz Korsmo var i USA med Fulbright-stipend 1949-1950, hvor hun blant annet studerte ved Institute of Design i Chicago. I 1950 bidro hun til et samarbeid mellom J. Tostrup og Sentralinstituttet for industriell forskning for utvikling av nye typer emaljer. Gjenstander laget med denne teknikken ble første gang utstilt i 1952, og resulterte også i en kolleksjon som skaffet Prytz Korsmo Grand Prix på Triennalen i Milano i 1954. Blant gjenstandene var et fat på 70 cm. i sølv og blå emalje, som gjerne regnes som et av hennes hovedverk.  Emaljeeksperimentene fortsatte utover på 1950-tallet, og resulterte blant annet i produksjon i større skala i form av bruksgjenstander i emaljert stål.  
Grete Prytz Korsmo var i USA med Fulbright-stipend 1949-1950, hvor hun blant annet studerte ved Institute of Design i Chicago. I 1950 bidro hun til et samarbeid mellom J. Tostrup og Sentralinstituttet for industriell forskning for utvikling av nye typer emaljer. Gjenstander laget med denne teknikken ble første gang utstilt i 1952, og resulterte også i en kolleksjon som skaffet Prytz Korsmo Grand Prix på Triennalen i Milano i 1954. Blant gjenstandene var et fat på 70 cm. i sølv og blå emalje, som gjerne regnes som et av hennes hovedverk.  Emaljeeksperimentene fortsatte utover på 1950-tallet, og resulterte blant annet i produksjon i større skala i form av bruksgjenstander i emaljert stål.  
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer