Grunnlovsdagen
17. mai er Norges grunnlovsdag, og landets offisielle nasjonaldag. Den feires til minne om at medlemmene av Riksforsamlingen og Christian Frederik den 17. mai 1814 undertegnet Grunnloven. Dermed ble Norge en selvstendig stat, etter å ha vært en del av Danmark-Norge siden 1536. Allerede på høsten samme år måtte Norge gå inn i en personalunion med Sverige, men Grunnloven ble beholdt også i unionsperioden.
Den første feiringen av dagen man kjenner til fant sted i Trondheim i 1815, da dansk-norske Matthias Conrad Peterson tok initiativ til en markering. Ved tiårsjubileet i 1824 ble den også feiret i noen miljøer i Christiania, noe som ble oppfattet som en provokasjon av kronprins Oscar som var i byen da. I 1829 hadde feiring av dagen blitt forbudt av kongen og regjeringen, og det året endte feiringen i Oslo i Torgslaget mellom kavaleri fra Akershus festning på den ene siden og studenter og borgere på den andre. Da Karl Johan døde i 1844 tillot hans sønn Oscar I, som altså tidligere hadde blitt provosert av feiringen, igjen at man markerte dagen.
I 1870 arrangerte Bjørnstjerne Bjørnson det første offisielle barnetoget. Han var inspirert av skolestyrer P. Quam, som året før hadde hatt en parade med barn fra skolen. Det var med omkring 1200 gutter i 1870; først i 1889 fikk jenter være med. Barnetoget utviklet seg raskt til en populær tradisjon, og er i dag det viktigste symbolet på 17. mai-feiringen. På den første feiringen etter unionsoppløsningen 1905 stod kongefamilien på slottsbalkongen for å hilse skoleelevene i byen. Dette har de siden gjort hvert år med unntak av 1910 da dronningens far Edward VIII ble gravlagt på 17. mai, og krigsårene 1940–1945.