Gudleiv Asakar Kirkja: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «») |
||
| (20 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Asak kirkeruin mot vest.JPG|Ruinen av Gudleiv Asakar Kirkja sett mot vest med inngangen.|[[Bruker:Nils Sundstu|Nils Sundstu]]|2012}}</onlyinclude> | |||
{{thumb|Asak kirkeruin mot vest.JPG|Ruinen av Gudleiv Asakar Kirkja sett mot vest med inngangen. | {{thumb|Leirsund, Asak kirkevei DSC 0574.JPG|Asak kirkevei.|[[Bruker:Nils Sundstu|Nils Sundstu]]|2013}} | ||
[['''Gudleiv | <onlyinclude>'''[[Gudleiv Asakar Kirkja]]''' var en [[Middelalderkirker|middelalderkirke]] som sto på eiendommen [[Østre Asak (Skedsmo)|Østre Asak]] i [[Leirsund]] i nåværende [[Lillestrøm kommune]]. Fra kirken er det en praktfull utsikt mot store deler av [[Skedsmo]]. I dag er det kun en liten ruin igjen av denne helligdommen som eksisterte i omlag 200 år fra det 14. til det 16. århundre. </onlyinclude> | ||
I middelalderen hadde de forskjellige grender i Skedsmo andre betegnelser enn de vi kjenner i dag. Området mellom elvene [[Nitelva]] og [[Leira (elv)|Leira]] ble kalt [[Gjoleid (Skedsmo)|Gjoleid]], og området mellom Leira og [[Jeksla (Skedsmo)|Jeksla]] som gikk videre inn i [[Frogner]] i [[Sørum]], het [[Gauteid (Skedsmo)|Gauteid]]. [[Asak (Lillestrøm)|Asak]] og [[Åkrene (Fet)|Åkrene]] dannet den gang en felles grend som ble kalt [[Akrar]]. Denne grenda hadde en felles kirke som lå på Asak. | |||
==Når ble kirken bygget?== | |||
Det finnes ingen nøyaktig dokumentasjon for når kirken på Asak ble bygget. I [[Biskop Eysteins jordebok]] fra slutten av 1300–tallet er datoen 29. januar knyttet til kirken og antas å være tidspunktet for innvielsen, men årstallet er utelatt. I fortegnelsen over godset (skatter) som skulle betales til kirken, fremkommer navnet Halvard Delper som levde i første halvdel av 1300-tallet. Således kan vi anta at kirken eksisterte allerede da. Kirken ble innviet til [[Erkeengelen Mikael|erkeengelen Mikael]]. Erkeengelens bilde har stått på kirkens helgenalter. | |||
Kirken ble kalt Gudleiv Asakar Kirkja, men bare ca. en mil lenger nord, på Asak i [[Sørum kommune|Sørum]], var det på samme tid en annen kirke som ble kalt [[Ingridar Asaka Kirkja]]. For å skille disse fra hverandre antas at de fikk navn etter bonden som avga grunn eller tok initiativ til bygging av kirken. | |||
Kirken ble kalt | |||
==Sjelden kirke== | |||
{{thumb|Asak kirkeruin mot øst.JPG|Gudleiv Asakar Kirkja mot øst hvor alteret var.|Nils Sundstu}} | |||
Kirken lå på eiendommen Østre Asak som høyst sannsynlig var prestegård. <onlyinclude>Innvendig mål av ruinen er 10,7 meter lang og 6,5 m bred, og det var således en liten kirke. Den hadde ikke kor, noe som er meget sjeldent. Man kjenner kun til en annen kirke i Norge av dette slag, nemlig Bønsnes kirke på [[Ringerike]]. Inngangen var mot vest, og ved østveggen kan man fortsatt se fundamentet til alteret. Det kan ha vært vinduer på sydveggen. Nordveggen har antagelig vært uten vinduer. Kirkelyden skulle være beskyttet mot det kalde og onde fra nord.</onlyinclude> | |||
At kirken hadde kirkegård, bekreftes av et funn som ble gjort i 1925. Under arbeid på jordet ved kirkeruinen fant daværende bonde på Asak Østre, Oscar Asak, et helt menneskesjelett ca. 5 meter fra inngangen til kirken. | At kirken hadde kirkegård, bekreftes av et funn som ble gjort i 1925. Under arbeid på jordet ved kirkeruinen fant daværende bonde på Asak Østre, Oscar Asak, et helt menneskesjelett ca. 5 meter fra inngangen til kirken. | ||
Hvem som soknet til kirken, fremkommer gjennom ovennevnte Biskop Eysteins jordebok. Her er listet opp de gårder som måtte betale gods til kirken, og ikke uventet er dette de fleste gårder vi i dag kjenner i Asakområdet. Noe overraskende nevnes [[Kjeller]] som ligger i området man den gang kalte Gjoleid, og som man vil forvente, skulle sogne til [[Skedsmo kirke|Skedsmos hovedkirke]] ved Sten. Det nevnes også gårdsnavn som i dag er ukjente. Gislerud, Ænglerud og Skjeldulvsrud, hvor lå disse plassene? | Hvem som soknet til kirken, fremkommer gjennom ovennevnte Biskop Eysteins jordebok. Her er listet opp de gårder som måtte betale gods til kirken, og ikke uventet er dette de fleste gårder vi i dag kjenner i Asakområdet. Noe overraskende nevnes [[Kjeller]] som ligger i området man den gang kalte Gjoleid, og som man vil forvente, skulle sogne til [[Skedsmo kirke|Skedsmos hovedkirke]] ved Sten. Det nevnes også gårdsnavn som i dag er ukjente. Gislerud, Ænglerud og Skjeldulvsrud, hvor lå disse plassene? | ||
Vi kjenner navnet til kun en prest ved Gudleiv | Vi kjenner navnet til kun en prest ved Gudleiv Asakar Kirkja, og det er Herr Gudbrand som er nevnt i lensregnskapet for 1557-58. Asakpresten hadde kommet i klammeri med [[Oluff Sundmann ved Leirsund]]. Oluff hadde gitt presten et blødende sår og ble dømt til å betale 2 daler i bot til Staten. | ||
==Pilegrimer== | |||
Gjennom middelalderen og fram til reformasjonen var det gjennom bygda vår stor vandring av pilegrimer som valfartet til [[Nidaros]] og [[ | Gjennom middelalderen og fram til reformasjonen var det gjennom bygda vår stor vandring av pilegrimer som valfartet til [[Nidaros]] og [[Olav den hellige|Olav den helliges]] grav. En pilegrimsled kom vannveien over [[Øyeren]] og opp Leirelva som på den tiden hadde høyere vannstand enn i dag. På en stein, som i dag står langt inne på tørt land, er det fortsatt et båtfeste. Det hevdes at en eikeallè var plantet fra Leira og opp til kirken. Veien skal ha vært tre meter bred, og de siste stubbene etter eiketrærne ble tatt opp på slutten av 1800 tallet. Pilegrimene har sikkert overnattet og holdt messe i kirken før ferden fortsatte nordover. | ||
==Kirkens endelikt== | |||
{{thumb|Dørlås.png|Dørlås fra Gudleiv Asakar Kirkja}} | {{thumb|Dørlås.png|Dørlås fra Gudleiv Asakar Kirkja.}} | ||
Hvor lenge Gudleiv Asakar | Hvor lenge Gudleiv Asakar Kirkja var i bruk, vites ikke. Det vi med sikkerhet vet, er at biskop [[Jens Nilssøn]] i [[1598]] omtaler kirken som et øde kapell. En sankthanskveld etter 1550 skal den ha blitt ødelagt etter lynnedslag og brann og ble etter dette liggende som en ruin. | ||
Omkring 1650 bodde oberst Brockdorf på en av Asakgårdene. Han benyttet stein fra kirken til oppføring av et privat | Omkring 1650 bodde oberst Brockdorf på en av Asakgårdene. Han benyttet stein fra kirken til oppføring av et privat gravkapell ved Skedsmo hovedkirke. Da denne kirken i årene rundt 1860 ble bygget om, ble det private gravkapellet revet og steinen benyttet i det nye bygget. I Skedsmo kirke er det således levninger fra Gudleiv Asakar Kirkja. | ||
Kirkeruinen på Asak ble gravet ut i 1954, og muren ble restaurert slik vi ser den i dag. Under et tykt lag av aske ble det funnet et toppstykke av en kirkeklokke, noe som sannsynliggjør at kirken hadde klokketårn. For øvrig er det få gjenstander igjen etter kirken. En dørlås av jern skal være tatt vare på og befinne seg på en av gårdene på Asak, og i våpenhuset i Skedsmo kirke henger et fint jernkors som skal ha stått på Asak. | Kirkeruinen på Asak ble gravet ut i 1954, og muren ble restaurert slik vi ser den i dag. Under et tykt lag av aske ble det funnet et toppstykke av en kirkeklokke, noe som sannsynliggjør at kirken hadde klokketårn. For øvrig er det få gjenstander igjen etter kirken. En dørlås av jern skal være tatt vare på og befinne seg på en av gårdene på Asak, og i våpenhuset i Skedsmo kirke henger et fint jernkors som skal ha stått på Asak. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*Faller, Hans Martin: ''Gudleiv | *Faller, Hans Martin: ''Gudleiv Asakar kirkja''. Manus til foredrag 29.04.1994. | ||
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie''. | *Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I''. Oslo 1929. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}. | ||
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{kulturminne|41993}} | |||
[[Kategori:Leirsund]] | [[Kategori:Leirsund]] | ||
[[Kategori:Middelalderkirker]] | [[Kategori:Middelalderkirker]] | ||
[[Kategori:Pilegrimskirker]] | [[Kategori:Pilegrimskirker]] | ||
[[Kategori:Skedsmo | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Steinkirker]] | [[Kategori:Steinkirker]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 24. nov. 2022 kl. 12:38
Gudleiv Asakar Kirkja var en middelalderkirke som sto på eiendommen Østre Asak i Leirsund i nåværende Lillestrøm kommune. Fra kirken er det en praktfull utsikt mot store deler av Skedsmo. I dag er det kun en liten ruin igjen av denne helligdommen som eksisterte i omlag 200 år fra det 14. til det 16. århundre.
I middelalderen hadde de forskjellige grender i Skedsmo andre betegnelser enn de vi kjenner i dag. Området mellom elvene Nitelva og Leira ble kalt Gjoleid, og området mellom Leira og Jeksla som gikk videre inn i Frogner i Sørum, het Gauteid. Asak og Åkrene dannet den gang en felles grend som ble kalt Akrar. Denne grenda hadde en felles kirke som lå på Asak.
Når ble kirken bygget?
Det finnes ingen nøyaktig dokumentasjon for når kirken på Asak ble bygget. I Biskop Eysteins jordebok fra slutten av 1300–tallet er datoen 29. januar knyttet til kirken og antas å være tidspunktet for innvielsen, men årstallet er utelatt. I fortegnelsen over godset (skatter) som skulle betales til kirken, fremkommer navnet Halvard Delper som levde i første halvdel av 1300-tallet. Således kan vi anta at kirken eksisterte allerede da. Kirken ble innviet til erkeengelen Mikael. Erkeengelens bilde har stått på kirkens helgenalter.
Kirken ble kalt Gudleiv Asakar Kirkja, men bare ca. en mil lenger nord, på Asak i Sørum, var det på samme tid en annen kirke som ble kalt Ingridar Asaka Kirkja. For å skille disse fra hverandre antas at de fikk navn etter bonden som avga grunn eller tok initiativ til bygging av kirken.
Sjelden kirke
Kirken lå på eiendommen Østre Asak som høyst sannsynlig var prestegård. Innvendig mål av ruinen er 10,7 meter lang og 6,5 m bred, og det var således en liten kirke. Den hadde ikke kor, noe som er meget sjeldent. Man kjenner kun til en annen kirke i Norge av dette slag, nemlig Bønsnes kirke på Ringerike. Inngangen var mot vest, og ved østveggen kan man fortsatt se fundamentet til alteret. Det kan ha vært vinduer på sydveggen. Nordveggen har antagelig vært uten vinduer. Kirkelyden skulle være beskyttet mot det kalde og onde fra nord.
At kirken hadde kirkegård, bekreftes av et funn som ble gjort i 1925. Under arbeid på jordet ved kirkeruinen fant daværende bonde på Asak Østre, Oscar Asak, et helt menneskesjelett ca. 5 meter fra inngangen til kirken.
Hvem som soknet til kirken, fremkommer gjennom ovennevnte Biskop Eysteins jordebok. Her er listet opp de gårder som måtte betale gods til kirken, og ikke uventet er dette de fleste gårder vi i dag kjenner i Asakområdet. Noe overraskende nevnes Kjeller som ligger i området man den gang kalte Gjoleid, og som man vil forvente, skulle sogne til Skedsmos hovedkirke ved Sten. Det nevnes også gårdsnavn som i dag er ukjente. Gislerud, Ænglerud og Skjeldulvsrud, hvor lå disse plassene?
Vi kjenner navnet til kun en prest ved Gudleiv Asakar Kirkja, og det er Herr Gudbrand som er nevnt i lensregnskapet for 1557-58. Asakpresten hadde kommet i klammeri med Oluff Sundmann ved Leirsund. Oluff hadde gitt presten et blødende sår og ble dømt til å betale 2 daler i bot til Staten.
Pilegrimer
Gjennom middelalderen og fram til reformasjonen var det gjennom bygda vår stor vandring av pilegrimer som valfartet til Nidaros og Olav den helliges grav. En pilegrimsled kom vannveien over Øyeren og opp Leirelva som på den tiden hadde høyere vannstand enn i dag. På en stein, som i dag står langt inne på tørt land, er det fortsatt et båtfeste. Det hevdes at en eikeallè var plantet fra Leira og opp til kirken. Veien skal ha vært tre meter bred, og de siste stubbene etter eiketrærne ble tatt opp på slutten av 1800 tallet. Pilegrimene har sikkert overnattet og holdt messe i kirken før ferden fortsatte nordover.
Kirkens endelikt
Hvor lenge Gudleiv Asakar Kirkja var i bruk, vites ikke. Det vi med sikkerhet vet, er at biskop Jens Nilssøn i 1598 omtaler kirken som et øde kapell. En sankthanskveld etter 1550 skal den ha blitt ødelagt etter lynnedslag og brann og ble etter dette liggende som en ruin.
Omkring 1650 bodde oberst Brockdorf på en av Asakgårdene. Han benyttet stein fra kirken til oppføring av et privat gravkapell ved Skedsmo hovedkirke. Da denne kirken i årene rundt 1860 ble bygget om, ble det private gravkapellet revet og steinen benyttet i det nye bygget. I Skedsmo kirke er det således levninger fra Gudleiv Asakar Kirkja.
Kirkeruinen på Asak ble gravet ut i 1954, og muren ble restaurert slik vi ser den i dag. Under et tykt lag av aske ble det funnet et toppstykke av en kirkeklokke, noe som sannsynliggjør at kirken hadde klokketårn. For øvrig er det få gjenstander igjen etter kirken. En dørlås av jern skal være tatt vare på og befinne seg på en av gårdene på Asak, og i våpenhuset i Skedsmo kirke henger et fint jernkors som skal ha stått på Asak.
Kilder
- Faller, Hans Martin: Gudleiv Asakar kirkja. Manus til foredrag 29.04.1994.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- Gudleiv Asakar Kirkja på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no