Gulatinget: Forskjell mellom sideversjoner

(satt inn bilder)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 21: Linje 21:
Arkeologi, namnegransking og skriftlege kjelder fortel ikkje nok til at ein kan vere sikker på nøyaktig kor tinget møtte i tida før 1300. Knut Helle skriv i boka ''Gulatinget og Gulatingslova'' at Gulatinget vart «halde på minst tre ulike stader i mellomalderen: Fyrst «I Gulen», så «i Guløy» og til slutt i Bergen». Han meiner at kjeldene gjer grunnlag for å anta minst to ulike tingstader før tinget vart flytta til kongsgarden i Bergen.  
Arkeologi, namnegransking og skriftlege kjelder fortel ikkje nok til at ein kan vere sikker på nøyaktig kor tinget møtte i tida før 1300. Knut Helle skriv i boka ''Gulatinget og Gulatingslova'' at Gulatinget vart «halde på minst tre ulike stader i mellomalderen: Fyrst «I Gulen», så «i Guløy» og til slutt i Bergen». Han meiner at kjeldene gjer grunnlag for å anta minst to ulike tingstader før tinget vart flytta til kongsgarden i Bergen.  


I drøftinga går Helle gjennom historikken til argumentasjonen for dei ulike tingstadskandidatane. Konklusjonen hans er at Eivindvik er ein god kandidat for den fyrste tida, mens området rundt Flolid er ein god kandidat for ein seinare tingstad, før Gulatinget flytta til Bergen kring 1300.<ref>Knut Helle, ''Gulatinget og gulatingslova'', Leikanger: Skald 2001. Side 52. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011306082}}</ref>
I drøftinga går Helle gjennom historikken til argumentasjonen for dei ulike tingstadskandidatane. Konklusjonen hans er at Eivindvik er ein god kandidat for den fyrste tida, mens området rundt Flolid er ein god kandidat for ein seinare tingstad, før Gulatinget flytta til Bergen kring 1300.<ref>Knut Helle, ''Gulatinget og gulatingslova'', Leikanger: Skald 2001. Side 52. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011306082}}</ref>[[Fil:Gulatinget sverdet Kvernbit.jpeg|miniatyr|349x349pk|Sverdet Kvernbit. Foto Siri Rutledal Iversen, 2022.]]
 
Det er imidlertid mykje som talar for at Knut Helle sin konklusjon er diskutabel. Denne websida tek opp diskusjonen som har vore rundt tingstaden: https://gulatingstaden.no
[[Fil:Gulatinget sverdet Kvernbit.jpeg|miniatyr|349x349pk|Sverdet Kvernbit. Foto Siri Rutledal Iversen, 2022.]]


===I Gulen===
===I Gulen===
Linje 94: Linje 91:


==Gulating i lokal tradisjon==
==Gulating i lokal tradisjon==
[[Stora-Marjo (1797-1868)]] var frå [[Lavik]] i [[Eksingedalen]]. Ho kunne mange viser og segner og var flink å fortelje. I ein bånsull etter henne nemnast Fjolid som tingstad, noko som vitnar om ein levande tradisjon i lokalmiljøet om Fjolid som tingstad.  
[[Stora-Marjo (1797–1868)]] var frå [[Lavik (Vaksdal)|Lavik]] i [[Eksingedalen]], [[Vaksdal kommune]]. Ho kunne mange viser og segner og var flink å fortelje. I ein bånsull etter henne nemnast Fjolid som tingstad, noko som vitnar om ein levande tradisjon i lokalmiljøet om Fjolid som tingstad.  


Visa stod på trykk i boka ''På Klårfjell'' som [[Lars Eskeland]] gav ut i 1938. Gjengjeve under er dei fyrste ni strofane, av totalt 17.<ref>Lars Eskeland, ''På Klårfjell : og annan gamal ervesong ifrå ei fjellbygd på Vestlandet''. Lunde, Bergen 1938. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015051908050}}</ref>  
Visa stod på trykk i boka ''På Klårfjell'' som [[Lars Eskeland]] gav ut i 1938. Gjengjeve under er dei fyrste ni strofane, av totalt 17.<ref>Lars Eskeland, ''På Klårfjell : og annan gamal ervesong ifrå ei fjellbygd på Vestlandet''. Lunde, Bergen 1938. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015051908050}}</ref>