Gunlaug Julie Dundas
Gunlaug Julie Dundas (født 30. oktober 1923 i Dverberg i Andøy kommune, død rundt 1978 i Canada) ble etter andre verdenskrig dømt for sine relasjoner inn i landssvikermiljøene under krigen.
Bakgrunn
Hun var født utenfor ekteskap og fram til hun ble sju år bodde hos hos bestemoren på Andøya, mens moren hadde reist til Trondheim for å ta seg arbeid. Moren hadde blitt gravid mens hun 20 år gammel arbeidet som tjenestejente hos en eldre fabrikkbestyrer i Vågan, og ble gravid med ham. Barnefaren godkjente ved dåpen at den lille jenta kunne ta hans familienavn.
Moren giftet seg etter hvert i Trondheim med en 38 år eldre enkemann fra Selbu, og Gunlaug flyttet etter til moren og hun hadde resten av oppveksten her, sammen med to halvsøsken. Familien kom kom i en vanskelig økonomisk situasjon da stefaren døde i 1936, og den 13 år gamle Gunlaug måtte arbeide som avisbud før hun gikk på skolen for å spe på famlilieøkonomien fram til hun fullførte skolegangen med middelskolesksamen våren 1940.
Krigen
«Tyskerarbeid»
Etter den tyske okkupasjonen var det ikke vanskelig for henne å få arbeid for okkupasjonsmakten, først i Trøndelag som kontordame og tolk tilknyttet den tyske byggetjenesten. Her sluttet hun våren 1942 etter litt for mye uønket oppmerksomhet fra sin tyske sjef.
Hun tok da en to-måneders stenografi- og maskinskrivningsutdannelse og ble deretter ansatt hos Luftwaffe, først noen uker ved flyplassen på Lade, deretter ved den nyopprettede sjøflyhavnen i Sørreisa.
Statspolitiet
Hun holdt kontakten med en tidligere skolevenninne som arbeidet ved Statspolitiet i Oslo, og hun sendte telegram til Dundas om det var ledig stilling som kontordame der, og at hun hadde anbefalt henne for sjefen, Karl A. Marthinsen som ga henne jobben som hun tiltråde i november 1943. Her skulle hun bli en av de fire av rundt 350 ansatte i Statspolitiet som ikke var medlem av Nasjonal Samling. Hun hevdet selv etter krigen at hun var helt apolitisk.
I Oslo ble hun kjæreste med statspolitimannen Sverre Thorhus. Han ble likvidert litt før kl 09:00 3. november 1944 på åpen gate utenfor deres hjem i Ruseløkkveien 61 av Hjemmefronten da han var på vei til kontoret. Knust av sorg fikk hun lov til å reise reiste hjem til Trondheim, formelt sett på permisjon.
Rinnan
Lille juleaften, 23. desember 1944 ble hun invitert av skolevenninnnen Ingeborg Schjevik til et selskap i Jonsvannsveien 46. De andre i selskapet var Schjeviks kjæreste Karl Dolmen og Henry Rinnan. Dette ble starten på et forhold mellom Rinnan og Gunlaug Dundas som varte de siste månedene av krigen.
Etter krigen
Hun var aldri ansatt i Sonderabteilung Lola («Rinnanbanden») eller var en aktiv agent. Hun nektet å treffe Rinnan i fengselet. Men hun ble under rettsoppgjøret etter krigen dømt av Frostating lagmannsrett til uvangsarbeid i 2 ½ år. Det er ikke kjent hvor hun sonet, men hun ble løslatt 13. februar 1947.
Etter soning skiftet hun etternavn og flyttet til Canada hvor hun ble gift og fikk tre barn.
Kilder
- Idar Lind: Gunlaug Dundas på rinnanbanden.no
- Idar Lind: Kvinnene i Rinnanbanden, 2011 ISBN 978-82-521-7515-8
- Veum, Eirik: Nådeløse nordmenn: Gestapo, Kagge Forlag, 2014, ISBN 978-82-489-1507-2