Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
formateringspirk
(formateringspirk) |
|||
| (22 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Gunnar Eldjarn | {{thumb|Gunnar Eldjarn.jpg|Gunnar i båtskottet|Gunnhild Forselv}} | ||
'''[[Gunnar Eldjarn]]''' (født 1952 i [[Oslo]]) er kjent som båtbygger og formidler av kunnskap om [[Nordlandsbåt|Nordlandsbåten]]. Han har omfattende erfaring fra regattaseiling med joller og kjølbåter fra [[Oslofjorden]]. Med den bakgrunn kom han til å interessere seg for Nordlandsbåten allerede fra begynnelsen av 1970-årene. Det har ført til at han hele sitt yrkesaktive liv har arbeidet med å bygge og dokumentere Nordlandsbåten gjennom en teoretisk og praktisk tilnærming til håndverket og kunnskapen om bruken av båtene. | |||
== Læremesterne == | == Læremesterne == | ||
Båtbygging er et fag hvor kunnskapen og ferdighetene er vanskelige å suge av eget bryst. Gunnar var heldig å få være sammen med og lære av flere båtbyggere som har holdt på med faget i mange år. På | {{thumb|Salarøy.jpg|Fembøringen Salarøy|kilde: Arctandria kystlag}}Båtbygging er et fag hvor kunnskapen og ferdighetene er vanskelige å suge av eget bryst. Gunnar var heldig å få være sammen med og lære av flere båtbyggere som har holdt på med faget i mange år. På 1970-tallet var det fremdeles et miljø av gamlinger som holdt på og bygget båter på tradisjonelt vis, og de ble Gunnars læremestere. | ||
Gunnar Eldjarn kom i lære hos båtbygger Magne Pedersen på Kvaløya ved Tromsø i 1975 | Gunnar Eldjarn kom i lære hos båtbygger Magne Pedersen på Kvaløya ved Tromsø i 1975 og fikk arbeide med han i 10 år, bare med et par års avbrudd for å gå på båtbyggerskole. I den perioden bygde de kravellbygde sjarker mellom 27 og 35 fot. De bygde også 6 Colin Archer skøyter mellom 32 og 37 fot. I tillegg til det bygde De om en hel del klinkasjarker, både Vollan og Gabrielsen-båter, til kravellskrog. De ble som regel samtidig forlenget. Det ble også reparert en masse sjarker i hans tid hos båtbygger Magne Pedersen. | ||
Gunnar Eldjarn gikk på snekker- og båtbyggerlinja ved Saltdal videregående skole i 1976 - 1978. Der hadde han Harald Pedersen Brennes som lærer. Han var båtbygger i n`te generasjon, og startet som 5 åring, som var vanlig på de traktene. Han bygde spissbåter som liten, og bygde alt fra små sjarker hjemme ved gården, til store ishavsskuter på Drageslipen på Rognan. Han var et år ved et båtbyggeri på Son og var med og bygde bla. en 12-meter som ble solgt til Australia. I 1947 ble han første lærer ved båtbyggerlinja på yrkesskolen, og holdt seg der til 1980. En utrolig fagmann, pedagog, kamerat og venn som betydde mye for Gunnar. | Gunnar Eldjarn gikk på snekker- og båtbyggerlinja ved Saltdal videregående skole i 1976 - 1978. Der hadde han Harald Pedersen Brennes som lærer. Han var båtbygger i n`te generasjon, og startet som 5 åring, som var vanlig på de traktene. Han bygde spissbåter som liten, og bygde alt fra små sjarker hjemme ved gården, til store ishavsskuter på Drageslipen på Rognan. Han var et år ved et båtbyggeri på Son og var med og bygde bla. en 12-meter som ble solgt til Australia. I 1947 ble han første lærer ved båtbyggerlinja på yrkesskolen, og holdt seg der til 1980. En utrolig fagmann, pedagog, kamerat og venn som betydde mye for Gunnar. | ||
Gunnar | I 1983 var han hos Einar Bangstad i Bindalen. Der lærte han å bygge Bindals-båt. Einar var en pedagog av den gamle sorten. Han sa ikke så mye, men Gunnar måtte følge med. Når han sa noe, var det ikke bare viktig, det var helt sentralt. Det var ikke vanskelig å høre at utsagnene var mange generasjoner gamle. Han var suveren på prosedyrer og det å formidle essensen i det å forstå en nordlandsbåt. I hans familie hadde de bygd nordlandsbåter i mange generasjoner. Bestefaren til Einar hadde blant annet lært bort kunsten til legendariske båtbyggere som Johan Reppen og Øyvind Laukholm. Reppen bygde båter til han var godt over 90 år, og bygde rundt 1100 færinger! | ||
Fra 1983 fikk han midler fra Norsk Kulturråd til å måle opp Nordlandsbåter og intervjue gamle brukere og båtbyggere. Fra 1986 har han stort sett bygget Nordlandsbåter på heltid, ved siden av å fullføre arbeidet med tradisjonsinnsamlingen. I perioden 1988 - 1990 arbeidet han sammen med Jon Godal om et stort bokverk om bruk, bygging og materialbruk i gamle båter, som endte i fire bind om Åfjordbåten og Nordlandsbåten. | |||
Gunnar Eldjarn har vært ansatt som båtbygger ved Tromsø Museum, Universitetsmuseet siden 1993 og er Norges eneste universitetsansatte båtbygger. | |||
Da Draken Harald Hårfagre, verdens største vikingskip skulle bygges, var det naturlig at Gunnar Eldjarn ble en del av teamet som skulle gjennomføre prosjektet. | |||
== Gunnar Eldjarn båtbyggeri == | |||
Gunnar har eget båtbyggeri på Kvaløya utenfor Tromsø, sammen med Arne Terje Sæther og Ola Fjelltun. Der produserer de nordlandsbåter i størrelser fra 16 til 46 fot, og andre tradisjonelle båttyper. De lager tradisjonelle taurigger til alle båtstørrelser fra småbåt til jekt og har i perioder laget håndsydde seil. Seilloftet er imidlertid ikke aktivt for tida. | |||
Båtbyggeriet er et av de få som bygger Nordlandsbåter med de samme kravene til kvalitet og utforming som våre forfedre var avhengig av for å overleve langs kysten. Det betyr at de selv går i skogen og velger tømmer med rett kvalitet. De feller og kapper slik at de passer for båtene som skal bygges. Saging og sortering skjer etter gamle retningslinjer. Røtter til lot, spant og beter sages og felles slik det ble gjort før. Viktigst av alt er formgiving av skroget. Ørsmå marginer skiller en god båt fra en dårlig. Bare opplæring fra tradisjonsbærere sikrer rett skapelse på båten. | |||
Skrog og tilfar er smurt med noen strøk linolje og terpentin før den får ett eller flere dekklag med rein milebrent tjære fra Målselv, Bardu eller Nordreisa. Ripe og rekke er malt med egen blandet linoljemaling. Alt av beslag er smidd i egen smie. Det er mulig å få båten bygd med handsmidd søm. | Skrog og tilfar er smurt med noen strøk linolje og terpentin før den får ett eller flere dekklag med rein milebrent tjære fra Målselv, Bardu eller Nordreisa. Ripe og rekke er malt med egen blandet linoljemaling. Alt av beslag er smidd i egen smie. Det er mulig å få båten bygd med handsmidd søm. | ||
De har en liten smie ved båtbyggeriet, som er laftet av older (or), og er et smykke i seg sjøl. Det er her de lager til det som er av beslag til båtene. De fikk både esse, ambolt og tenger fra en gammel slip like ved. | |||
De har en liten smie ved båtbyggeriet, som er | |||
== Byggeliste == | == Byggeliste == | ||
| Linje 51: | Linje 55: | ||
* Nr.27 Seksring, 10 3/4 alen, til Oslo mai 1990 | * Nr.27 Seksring, 10 3/4 alen, til Oslo mai 1990 | ||
* Nr.28 Seksring 10 alen 3", 1991 | * Nr.28 Seksring 10 alen 3", 1991 | ||
* Nr.29 Fembøringen Salarøy, til Tromsø Museum og Arctandria, 20 alen 10", august 1991. Bygd med Iver Ryvoll og Bjørn Lillevold | * Nr.29 [[Salarøy (Fembøring 1991)|Fembøringen Salarøy]], til Tromsø Museum og [[Arctandria, Tromsø Kystlag|Arctandria]], 20 alen 10", august 1991. Bygd med Iver Ryvoll og Bjørn Lillevold | ||
* Nr.30 Fembøringen Grytir, til Gratangen båtsamling, 20 ½ alen, februar 1992. Bygd med Iver Ryvoll | * Nr.30 [[Grytir (Fembøring 1992)|Fembøringen Grytir]], til Gratangen båtsamling, 20 ½ alen, februar 1992. Bygd med Iver Ryvoll | ||
* Nr.31 Hundromsfæring, til Bergen, april 1992 | * Nr.31 Hundromsfæring, til Bergen, april 1992 | ||
* Nr.32 Hundromsfæring, 8 alen, til Harstad, mai 1992 | * Nr.32 Hundromsfæring, 8 alen, til Harstad, mai 1992 | ||
| Linje 68: | Linje 72: | ||
* Nr.44 Jolle 8 ½ fot, til Trondheim, juli 1997 | * Nr.44 Jolle 8 ½ fot, til Trondheim, juli 1997 | ||
* Nr.45 Misværåttring, 14 ½ gamle alen, til Reine høsten 1997. Med Arne Terje Sæther | * Nr.45 Misværåttring, 14 ½ gamle alen, til Reine høsten 1997. Med Arne Terje Sæther | ||
* Nr.46 Fembøringen Vågar, 21 alen, til Vågan kystlag våren 1998. Med Arne Terje Sæther, Thomas og Endre Lund. | * Nr.46 [[Vågar (Fembøring 1998)|Fembøringen Vågar]], 21 alen, til [[Vågan kystlag]] våren 1998. Med Arne Terje Sæther, Thomas og Endre Lund. | ||
* Nr.47 Halvfjerderømming, 10 ½ alen, til Malangen. Høsten 1998. Med Arne Terje Sæther | * Nr.47 Halvfjerderømming, 10 ½ alen, til Malangen. Høsten 1998. Med Arne Terje Sæther | ||
* Nr.48 Nise, 7 ½ fot, av Endre Lund, høsten 1998 | * Nr.48 Nise, 7 ½ fot, av Endre Lund, høsten 1998 | ||
| Linje 76: | Linje 80: | ||
* Nr.52 Jolle med hogne framhalser, 7 ½ fot, til Tromsø vår 1999. Av Toralf Heen. | * Nr.52 Jolle med hogne framhalser, 7 ½ fot, til Tromsø vår 1999. Av Toralf Heen. | ||
* Nr.53 Jolle med hogne framhalser, 7 ½ fot, til Oslo vår 1999. Av Endre Lund | * Nr.53 Jolle med hogne framhalser, 7 ½ fot, til Oslo vår 1999. Av Endre Lund | ||
* Nr.54 Fembøring til Evenes kystlag, 18 3/4 alen. Sjøsatt 19/6 1999. Med Arne Terje Sæther | * Nr.54 [[Ungsmaløy (Fembøring 1999)|Fembøring]] til [[Evenes kystlag]], 18 3/4 alen. Sjøsatt 19/6 1999. Med Arne Terje Sæther | ||
* Nr.55 Drontheimer til Tromsø, mars 2000. Av Arne Terje Sæther | * Nr.55 Drontheimer til Tromsø, mars 2000. Av Arne Terje Sæther | ||
* Nr.56 Hundromsfæring 8 alen, til Bergen. April 2000 | * Nr.56 Hundromsfæring 8 alen, til Bergen. April 2000 | ||
| Linje 100: | Linje 104: | ||
* Nr.76 Kjeks til Trøndelag. Terje, ferdig jan 05. | * Nr.76 Kjeks til Trøndelag. Terje, ferdig jan 05. | ||
* Nr.77 2 ½ roms spisse til Kvaløya. Gunnar, ferdig feb 05. | * Nr.77 2 ½ roms spisse til Kvaløya. Gunnar, ferdig feb 05. | ||
* Nr.78 Treroring | * Nr.78 Treroring til Kåfjord. Terje, ferdig mars 05. | ||
* Nr.79 Tororing til Hammerfest. Gunnar, ferdig mars 05 | * Nr.79 Tororing til Hammerfest. Gunnar, ferdig mars 05 | ||
* Nr.80 Firroring til Nord Troms Museum. Ola, Terje og Gunnar. Ferdig juni 05. | * Nr.80 Firroring til Nord Troms Museum. Ola, Terje og Gunnar. Ferdig juni 05. | ||
| Linje 124: | Linje 128: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Gunnar Eldjarn og Jon Bojer Godal : Åfjordbåten og Nordlandsbåten | * Gunnar Eldjarn og Jon Bojer Godal : Åfjordbåten og Nordlandsbåten, 1988 - 1990 | ||
* Forselv, Gunnhild: Båtbygger med svart belte, artikkel i tidsskriftet KYSTEN nr. 3 2013. | |||
* Eldjarn, Gunnar: Teknisk beskrivelse av Nordlandsbåten Fembøringen "Drauen". Ottar 1984 | |||
*[http://www.eldjarnbaat.no Eldjarnbaat.no] | |||
Eldjarn, Gunnar | {{DEFAULTSORT:Eldjarn, Gunnar}} | ||
[[Kategori:båtbyggere]] | [[Kategori:båtbyggere]] | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1952]] | |||