4 366
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Gunnar Jahn byste Bankplassen Oslo.jpg| Byste av Gunnar Jahn ved Bankplassen i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre| Gunnar Jahn byste Bankplassen Oslo.jpg| Byste av Gunnar Jahn ved Bankplassen i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
{{thumb høyre| Gunnar Jahn gravminne.jpg | Gunnar Jahns værbitte gravminne på Vestre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre| Gunnar Jahn gravminne.jpg | Gunnar Jahns værbitte gravminne på Vestre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[Gunnar Jahn]]''' (1883 – 1971) var jurist, embetsmann og politiker (V). Han var født i Trondheim som sønn av tannlege Christian Fredrik Michael Jahn (1837–1914) og Elisabeth Wilhelmine Wexelsen (1853–1930). Jahn ble gift i 1911 med bibliotekar Martha Emily Larsen ( | '''[[Gunnar Jahn]]''' (1883 – 1971) var jurist, embetsmann og politiker (V). Han var født i Trondheim som sønn av tannlege Christian Fredrik Michael Jahn (1837–1914) og Elisabeth Wilhelmine Wexelsen (1853–1930). Jahn ble gift i 1911 med bibliotekar [[Martha Larsen Jahn (1875-1954)|Martha Emily Larsen (1875-1954)]]. | ||
Jahn ble cand. jur. i 1907. Han begynte i Det Statistiske Centralbyrå ([[Statistisk sentralbyrå]], SSB) i 1910, der han var ansatt helt til 1946, avbrutt av en periode i Rasjoneringsdirektoratet 1917–20 (fra 1919 som direktør), og som finansminister i [[Johan Ludwig Mowinckel]]s tredje regjering mellom 1933–1935. Fra 1920 var han SSBs direktør. | Jahn ble cand. jur. i 1907. Han begynte i Det Statistiske Centralbyrå ([[Statistisk sentralbyrå]], SSB) i 1910, der han var ansatt helt til 1946, avbrutt av en periode i Rasjoneringsdirektoratet 1917–20 (fra 1919 som direktør), og som finansminister i [[Johan Ludwig Mowinckel]]s tredje regjering mellom 1933–1935. Fra 1920 var han SSBs direktør. | ||
Jahn var medlem av [[Administrasjonsrådet]], et forretningsministerium som administrerte de tyskokkuperte delene av Norge mellom 15. april og 25. september 1940. Han ble senere motstandsmann og en av lederne i Hjemmefronten. Han satt på Grini fra høsten 1944 inntil frigjøringen. | Jahn var medlem av [[Administrasjonsrådet]], et forretningsministerium som administrerte de tyskokkuperte delene av Norge mellom 15. april og 25. september 1940. Han ble senere motstandsmann og en av lederne i Hjemmefronten. Han satt på [[Grini]] fra høsten 1944 inntil frigjøringen. | ||
Gunnar Jahn var finansminister i [[Einar Gerhardsen]]s samlingsregjering i 1945. Mellom 1946 og 1954 var han sjef for direksjonen i [[Norges Bank]] (tilsvarer dagens sentralbanksjef). Han ble etterfulgt av [[Erik Brofoss]]. | Gunnar Jahn var finansminister i [[Einar Gerhardsen]]s samlingsregjering i 1945. Mellom 1946 og 1954 var han sjef for direksjonen i [[Norges Bank]] (tilsvarer dagens sentralbanksjef). Han ble etterfulgt av [[Erik Brofoss]]. | ||
Linje 15: | Linje 15: | ||
{{sitat|Jahn var en sterk og betydelig personlighet, og et utpreget karaktermenneske, en mann som stilte de strengeste krav til seg selv. Han bevarte alltid tjenersinnet i forhold til det samfunn han ga sine omfattende kunnskaper og sin store arbeidskraft.}} | {{sitat|Jahn var en sterk og betydelig personlighet, og et utpreget karaktermenneske, en mann som stilte de strengeste krav til seg selv. Han bevarte alltid tjenersinnet i forhold til det samfunn han ga sine omfattende kunnskaper og sin store arbeidskraft.}} | ||
I 1998 ble det oppført en byste av Jahn ved [[Bankplassen (Oslo) |Bankplassen]] i Oslo, utenfor dagens [[Museet for samtidskunst]] (Bankplassen 4). Bysten er utført av kunstneren Marit Wiklund og bærer tittelen «Venstremann og verdensmann». Under avdukingen uttalte statsråd [[Kjell Bondevik]] blant annet: | I 1998 ble det oppført en byste av Jahn ved [[Bankplassen (Oslo) |Bankplassen]] i Oslo, utenfor dagens [[Museet for samtidskunst]] (Bankplassen 4). Bysten er utført av kunstneren Marit Wiklund og bærer tittelen «Venstremann og verdensmann». Under avdukingen uttalte statsråd [[Kjell Magne Bondevik]] blant annet: | ||
{{sitat|Selv om Jahn var glødende opptatt av tall og statistikk, glemte han aldri at det mest verdifulle av alt er mennesket.}} | {{sitat|Selv om Jahn var glødende opptatt av tall og statistikk, glemte han aldri at det mest verdifulle av alt er mennesket.}} |
redigeringer