Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(struktureer bedre, med overskrifetr) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Gunnar Jahn byste Bankplassen Oslo.jpg| Byste av Gunnar Jahn ved Bankplassen i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre| Gunnar Jahn byste Bankplassen Oslo.jpg| Byste av Gunnar Jahn ved Bankplassen i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Jahn ble cand. jur. i 1907. Han begynte i Det Statistiske Centralbyrå ([[Statistisk sentralbyrå]], SSB) i 1910, der han var ansatt helt til 1946, avbrutt av en periode i Rasjoneringsdirektoratet 1917–20 (fra 1919 som direktør), og som finansminister i [[Johan Ludwig Mowinckel]]s tredje regjering mellom 1933–1935. Fra 1920 var han SSBs direktør. | '''[[Gunnar Jahn]]''' (født 10. januar 1883 i [[Trondheim]], død 31. januar 1971 i Oslo) var jurist, embetsmann og politiker (V) med en variert karriere. Han var direktør for [[Statistisk sentralbyrå]], finansminister og sentralbanksjef, samt leder for [[Nobelkomiteen]]. | ||
== Familie == | |||
Gunnar Jahn var sønn av tannlege Christian Fredrik Michael Jahn (1837–1914) og Elisabeth Wilhelmine Wexelsen (1853–1930), og ble gift i 1911 med bibliotekar Martha Emily, født Larsen (1875-1954). | |||
== Liv og virke == | |||
Gunnar Jahn ble cand. jur. i 1907. Han begynte i Det Statistiske Centralbyrå ([[Statistisk sentralbyrå]], SSB) i 1910, der han var ansatt helt til 1946, avbrutt av en periode i Rasjoneringsdirektoratet 1917–20 (fra 1919 som direktør), og som finansminister i [[Johan Ludwig Mowinckel]]s tredje regjering mellom 1933–1935. Fra 1920 var han SSBs direktør. | |||
Jahn var medlem av [[Administrasjonsrådet]], et forretningsministerium som administrerte de tyskokkuperte delene av Norge mellom 15. april og 25. september 1940. Han ble senere motstandsmann og en av lederne i Hjemmefronten. Han satt på [[Grini]] fra høsten 1944 inntil frigjøringen. | Jahn var medlem av [[Administrasjonsrådet]], et forretningsministerium som administrerte de tyskokkuperte delene av Norge mellom 15. april og 25. september 1940. Han ble senere motstandsmann og en av lederne i Hjemmefronten. Han satt på [[Grini]] fra høsten 1944 inntil frigjøringen. | ||
Linje 11: | Linje 15: | ||
Jahn var medlem av [[Nobelkomiteen]] fra 1937 til 1966, fra 1942 til 1964 var han komiteens leder. | Jahn var medlem av [[Nobelkomiteen]] fra 1937 til 1966, fra 1942 til 1964 var han komiteens leder. | ||
Gunnar Jahn ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo 8. februar 1971, og er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) |Vestre gravlund]]. Aftenposten refererte fra statsminister [[Per Borten]]s tale under bisettelsen: | == Ettermæle == | ||
{{thumb høyre| Gunnar Jahn gravminne.jpg | Gunnar Jahns værbitte gravminne på Vestre gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Gunnar Jahn ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo 8. februar 1971, og er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo) |Vestre gravlund]]. Aftenposten refererte dagen etter fra statsminister [[Per Borten]]s tale under bisettelsen: | |||
{{sitat|Jahn var en sterk og betydelig personlighet, og et utpreget karaktermenneske, en mann som stilte de strengeste krav til seg selv. Han bevarte alltid tjenersinnet i forhold til det samfunn han ga sine omfattende kunnskaper og sin store arbeidskraft.}} | {{sitat|Jahn var en sterk og betydelig personlighet, og et utpreget karaktermenneske, en mann som stilte de strengeste krav til seg selv. Han bevarte alltid tjenersinnet i forhold til det samfunn han ga sine omfattende kunnskaper og sin store arbeidskraft.}} |