Guro Heddelid: Forskjell mellom sideversjoner

Guro Heddelid (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. okt. 2017 kl. 13:40

195 byte lagt til , 12. okt. 2017

ingen redigeringsforklaring

Bergit Telnes

35

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-<onlyinclude>'''Guro Heddelid''' er en sagnfigur fra [[middelalderen]]. Hun kom fra storgården Heddelid i [[Grunningsdalen]] i [[Seljord]]. Grunningsdalen går rett over fjellet fra Seljord til Sauland, mellom Lifjell i sør og Mælefjell i nord. Det heter seg at den lå innerst i Grunningsdalen, men ble tatt av ras. En kan se at det en gang har gått et stort ras i området, men ingen vet helt sikkert hvor gården skal ha ligget.
+<onlyinclude>'''Guro Heddelid''' er ein sagnfigur frå [[middelalderen]]. Hun kom frå storgarden Heddelid i [[Grunningsdalen]] i [[Seljord]]. Grunningsdalen går rett over fjellet frå Seljord til Sauland, mellom Lifjell i sør og Mælefjell i nord. Det heiter seg at garden Heddeli lå innerst i Grunningsdalen, men blei tatt av ras. Ein kan sjå at det ein gong har gått eit stort ras i området, men ingen veit heilt sikkert kor garden har lege.
-Guro er beskrevet som en stolt, sterk og vakker kvinne som det gikk gjetord om. Til Heddelid kom [[kjempekarer]] og friere for å kjempe om hennes gunst. Det skal ha vært mange kamper i Grunningsdalen for Guro sin skyld. Det er flere [[bygdeviser]] om Guro Heddelid. Den mest kjente er nok «Guro rid til ottesong».
+Guro var ei stolt, sterk og vakker kvinne som det gjekk gjetord om. Til Heddelid kom [[kjempekarar]] og friarar for å kjempe om hennes gunst. Det skal ha vært mange kamper i Grunningsdalen for Guro sin skuld. Det er fleire [[bygdeviser]] om Guro Heddelid. Den mest kjente er nok «Guro rid til ottesong». Her er eit kort samandrag av segna om Guro Heddeli.
 Sagnet forteller at Guro ikke overlevde [[Svartedauden]] i 1349.</onlyinclude>
-Bildekunstneren [[Harald Kihle]] har skapt utallige [[tegning]]er, [[maleri]] og [[grafiske arbeider|grafikk]] rundt dette temaet. Han har nok medvirket til at sagnet er så godt kjent utenfor [[Telemark]].
+Biletkunstnaren [[Harald Kihle]] har skapt tallause [[teikning]]ar, [[maleri]] og [[grafiske arbeider|grafikk]] rundt dette temaet. Han har nok medvirket til at segna er så godt kjent utenfor [[Telemark]].
-Jørund Telnes skrev boka om Guro Heddelid på grunnlag av sagnet. Boka ble utgitt første gang i 1886.
+Jørund Telnes, som levde på 1800-talet skreiv boka om Guro Heddelid på grunnlag av segna. Denne hadde han høyrt av Guttorm Tvingelid, som budde på garden Tvingelid ved inngangen til grunningsdalen.  Boka blei utgitt første gong i 1886.
 ==Kilder==