Håkon Skøien: Forskjell mellom sideversjoner
(under arbeid) |
|||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/2915ab29528b78f2cb849e35b39c7be8?index=0#0 Bakke, Karl (red.): ''Norske Skolefolk (andre utgave)'', Stavanger 1952, s. 1153.] | |||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036448004351 Folketellinga 1910 for Brandbu] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036448004351 Folketellinga 1910 for Brandbu] | ||
*[http://www.oa.no/arkiv/article5710042.ece oa.no, 17. august 2011: Norges eldste mann er død.] | *[http://www.oa.no/arkiv/article5710042.ece oa.no, 17. august 2011: Norges eldste mann er død.] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
Sideversjonen fra 3. okt. 2013 kl. 07:38
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
HUSK OGSÅ PALMA BÅSHUS; BERTHA ENSRUD og MARTIN LUNDSTEIN Håkon (Asbjørn) Skøien (født 29. desember 1905 i Brandbu, død 10. august 2011) var lærer og kirkesanger i Jevnaker.
Han vokste opp i en familie med sju søsken i Tingelstad i daværende Brandbu kommune. Foreldrene var læreren Hans Martin Skøien og Kari f. Ruud. Håkon Skøien gikk middelskolen i Brandbu og tok lærereksamen i Oslo i 1942. Han ble ansatt ved Randsfjord skole i Jevnaker og fikk samtidig post som kirkesanger i Randsfjord kirke.
Skøien ble Norges eldste mann da Jørgen Bernhard Rustad døde i 2010. Som 105-åring var han fortsatt åndsfrisk, og fortalte til lokalavisa Oppland Arbeiderblad at han ennå pugga italienske gloser.
Han var også aktiv misjonsmann. Dette var en arv han hadde med seg fra barndomshjemmet.