Håkon Skøien: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
HUSK OGSÅ PALMA BÅSHUS; BERTHA ENSRUD og MARTIN LUNDSTEIN | HUSK OGSÅ PALMA BÅSHUS; BERTHA ENSRUD og MARTIN LUNDSTEIN | ||
'''[[Håkon Skøien|Håkon (Asbjørn) Skøien]]''' (født 29. desember 1905 i [[Brandbu]], død 10. august 2011) var lærer og kirkesanger i [[Jevnaker]]. | '''[[Håkon Skøien|Håkon (Asbjørn) Skøien]]''' (født 29. desember 1905 i [[Brandbu]], død 10. august 2011) var lærer og kirkesanger i [[Jevnaker]]. | ||
Han vokste opp i en familie med sju søsken i [[Tingelstad]] i daværende Brandbu kommune. Foreldrene var læreren [[Hans Martin Skøien]] og Kari f. Ruud. Håkon Skøien gikk middelskolen i Brandbu og tok lærereksamen i Oslo i 1942. Han ble ansatt ved [[Randsfjord skole]] i Jevnaker og fikk samtidig post som kirkesanger i [[Randsfjord kirke]]. | Han vokste opp i en familie med sju søsken i [[Tingelstad]] i daværende Brandbu kommune. Foreldrene var læreren [[Hans Martin Skøien]] og Kari f. Ruud. Håkon Skøien gikk middelskolen i Brandbu og tok lærereksamen i [[Oslo]] i 1942. Han ble ansatt ved [[Randsfjord skole]] i Jevnaker og fikk samtidig post som kirkesanger i [[Randsfjord kirke]]. | ||
Skøien ble Norges eldste mann da [[Jørgen Bernhard Rustad]] døde i 2010. Som 105-åring var han fortsatt åndsfrisk, og fortalte til lokalavisa [[Oppland Arbeiderblad]] at han ennå pugga italienske gloser. | Skøien ble Norges eldste mann da [[Jørgen Bernhard Rustad]] døde i 2010. Som 105-åring var han fortsatt åndsfrisk, og fortalte til lokalavisa ''[[Oppland Arbeiderblad]]'' at han ennå pugga italienske gloser. | ||
Han var også aktiv misjonsmann. Dette var en arv han hadde med seg fra barndomshjemmet. | Han var også aktiv misjonsmann. Dette var en arv han hadde med seg fra barndomshjemmet. | ||
| Linje 13: | Linje 14: | ||
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/2915ab29528b78f2cb849e35b39c7be8?index=0#0 Bakke, Karl (red.): ''Norske Skolefolk (andre utgave)'', Stavanger 1952, s. 1153.] | *[http://www.nb.no/nbsok/nb/2915ab29528b78f2cb849e35b39c7be8?index=0#0 Bakke, Karl (red.): ''Norske Skolefolk (andre utgave)'', Stavanger 1952, s. 1153.] | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036448004351 Folketellinga 1910 for Brandbu] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036448004351 Folketellinga 1910 for Brandbu] | ||
*[http://www.oa.no/arkiv/article5710042.ece oa.no, 17. august 2011: | *[http://www.oa.no/arkiv/article5710042.ece oa.no, 17. august 2011: «Norges eldste mann er død».] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
Sideversjonen fra 3. okt. 2013 kl. 07:39
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
HUSK OGSÅ PALMA BÅSHUS; BERTHA ENSRUD og MARTIN LUNDSTEIN
Håkon (Asbjørn) Skøien (født 29. desember 1905 i Brandbu, død 10. august 2011) var lærer og kirkesanger i Jevnaker.
Han vokste opp i en familie med sju søsken i Tingelstad i daværende Brandbu kommune. Foreldrene var læreren Hans Martin Skøien og Kari f. Ruud. Håkon Skøien gikk middelskolen i Brandbu og tok lærereksamen i Oslo i 1942. Han ble ansatt ved Randsfjord skole i Jevnaker og fikk samtidig post som kirkesanger i Randsfjord kirke.
Skøien ble Norges eldste mann da Jørgen Bernhard Rustad døde i 2010. Som 105-åring var han fortsatt åndsfrisk, og fortalte til lokalavisa Oppland Arbeiderblad at han ennå pugga italienske gloser.
Han var også aktiv misjonsmann. Dette var en arv han hadde med seg fra barndomshjemmet.