Hålogalands gate (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Hålogalands gate (Harstad) (vis kilde)

Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 10:31

2 750 byte lagt til , 2. jun. 2023

ingen redigeringsforklaring

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

291 440

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{thumb høyre|Hålogalands gate 14 (Harstad) rives.jpg|Hålogalands gate 14 under riving for å gi plass til skolebygg etter at huset hadde tjent som rådhus for Harstad kommune og senere realskole og gymnas og var kjent under betegnelsen «Rødskolen». Under og like etter krigen holdt rasjoneringskontoret til i kjelleretasjen. Hit måtte byens befolkning komme for å få utlevert [[Rasjoneringskort|rasjoneringskort]] for (rasjonerte) fødevarer. Etter at byen fikk nytt rådhus, ble bygningen brukt til klasserom for realskolen og gymnaset. Sangtimene foregikk i kjelleretasjen.|Haakon Dahl}}
+{{thumb høyre|Hålogalands gate 14 (Harstad) rives.jpg|Hålogalands gate 14 var bygd i 1905 som middelskole og gymnas. Det var også byens «rådhus». Det var få fast ansatte i kommunen i førkrigstida: [[Jentoft Ness]] var pott og panne med frk. Fearnley som kontordame, kemneren Lossius Johansen og hans kontordame fru Aslaug Heløe. (Johnsen ble tilsatt som kemner i [[1913]] og hadde agentur for brannforsikring som biinntekt.) Etter at byen fikk nytt rådhus i [[1953]], ble bygningen igjen brukt til realskole og gymnas og var kjent under betegnelsen «Rødskolen». Under og like etter krigen holdt rasjoneringskontoret til i kjelleretasjen. Hit måtte byens befolkning komme for å få utlevert [[Rasjoneringskort|rasjoneringskort]] for (rasjonerte) fødevarer. Etter at byen fikk nytt rådhus, ble bygningen brukt til klasserom for realskolen og gymnaset. Sangtimene foregikk i kjelleretasjen.|Haakon Dahl}}
 {{thumb høyre|Hålogalands_gate_43_(Harstad)_sett_fra_sørvest.JPG|Hålogalands gate 43 sett fra sørvest. Huset er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde]].|[[Gunnar Reppen]] (2013)}}
 {{thumb høyre|Fæsteseddel 1897.JPG|Første side av en festeseddel fra [[1897]] ang. Hålogalands gate 6 som har denne teksten:
 «Utskrift av Senjens sorenskriveris pantebok nr 20 ?? 232, forsåvidt angår nedenanførte Fæsteseddel (Stempel 25 øre) . Vi undertegnede H. F. Giæver Harstadhavn og Olaf Nilsen Harstadhavn vitterliggjør herved at have fæstet og bortfæstet efternevnte jordstykke paa følgende vilkår: Jeg H. F. Giæver bortfæster til Olaf Nilsen den tomt paa min eiendom Harstadhamn gno 61, bnr 1 i Trondenes tinglag hvor Olaf Nilsens hus nu staar, tomten er 20 alen i facaden og 30 alen i dybden, maalt fra gaten av. Tomten bortfæstes paa en tid av 99 aar til Olaf Nilsen, hans arvinger eller den eller dem hvortil han maatte overdrage sin ret. For leien belastes en aarlig avgift av 30 - tretti - kroner der erlegges inden utgangen av hvert aars juni. Jeg Olaf Nilsen fæster ovennævnte tomt paa overnævnte vilkaar. At vi er bleven saadan forenede bekræfter vi herved med vore egenhændige underskrtifter. Harstadhavn 19. oktober 1897. H. F. Giæver. Olaf Nilsen. Til vitterlighet: Joack Gjæver. Axel Olsen.»}}
 {{thumb høyre|Hålogalands gate 16..JPG|Hålogalandsgate 16 ble opprinnelig bygd i 1892 av kaptein Konrad Johnsens barn og ble solgt 1910 til d/s-ekspeditør Johan Fasting og i 1912 til dampskipsekspeditør O. Bottolfsen, som bygde tilbygg i 1913.|Magdalene Norman /Sør-Troms museum.}}
+{{thumb høyre|Harstad høyere skole.JPG|Langs [[Hålogalands gate (Harstad)|Hålogalands gate]] fra venstre: Kindgården Lensmannsgården, den gamle fokeskolen fra 1892 (Sagatun), «Brakka» og «Middelskolen» fra [[1905]]. (Alle bygningene er revet til fordel for Harstad ungdomsskole. Til høyre den gamle folkeskoens gymsal og bakerst [[Harstad folkeskole|folkeskolebygningen]] fra [[1918]].}}
+{{thumb høyre|Haratd_Høyere_Almenskole.jpg|«Middelskolen» («Rødskolen») og «Brakka» sett fra folkeskolen. Til venstre litt av folkeskolens gamle gymsal. Det store tyske V-tegnet over døra til «Brakka» fikk stå flere år etter at tyskerne hadde forlatt landet i 1945. Forklaringen er at folk tok til å male Churchills V-tegn rundt om på husvegger mens krigen pågikk. Dette irriterte tyskerne, som svarte med å innføre tegnet som sitt eget symbol på seier. Etter krigen lot folk tegnet få tilbake sin opprinnelige mening. Det ble da en bekreftelse på seieren over nazismen.}}
 {{thumb høyre|Hålogalands.JPG|Nok et bilde kommer her|.}}
-'''[[Hålogalands gate (Harstad)|Hålogalands gate]]''' i [[Harstad]] strekker seg fra Magnus gate, krysser Skolegata og ender i Harstadgårdsveien. På 1910-tallet var det særlig stor byggevirksomhet i gata, og mange av husene har beholdt sine opprinnelige særpreg. Helt frem til 1960-tallet (?) var gata delt av ev en åpen mark før den ble forlenget til Harstadgårdsveien. Marka tilhørte Mikkel Henriksen i St. Olavs gate 37. Husene nr. 50 (Boa Kind) og nr. 52 (fam. Malm) ble bygd ovenfor nygata gjennom marka.
+'''[[Hålogalands gate (Harstad)|Hålogalands gate]]''' i [[Harstad]] strekker seg fra Magnus gate, krysser Skolegata og ender i Harstadgårdsveien. På 1910-tallet var det særlig stor byggevirksomhet i gata, og mange av husene har beholdt sine opprinnelige særpreg. Helt frem til 1960-tallet var den benevnt som «Nygata» og var delt av en åpen mark før den ble forlenget til Harstadgårdsveien. Marka tilhørte [[Mikkel Henriksen]] i St. Olavs gate 37. Husene nr. 50 (Boa Kind) og nr. 52 (fam. Malm) ble bygd ovenfor Nygata gjennom marka.
 Med ett unntak er det kun eneboliger i gata – en tilstand beboerne gjerne vil skal vedvare, selv om presset fra boligselskaper er til stede.
@@ Linje 28: / Linje 30: @@
 |[[Fil:Hålogalands gate 3 A.jpg|80px]]
 |Bnr. 61, bnr 287. Byggmester Fredrik Pedersen Nohr bygde bolig på tomta i [[1920]], men det sto lenger ned i bakken enn huset på bildet som ble bygd i 1987. I 2014 ble huset overdratt fra Hans Paul Svein Nilsen til Bent-Erik Larsen, Bjørn-Einar Nilsen, Ken Arve Nilsen, Lill Mari Nilsen, Heidi Eileen Olsen og Lill Heidi Nilsen. Samme år ble det overført til Hui Nie og Hugo Andre Nilsen.
+|-
+|[[Hålogalands gate 3 B (Harstad)|3 B]]
+|[[Fil:Hålogalands gate 3 B (Harstad).jpg|80px]]
+|Her sto et lite hus som ble bygd på 1920-tallet av Nicolay Jacobsen. Huset sto nær «Sangerhallen», men er revet.
 |-
 |[[Hålogalands gate 6 (Harstad)|6]]
@@ Linje 55: / Linje 61: @@
 |[[Hålogalands gate 16 (Harstad)|16]]
 |[[Fil:Hålogalands gate 16.jpg|80px]]
-|Lensmannsgården i Hålogalandsgate ble opprinnelig bygd i [[1892]] av kaptein Konrad Johnsens barn og ble solgt 1910 til d/s-ekspeditør Johan Fasting og i 1912 til dampskipsekspeditør O. Bottolfsen, som bygde tilbygg i [[1913]]. Lensmann [[Hans Aamnes]] kjøpte huset i [[1933]] av Astrid Walaas, Bottolfsens datter. Siste beboere i huset var antakelig tannlege Sverre Halvorsen og hans far kaptein Klaus Halvorsen. de flyttet til Hål. gt. nr. 28 Huset ble revet først på 1960-tallet for å gi plass for bygging av Harstad ungdomsskole. Bildet er fra ca. 1935. Ukjent fotograf.
+|Lensmannsgården i Hålogalandsgate ble opprinnelig bygd i [[1892]] av kaptein Konrad Johnsens barn og ble solgt 1910 til d/s-ekspeditør Johan Fasting og i 1912 til dampskipsekspeditør Ole Bottolfsen, som bygde tilbygg i [[1913]]. Lensmann [[Hans Aamnes]] kjøpte huset i [[1933]] av Astrid Walaas, Bottolfsens datter. Siste beboere i huset var antakelig tannlege Sverre Halvorsen og hans far kaptein Klaus Halvorsen. De flyttet til Hålogalands gate 28. Huset på nr. 16 ble revet først på 1960-tallet for å gi plass for bygging av Harstad ungdomsskole. Bildet er fra ca. 1935. Ukjent fotograf.
 |-
 |[[Hålogalands gate 18 (Harstad)|18]]
 |[[Fil:Hålogalandsgate 18.jpg|80px]]
-|Også kalt Kind-gården, etter kjøpmann Jetmund Kind, var en praktgård. Tomta var festet av [[Nicolai Saxegaard]], som solgte til skipskaptein Chr. Fasting fra Bergen, som bygde huset i 1910, Det var tegnet av en bergensarkitekt. Huset ble revet på 1970-tallet for å gi mer plass til utvidelse av skoleområdet. Foto:|[[Sør-Troms museum]].
+|Også kalt Kind-gården, etter kjøpmann Jetmund Kind, var en praktgård. Tomta var festet av [[Nicolai Saxegaard]], som overdro den til skipsekspeditør Johan Fasting fra Bergen, som bygde huset i 1910. Det var tegnet av en bergensarkitekt. Fasting gikk konkurs og huset ble solgt til Kind. Det ble revet på 1970-tallet for å gi mer plass til utvidelse av skoleområdet. Foto:|[[Sør-Troms museum]].<br />
 Se egen artikkel om [[Hålogalandsgate 18 (Harstad)|Kind-gården]].
 |-
@@ Linje 74: / Linje 79: @@
 |[[Hålogalands gate 21(Harstad)|21]]
 |[[Fil:Hålogalands_gate_21_(Harstad).jpg|80px]]
-|Svenning-gården. Peder Svenning var maskinist og Arne Svenning var bokholder på Mercur Sildoljefabrikk.
+|Svenning-gården. Maskinist Peder Svenning bygde huset i [[1929]]. Sønnen Arne Svenning var bokholder på [[Mercur (sildoljefabrikk)|Mercur Sildoljefabrikk]]. Huset ble solgt ut av familien i [[1983]].
 |-
 |[[Hålogalands gate 22 (Harstad)|22]]
@@ Linje 86: / Linje 91: @@
 |[[Hålogalands gate 24 (Harstad)|24]]
 |[[Fil:Hålogalands_gate_24_(Harstad).jpg|80px]]
-|Lærer [[Tollef Johan Bertelsen]] bygde huset i 1916. På 1960-tallet bodde enka, Sofie Bertelsen og lagersjef Konrad Johansen her. Kristian Strøm kjøpte det senere.
+|Lærer, senere skolebestyrer, [[Tollef Johan Bertelsen]] bygde huset i 1916. På 1960-tallet bodde enka, Sofie Bertelsen og lagersjef Konrad Johansen her. Huset var rundt 1980 eid av bedriften [[Brødr. Bothner A/S]], som bygde garasje i 1983. Kristian Strøm kjøpte senere huset.
 |-
 |[[Hålogalands gate 25 (Harstad)|25]]
 |[[Fil:Hålogalands_gate_25_(Harstad).jpg|80px]]
-|Lærer (senere skolestyrer) [[Nils Bjørhovde]] bygde bolig og uthus i 1903, veranda i 1910 og tilbygg 1911. Steivor (f. Bjørhovde) og Harald Storberget overtok huset. Hun drev butikken Steia Konfeksjon. Senere var Jan Johannessen eier. Han drev butikken Sko-i-nor.
+|Lærer (senere skolestyrer) [[Nils Bjørhovde]] bygde bolig og uthus i 1903, veranda i 1910 og tilbygg 1911. Steivor (f. Bjørhovde) og Harald Storberget overtok huset. Hun drev butikken Steia Konfeksjon. Senere var Jan Johannessen eier. Han drev butikken Sko-i-nor etter sin far, Bjørn Johannessen. Eier 2016 er Siv Johannessen.
 |-
 |[[Hålogalands gate 26 (Harstad)|26]]
 |[[Fil:Hålogalands_gate_26_(Harstad).jpg|80px]]
-|Distriktslege [[Sigurd Kulseng-Hansen]] bygde huset. På 1960-tallet bodde fru Ellen Kulseng-Hansen her og senere Erna og Harald Bendiksen (inneh. av Glassmagasinet i Storgata 5) kjøpte senere gården.
+|
+Huset er tegnet av [[Sigurd Bjørhovde]] på 1920-tallet for disponent Christian Tenfjord i A/S [[Staal & Jern]]. Han døde i 1934 og i 1936 kjøpte lege [[Sigurd Kulseng-Hansen]] huset, som forble i familiens eie til 1965. Da kjøpte Erna og Harald Bendiksen det. (De var inneh. av Glassmagasinet i Storgata 5). Deres datter, Ellen Bendiksen, overtok huset i 1998.
 |-
 |[[Hålogalands gate 27 (Harstad)|27]]
@@ Linje 147: / Linje 153: @@
 |[[Hålogalands gate 38(Harstad)|38]]
 |[[Fil:Hålogalands_gate_38_(Harstad).jpg|80px]]
-|Her sto det en enebolig som ble revet for å gi plass til en blokk bygd av Hotell Viking til boliger for ansatte. På 1960-tallet bodde Milda Bjorbækmo her.
+|Her sto det en enebolig som ble revet for å gi plass til en blokk bygd av [[Hotell Viking (Harstad)|Hotell Viking]] til boliger for ansatte. På 1960-tallet bodde Milda Bjorbækmo her.
 |-
 |[[Hålogalands gate 39(Harstad)|39]]
@@ Linje 155: / Linje 161: @@
 |[[Hålogalands gate 40(Harstad)|40]]
 |[[Fil:Hålogalands_gate_40_(Harstad).jpg|80px]]
-|Postbud Ole Balswick bygde bolig  i 1913, far til Marvin Balswick.
+|Postbud Ole Balswick bygde bolig  i 1913. Han var far til Marvin Balswick. I 1946 eide June Sundt huset og skjøtet det over til Constanse Myhr.
 |-
 |[[Hålogalands gate 41(Harstad)|41]]
@@ Linje 171: / Linje 177: @@
 |[[Hålogalands gate 44(Harstad)|44]]
 |[[Fil:Hålogalands_gate_44_(Harstad).jpg|80px]]
-|Huset er oppført i [[1942]] av Adolf Hjelmsø og overtatt av sønnen Rolf Hjelmsø. I [[2014]] ble huset søkt revet til fordel for en større boligblokk. Dette medførte sterke protester fra beboerne i gata, som mente at et slikt hus ikke passet inn i bomiljøet og anket kommunens byggetillatelse til fylkesmannen.
+|Huset er oppført i [[1935]] av Adolf Hjelmsø (han het opprinnelig Adolf Bogen, men bytter navn til Hjelmsø) og overtatt av sønnen Rolf Hjelmsø. Under krigen rekvirerte tyskerne huset, og fam. Hjelmsø måtte flytte til kvæfjord.<br />
+I [[2014]] ble huset søkt revet til fordel for en større boligblokk. Dette medførte sterke protester fra beboerne i gata, som mente at et slikt hus ikke passet inn i bomiljøet og anket kommunens byggetillatelse til fylkesmannen. Boligblokka ble likevel bygd i [[2018]].
 |-
 |[[Hålogalands gate 45(Harstad)|45]]
@@ Linje 195: / Linje 202: @@
 |[[Hålogalands gate 48 (Harstad)|48]]
 |[[Fil:Hålogalands_gate_48 (Harstad).jpg|80px]]
-|Maskinist (ved kraftstasjonen i Gausvik) Johan Dahl bygde bolig her 1916. (Må ikke forveksles med trelasthandler [[Johan Dahl]]). hans sønn, sunnhetsbetjent, Harald Dahl, bodde her på [[1950]]- og [[1960]]-tallet.
+|Maskinist (ved kraftstasjonen i Gausvik) Johan Dahl bygde bolig her 1916. (Må ikke forveksles med trelasthandler [[Johan Dahl (1859–1918)|Johan Dahl]]). hans sønn, sunnhetsbetjent, Harald Dahl, bodde her på [[1950]]- og [[1960]]-tallet.
 |-
 |[[Hålogalands gate 49(Harstad)|49]]
 |[[Fil:Hålogalands_gate_49_(Harstad).jpg|80px]]
-|Henrik Steira bodde i huset. Han var telefonformann ved Harstad Telefonanlegg, senere Televerket.
+|Henrik Steiro bygde huset i 1930. Han var telefonformann ved Harstad Telefonanlegg, senere Televerket.
 |-
 |[[Hålogalands gate 50(Harstad)|50]]
 |[[Fil:Hålogalands_gate_50_(Harstad).jpg|80px]]
-|Dampskipsekspeditør Karl Andreas Kind (Boa) bygde huset.
+|Dampskipsekspeditør [[Karl Andreas Kind]] (Boa) bygde huset.
 |-
 |[[Hålogalands gate 51(Harstad)|51]]
 |[[Fil:Hålogalands_gate_51_(Harstad).jpg|80px]]
-|Før Sverre og Petrea Pedersen bygde her stod det et annet hus her. Hanna Bernaas bodde i kjellerleiligheten på 1960-tallet. Senere eiere:  Aud og Gunnar Knutssøn.
+|Før [[Sverre Pedersen|Sverre]] og [[Petrea Pedersen]] bygde her stod det et annet hus her. Hanna Bernaas bodde i kjellerleiligheten på 1960-tallet. Senere eiere: [[Aud Telnes Knutssøn|Aud]] (1933-2009) og [[Gunnar Knutssøn]] (1931-2013).
 |-
 |[[Hålogalands gate 52(Harstad)|52]]
 |[[Fil:Hålogalands_gate_52_(Harstad).jpg|80px]]
-|Oberstløytnant Erling Ottar Malm (gift med Per Kinds datter) bodde her. Han bygde etter at gata ble bygd/åpnet.
+|Oberstløytnant [[Erling Ottar Malm]] (1913-2000) gift med [[Pus Kind Malm]] (1922-2008) bodde her. Han bygde etter at gata ble bygd/åpnet.
 |-
 |[[Hålogalands gate 53(Harstad)|53]]
 |[[Fil:Hålogalands_gate_53_(Harstad).jpg|80px]]
-|(Gnr. 60, bnr 222). Huset ble bygd på midten av 1930-tallet av Albertin (Nikolai Leonhard) og Inga Bertelsen. Han var bestyrer på Troms Felleskjøpet, avd Harstad. Inga døde i [[1969]] og Albertin døde i [[1970]]. Da overtok deres sønn Bård både huset og farens jobb som bestyrer på Felleskjøpet. Bård var gift med sykepleier Gerda, som døde i 1986. Da Bård døde i [[1987]], overtok deres datter Eli huset. Hun døde i [[2008]]. (Eli’s bror Reidar er en kjent arkeolog ved Universitetet i Tromsø. Han ble pensjonert i 2014 og flyttet da til Arendal.)<br />
+|(Gnr. 60, bnr 222). Huset ble bygd på midten av 1930-tallet av [[Albertin Bertelsen|Albertin (Nikolai Leonhard)]] ([[1888]]-[[1970]]) og [[Inga Bertelsen]] ([[1890]]-[[1969]]). Han var bestyrer på [[Felleskjøpet Agri|Troms Felleskjøp]], avd Harstad. Da foreldrene døde, overtok sønnen Bård både huset og farens jobb som bestyrer på Felleskjøpet. Bård var gift med sykepleier Gerda, som døde i 1986. Da Bård døde i [[1987]], overtok deres datter Eli huset. Hun døde i [[2008]]. (Eli’s bror [[Reidar Bertelsen|Reidar]] er en kjent arkeolog ved Universitetet i Tromsø. Han ble pensjonert i 2014 og flyttet da til Arendal.)<br />
 Huset ble i juli [[2014]] solgt fra Linda Guldberg og Bjørn Cato Hansen til Koren Pieter Dijkstra og Malin Husmo.
 |-
 |[[Hålogalands gate 56(Harstad)|56]]
 |[[Fil:Hålogalands_gate_56_(Harstad).jpg|80px]]
-|Postbud Edvard Ingebrigtsen bygde bolig og balkong [[1918]].
+|Postbud Ingebrigt Edvardsen bygde bolig og balkong [[1919]]. Mikal Martin Mikalsen ([[1922]]-[[2008]]), gift med Hanna Mikalsen ([[1940]]-[[2017]]) kjøpte huset i 1970. Fra 2018 eies gården av deres yngste datter Merethe Mikalsen.
 |-
 |[[Hålogalands gate 58 (Harstad)|58]]
 |[[Fil:Hålogalands_gate_58_(Harstad).jpg|80px]]
-|Her bodde Ottar Marthinussen, bokholder på [[Nordlandslinjen]]. Sønnen heter Odd Steinar Marthinussen (født 1937). Her bodde også Edith Breimo med sønnen Tord, til hun ble gift med Hans Fjelldal og flyttet til ham i Bjarne Erlingsønnsgt. 13 midt i [[1950-åra]]. Sønnen Tord (Breimo) Fjelldal ([[1940]]-[[2014]]), han var gift med Inger Helene Rindal fra [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]].
+|Her bodde Ottar Marthinussen, bokholder på [[Nordlandslinjen]]. Sønnen heter Odd Steinar Marthinussen (født 1937). Her bodde også Edith Breimo med sønnen Tord, til hun ble gift med [[Hans Fjelldal]] og flyttet til ham i Bjarne Erlingsønnsgt. 13 midt i [[1950-åra]]. Sønnen [[Tord (Breimo) Fjelldal]] ([[1940]]-[[2014]]), var gift med [[Inger Helene Rindal]] fra [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]].
 |-
 |[[Hålogalands gate 58 A(Harstad)|58 A]]
@@ Linje 250: / Linje 257: @@
 == Kilder ==
 *Telefonkatalogene for Harstad 1963, 1969 og 2001.
-*Research: [[Gunnar Reppen]], [[Gunnar E. Kristiansen]], Ivar Toften
+*Research: [[Gunnar Reppen]], [[Gunnar E. Kristiansen]], [[Ivar Toften]]
 *Arkitektguide Nord-Norge og Svalbard - http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/
 *Vesterkjær, Siri Schrøder: ''Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920
@@ Linje 263: / Linje 270: @@
 [[Kategori:Veger]]
 [[Kategori:Harstad kommune]]
-[[Kategori:Bygninger]]
+{{bm}}