Hålogalandsgate 18 (Harstad): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «») |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Hålogalandsgate 18.jpg|Hålogalandsgate 18 – også kalt Kind-gården var en praktgård som ble revet for å gi mer plass til utvidelse av skoleområdet. Til venstre: litt av [[Hålogalandsgate 20 (Harstad)|Hålogalandsgate 20]] | {{thumb høyre|Hålogalandsgate 18.jpg|Hålogalandsgate 18 – også kalt Kind-gården var en praktgård som ble revet for å gi mer plass til utvidelse av skoleområdet. Til venstre: litt av [[Hålogalandsgate 20 (Harstad)|Hålogalandsgate 20]] «Saxegaard-gården» også kalt «Brochman-gården». Til høyre: uthuset til [[Hålogalandsgate 16 (Harstad)|Hålogalandsgate 16]] - «Lensmannsgården».|[[Sør-Troms museum]].}} | ||
''' | '''Hålogalands gate 18 (Harstad)''', mest kjent under navnet Kind-gården etter en av de siste private eierne, kjøpmann Jermund Kind ¹). Det var skipskaptein Chr. Fasting fra [[Bergen]] som førte opp dette murhuset i [[1910]] på tomt som var ervervet fra [[Hans Fredrik Giæver|Giæver-eiendommen]]. Huset ble tegnet av en arkitekt i Bergen. Fasting oppholdt seg i Harstad som ekspeditør for Det Bergenske og [[Nordenfjeldske Dampskipsselskap]]. Med sin særegne, vakre stil, hvitkalkede fasader og dominerende beliggenhet, ble huset en pryd for den unge byen. På den tiden var det ennå ikke bygd mange murhus i Harstad. | ||
Under okkupasjonstiden rekvirerte tyskerne huset og brukte det til «Soldatenheim» for tyske marinesoldater ved flåtebesøk. | Under okkupasjonstiden rekvirerte tyskerne huset og brukte det til «Soldatenheim» for tyske marinesoldater ved flåtebesøk. | ||
Huset ble oppkjøpt av Harstad kommune som ville rive det for å utvide skolearealet. Dette medførte sterke protester, men rivingen ble likevel gjennomført på slutten av 1970-tallet. | Huset ble oppkjøpt av Harstad kommune som ville rive det for å utvide skolearealet. Dette medførte sterke protester, men rivingen ble likevel gjennomført på slutten av 1970-tallet. | ||
¹) Jermund Kind var fiskeoppkjøper og hadde forretningskontor i Rikard Kaarbøs gate 2 fra 1925. Han var bror av juristene Ole Christian og Jac. Ivar Kind og dampskipsekspeditør Per Kind, alle Harstad, og de kom fra [[Gapøy i Kvæfjord]]. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 13: | Linje 15: | ||
{{DEFAULTSORT:Hålogalandsgate 18 (Harstad)}} | {{DEFAULTSORT:Hålogalandsgate 18 (Harstad)}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1910-åra]] | [[Kategori:Bygninger fra 1910-åra]] | ||
[[Kategori:Bilder fra Sør-Troms museum]] | [[Kategori:Bilder fra Sør-Troms museum]] | ||
{{artikkelkoord|68.802972|N|16.540533|Ø}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 30. mai 2023 kl. 07:36
Hålogalands gate 18 (Harstad), mest kjent under navnet Kind-gården etter en av de siste private eierne, kjøpmann Jermund Kind ¹). Det var skipskaptein Chr. Fasting fra Bergen som førte opp dette murhuset i 1910 på tomt som var ervervet fra Giæver-eiendommen. Huset ble tegnet av en arkitekt i Bergen. Fasting oppholdt seg i Harstad som ekspeditør for Det Bergenske og Nordenfjeldske Dampskipsselskap. Med sin særegne, vakre stil, hvitkalkede fasader og dominerende beliggenhet, ble huset en pryd for den unge byen. På den tiden var det ennå ikke bygd mange murhus i Harstad.
Under okkupasjonstiden rekvirerte tyskerne huset og brukte det til «Soldatenheim» for tyske marinesoldater ved flåtebesøk.
Huset ble oppkjøpt av Harstad kommune som ville rive det for å utvide skolearealet. Dette medførte sterke protester, men rivingen ble likevel gjennomført på slutten av 1970-tallet.
¹) Jermund Kind var fiskeoppkjøper og hadde forretningskontor i Rikard Kaarbøs gate 2 fra 1925. Han var bror av juristene Ole Christian og Jac. Ivar Kind og dampskipsekspeditør Per Kind, alle Harstad, og de kom fra Gapøy i Kvæfjord.
Kilder
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.
- Eriksen, Herdis: «Lensmann i Trondenes» i Årbok for Harstad 2012.
- Rønning, Haakon: Min barndoms by.