Skribenter
10 736
redigeringer
Lagt inn foto.
Ingen redigeringsforklaring |
(Lagt inn foto.) |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|FF 1 Longhorn på Kjeller i 1915.jpg|To FF 1 Maurice Farman Longhorn på Kjeller i 1915|[[Akershusmuseet]]}} | |||
'''[[Hærens flyvåpen]]''' ble opprettet i 1912 som '''Hærens Flyvevæsen''' med [[Kjeller flyplass]] som hovedbase, hvor også [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] ble etablert i 1914. | |||
== To flyvåpen == | |||
Bakgrunnen for at det ble opprettet egne flyvåpen innen de to våpengrenene var at det den gang ble tenkt at flystyrken var en støttefunksjon til henholdsvis land- og sjøoperasjoner, og ikke være en egen operativ, selvstendig styrke som kunne utføre selvstendige flyoperasjoner. Videre var ble virksomheten i Hærens flyvåpen tidlig en del større enn Marinens. | |||
{{thumb|Bauta 16.06.25.PNG|Bautaavdukning for 8 falne 16.06.1925.|Forsvaret.}} | |||
== Bakgrunn == | |||
En foranledning for etableringen var [[Norsk Luftseiladsforening]] fra 1909. | |||
Norsk Luftseiladsforening satte i 1912 i gang en landsomfattende pengeinnsamling for å etablere en egen norsk flyflåte. Foreningen kjøpte to Maurice Farman militæraeroplan av typen MF 7 Longhorn med 70 HK motor. Det hadde en hastighet på 95 km/t og en rekkevidde på 240 km. | |||
[[Henrik Thaulow]] og [[Fredrik Christian Sejersted (1883–1972)|Fredrik Christian Sejersted]] fikk i oppgave å finne et egnet sted for å anlegge en flyplass. De syklet rundt på Romerike i to dager for å finne et passende sted, og [[Kjellermyra]] ved [[Kjeller gård]] like nord for [[Lillestrøm]] ble foreslått som Norges første flyplass. [[Kjeller flyplass]] ble åpnet i 1912, først under navnet Lillestrømmen Flyveplads. Ved flystripa ble det oppført et lite verksted og et skur for flyene. Rullebanens lengde var 100 meter (2009 er den 1600 meter lang). | |||
== Den spede begynnelse == | |||
Sommeren 1912 fikk de fire første norske offiserene flyutdannelse i Frankrike, tre av disse var fra Hæren: [[Einar Sem-Jacobsen]], [[Henrik Thaulow]] og [[Fredrik Christian Sejersted (1883–1972)|Fredrik Christian Sejersted]], samt [[Halfdan Gyth Dehli]], som var den første sjefen for flyvirksomheten i Marinen, fram til 1916. De tre hæroffiserene deltok allerede samme sommer på Hærens store feltmanøver i traktene mellom [[Hamar]] og [[Elverum]]. 1. september 1912 fløy Sem-Jacobsen det første av hærens gavefly under øvelsen, og fløy det deretter til [[Kjeller flyplass]]. | |||
Sentralt i virksomheten ble også opplæringen av nye flyvere fra 1914, organisert som [[Hærens flyveskole]] fra 1916. På det første kullet i 1914 var det fire elever. Hovedinstruktør var kaptein [[Einar Sem-Jacobsen]] fram til 1922. | |||
== Organisasjon == | |||
{{thumb|Flyskole og flyfabrikk Kjeller.jpg|Flyskolen og flyfabrikken på Kjeller i 1939|[[Jens Carl Bryde]]/[[Akershusmuseet]]}} | |||
{{thumb|Militære fly i lufta, 1932 - no-nb digifoto 20160215 00883 blds 08152.jpg|Militære fly i lufta i 1930-årene, før Hærens og Marinens flyvåpen ble samlet i [[Luftforsvaret]] under [[Andre verdenskrig|krigen]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1932}} | {{thumb|Militære fly i lufta, 1932 - no-nb digifoto 20160215 00883 blds 08152.jpg|Militære fly i lufta i 1930-årene, før Hærens og Marinens flyvåpen ble samlet i [[Luftforsvaret]] under [[Andre verdenskrig|krigen]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1932}} | ||
12. februar 1917 ble oberst [[Gustav Peter Grüner (1865–1942)|Gustav Peter Grüner]] (1865–1942) utnevnt som flyvåpenets første sjef, kalt våpeninspektør. Utviklingen av organisasjonen ble imidlertid sterkt forsinket av utilstrekkelige bevilgninger som følge av stadige forslag om å redusere bevilgningene til Forsvaret. | |||
En | Målsettingen var å opprette speider- og kampgrupper fordelt på tre regioner: Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge, tilsammen 15 grupper á fire fly med to i reserve, tilsammen 90 fly. I 1927 foreslo Forsvarsdepartementet i ''St.prp. 60/1927'' en ny forsvarsordning hvor Hærens flyvåpen for første gang fikk en fastlagt organisasjon. Denne ble vedtatt av Stortinget. Hærens flyvåpen skulle være organisert som følger: | ||
*Våpeninspektør med stab, Oslo | |||
*Flyregimentet, Kjeller | |||
**Kampbataljon med tre jagerving á ni fly + reservefly | |||
**Speiderbataljon med tre speiderving á ni fly + reservefly | |||
**En bomberving med ni fly | |||
**Feltverksted | |||
*Trøndelag flybataljon, Levanger-Rinnleiret | |||
**Kampving med ni fly + reserve | |||
**Speiderving med ni fly + reserve | |||
**Feltverksted | |||
*[[Hærens flyveskole|Hærens flyskole]], Kjeller | |||
*[[Kjeller flyfabrikk|Hærens flyfabrikk]], Kjeller | |||
I 1933 ble denne organisasjonen noe redusert og Trøndelag bataljon ble flyttet til Værnes. I 1938 godkjente Stortinget at det skulle opprettes en flyavdeling på Bardufoss snarest mulig, inklusive et mobilt maskinkanonbatteri med luftvernkanoner, feltflyplass i Alta, enkelte mellomlandingsplasser mellom sør- og Nord-Norge, feltflyplass på Sørlandet på Evjemoen. Avdelingen på Bardufoss ble opprettet sommeren 1939. | |||
De øvrige sjefer for Hærens flyvåpen var oberst T. Klingenberg (1. juni 1924 til 1. november 1937), og oberst T. Gulliksen (1. februar 1938 til 1940). | |||
Sommeren 1939 var det fast ansatte befalkorpset var på 36 krigsskoleutdannede offiserer, 11 befalsskoleutdannede offiserer og 35 mekanikerbefal. I tillegg var det rulleført rundt 100 vernepliktige flyvere. | |||
{{thumb|Little Norway.jpg|''[[Little Norway]]'' ved Toronto, bak sees baseballstadionet Maple Leaf Stadium fra 1925 og fergen fra Centre Island med flystripen kommer i forkant. I dag er både stadionet og baseanlegget revet og bebygget med leilighetskomplekser, den østlige delen er opparbeidet som ''Little Norway Park'', åpnet i 1986.}} | |||
Det siste kullet som ble opptatt ved flyveskolen var i 1939, og skulle bli uteksaminert i april 1940, men ble avbrudt av den tyske invasjonen. | |||
Da kampene i Sør-Norge opphørte, fikk kaptein [[Bjarne Øen]], som fungerte som sjef for Hærens flyvåpen, en tredelt ordre av general [[Otto Ruge]]: | |||
*bring utdannet flypersonell til Storbritannia, | |||
*få britene til å hjelpe til med fly for å opprette norske skvadroner med dette personellet, og | |||
*sett disse skvadronene inn i kampene i Nord-Norge. | |||
De fleste elevene ved kullet kom seg til [[Little Norway]] i Toronto og fullførte utdanningen der. I alt ble 362 elever utdannet mellom 1914 og 1939/1940. | De fleste elevene ved kullet kom seg til [[Little Norway]] i Toronto og fullførte utdanningen der. I alt ble 362 elever utdannet mellom 1914 og 1939/1940. | ||
Ved en kongelig resolusjon av 10. november 1944 ble Hærens og Marinens flyvåpen slått sammen til en egen forsvarsgren som [[Luftforsvaret]] under ledelse av [[Hjalmar Riiser-Larsen]]. | Ved en kongelig resolusjon av 10. november 1944 ble Hærens og [[Marinens flyvåpen]] slått sammen til en egen forsvarsgren som [[Luftforsvaret]] under ledelse av [[Hjalmar Riiser-Larsen]]. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Fredrik Meyer: ''Hærens og marinens flyvåpen : 1912–1945'', Gyldendal, 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007052400023}} | * Fredrik Meyer: ''Hærens og marinens flyvåpen : 1912–1945'', Gyldendal, 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007052400023}} | ||
{{Mal: Kjellerhistorien}} | |||
[[Kategori:Kjellerhistorien]] | |||
[[Kategori:Kjeller flyplass]] | |||
[[Kategori:Hæren|Flyvåpen]] | [[Kategori:Hæren|Flyvåpen]] | ||
[[Kategori:Luftforsvaret]] | [[Kategori:Luftforsvaret]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1912]] | [[Kategori:Etableringer i 1912]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1944]] | [[Kategori:Opphør i 1944]] | ||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | |||
[[Kategori:Kjeller]] | |||
{{bm}}{{ikke koord}} | {{bm}}{{ikke koord}} | ||