Skribenter
87 027
redigeringer
→Hundebitt
(Lenke) |
|||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | | kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 11 | | gnr = 11 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
'''[[Høvik (gård i Bærum)|Høvik]]''', tidligere gårder i [[Bærum kommune]], gårdsnr. 11, i området mellom [[Høvik skole]] og [[Høvik stasjon|Høvik jernbanestasjon]]. | '''[[Høvik (gård i Bærum)|Høvik]]''', tidligere gårder i [[Bærum kommune]], gårdsnr. 11, i området mellom [[Høvik skole]] og [[Høvik stasjon|Høvik jernbanestasjon]]. | ||
== Bakgrunn == | |||
Gården ble ryddet i [[eldre jernalder]]. Den eldste skrivemåten er ''Høvigum'', tolket som en vik der de høstet høy. Gårdsnavnet er i 1578 skrevet ''Høvigh'', i 1723 ''Heevig''. Høvik hørte i middelalderen under bispestolen i Oslo, i tillegg hadde [[Hovedøya kloster]] part i gården. Etter [[reformasjonen]] var Høvik eid av forretningsmanen [[Niels Toller den eldre|Nils Toller]] og svigersønnen general [[Caspar Herman Hausmann]], begge kjente personer i sin samtid. | Gården ble ryddet i [[eldre jernalder]]. Den eldste skrivemåten er ''Høvigum'', tolket som en vik der de høstet høy. Gårdsnavnet er i 1578 skrevet ''Høvigh'', i 1723 ''Heevig''. Høvik hørte i middelalderen under bispestolen i Oslo, i tillegg hadde [[Hovedøya kloster]] part i gården. Etter [[reformasjonen]] var Høvik eid av forretningsmanen [[Niels Toller den eldre|Nils Toller]] og svigersønnen general [[Caspar Herman Hausmann]], begge kjente personer i sin samtid. | ||
| Linje 110: | Linje 112: | ||
== Nordre Høvik == | == Nordre Høvik == | ||
{{thumb|Høvik Nordre Bærum.png|Hovedhuset på Nordre Høvik, med Marie Plathe sittende i hagen.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1920-årene}} | {{thumb|Høvik Nordre Bærum.png|Hovedhuset på Nordre Høvik, med Marie Plathe sittende i hagen.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1920-årene}} | ||
Nordre Høvik ble kjøpt av grosserer Frithjof Plahte i 1876 og fikk bruksnr. 28. Gården lå nordøst for Søndre Høvik, langs dagens [[Høvikveien (Bærum)|Høvikveien]] i strekket fra [[Granalleen (Bærum)|Granalleen]] til der [[Snoveien]] begynner. Det eldste huset var en gammel stue fra middelderen som kanskje var det første huset den gamle Høvikætten bebodde da Lars Akselsen kjøpte en parsell av Høvik ca.1660 (Hans far var Aksel Lauridsen Ramstad). Denne stua ble tegnet etter en beskrivelse og et fotografi fra 1870-tallet av Carl Lunde, styremedlem i Høvik vel, i vellets spede begynnelse. Denne tegningen er avbildet i Bærumsboka I på side 197. Det finnes ulike fotografier av denne stua som viser at den har blitt ombygget flere ganger, og kanskje fungerte som kårstue og senere uthus, etter at nytt hovedhus ble bygget lenger nord etter 1746). I perioden 1870-1890 ble nok alle husene på (gamle) Nordre Høvik enten revet eller flyttet til nye Nordre (Nedre) Høvik i gårdens skog og havneområde ved sjøen, rett nord for plassen Båtstø. | Nordre Høvik ble kjøpt av grosserer [[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)|Frithjof M. Plahte]] i 1876 og fikk bruksnr. 28. Gården lå nordøst for Søndre Høvik, langs dagens [[Høvikveien (Bærum)|Høvikveien]] i strekket fra [[Granalleen (Bærum)|Granalleen]] til der [[Snoveien]] begynner. Det eldste huset var en gammel stue fra middelderen som kanskje var det første huset den gamle Høvikætten bebodde da Lars Akselsen kjøpte en parsell av Høvik ca.1660 (Hans far var Aksel Lauridsen Ramstad). Denne stua ble tegnet etter en beskrivelse og et fotografi fra 1870-tallet av Carl Lunde, styremedlem i Høvik vel, i vellets spede begynnelse. Denne tegningen er avbildet i Bærumsboka I på side 197. Det finnes ulike fotografier av denne stua som viser at den har blitt ombygget flere ganger, og kanskje fungerte som kårstue og senere uthus, etter at nytt hovedhus ble bygget lenger nord etter 1746). I perioden 1870-1890 ble nok alle husene på (gamle) Nordre Høvik enten revet eller flyttet til nye Nordre (Nedre) Høvik i gårdens skog og havneområde ved sjøen, rett nord for plassen Båtstø. | ||
En av Plahtes døtre, Margaret Ann (Maggie), giftet seg med maleren [[Christian Skredsvig]]. Faren kjøpte i 1891 gården Fleskum i datterens navn. Frithjof Plahte døde i 1899. Hans enke, Marie, kjøpte Ramstadsletta av gården Ramstad. Datteren Marie døde av tuberkulose. Moren ga da et større beløp til bygging av sykehuset på Dønski som fikk navnet Marie Plahtes Minde. | En av Plahtes døtre, Margaret Ann (Maggie), giftet seg med maleren [[Christian Skredsvig]]. Faren kjøpte i 1891 gården [[Fleskum (gård i Bærum)|Fleskum]] i datterens navn. Frithjof Plahte døde i 1899. Hans enke, Marie, kjøpte Ramstadsletta av gården Ramstad. Datteren Marie døde av tuberkulose. Moren ga da et større beløp til bygging av sykehuset på Dønski som fikk navnet [[Marie Plahtes Minde]]. | ||
Nordre Høvik hadde i 1826 155 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. I 1939 var den oppført med 226 dekar dyrket jord og 270 dekar skog og annen utmark. Innmarka ble i hovedsak brukt til korn-, potet- og grønnsakdyrking, samt en hag med 265 frukttrær. | Nordre Høvik hadde i 1826 155 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. I 1939 var den oppført med 226 dekar dyrket jord og 270 dekar skog og annen utmark. Innmarka ble i hovedsak brukt til korn-, potet- og grønnsakdyrking, samt en hag med 265 frukttrær. | ||
| Linje 128: | Linje 130: | ||
Ved bygging av [[Høvik kirke]] ble det meste av materialene fraktet sjøveien til Sarbuvollen – og videre etter Sarbuvollveien som måtte utbedres. | Ved bygging av [[Høvik kirke]] ble det meste av materialene fraktet sjøveien til Sarbuvollen – og videre etter Sarbuvollveien som måtte utbedres. | ||
Eiendommen Fagerstrand ble kjøpt av grosserer Johan Sørensen i 1874. Han var en god venn av Bjørnstjerne Bjørnson og startet i 1877 «Bibliotek for de tusen hjem». | Eiendommen Fagerstrand ble kjøpt av grosserer [[Johan Sørensen (1830–1918)|Johan Sørensen]] i 1874. Han var en god venn av Bjørnstjerne Bjørnson og startet i 1877 «Bibliotek for de tusen hjem». | ||
Engelskmannen Charles Dick kjøpte eiendommen Granly i 1883. Året etter kjøpte Dick gården Fornebu og solgte i 1897 Granly til fabrikkeier Wilhelm Mustad på Lysaker. Granly ble i 1928 solgt til Østre Bærum Sanitetsforening som drev barnehjem der i mer enn femti år, senere aktivitetssenter for hjertepasienter. En del av eiendommen, Granlytunet, ble utskilt til boliger for eldre i 1980–81. | Engelskmannen Charles Dick kjøpte eiendommen Granly i 1883. Året etter kjøpte Dick gården Fornebu og solgte i 1897 Granly til fabrikkeier Wilhelm Mustad på Lysaker. Granly ble i 1928 solgt til Østre Bærum Sanitetsforening som drev barnehjem der i mer enn femti år, senere aktivitetssenter for hjertepasienter. En del av eiendommen, Granlytunet, ble utskilt til boliger for eldre i 1980–81. | ||
| Linje 160: | Linje 162: | ||
===Hundebitt=== | ===Hundebitt=== | ||
På 1800-tallet hadde en hund på nabogården [[Ramstad (gård i Bærum)|Ramstad]] bitt en person fra Høvik. For dette måtte Ramstad avstå en del av eiendommen til Høvik. Dette var rettspraksis ifølge Christian | På 1800-tallet hadde en hund på nabogården [[Ramstad (gård i Bærum)|Ramstad]] bitt en person fra Høvik. For dette måtte Ramstad avstå en del av eiendommen til Høvik. Dette var rettspraksis ifølge [[Christian Vs Norske Lov]] fra 1687. Eiendommen, der Esso-stasjonen og Scandic Høvik ligger i dag, fikk senere navnet Hundebitt. | ||
===Tørtberg=== | ===Tørtberg=== | ||