Haalogaland (blad): Forskjell mellom sideversjoner

retter utdrag
(retter utdrag)
 
(7 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|TDF-19184 B - Kopi.jpg|Haalogaland-gården, Havnegata 20. Den ble bygd i 1908 av redaktør [[Rasmus L. Eide]].}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|TDF-19184 B - Kopi.jpg|Haalogaland-gården, Havnegata 20. Den ble bygd i 1908 av redaktør [[Rasmus L. Eide]].}}</onlyinclude>
[[Fil:Annonse fra Haalogaland i Haalogaland 07.05. 1914.jpg|miniatyr|Egenreklame i Haalogaland 7. mai 1914]]
{{thumb høyre|Thor C. Conradi.jpg|Harstadmannen [[Thor C. Conradi]] ble den siste redaktøren i Haalogaland. Han var en habil tegner, skribent og ivrig bypatriot.}}
{{thumb høyre|Thor C. Conradi.jpg|Harstadmannen [[Thor C. Conradi]] ble den siste redaktøren i Haalogaland. Han var en habil tegner, skribent og ivrig bypatriot.}}
{{thumb høyre|Haalogaland 1923.jpg|Avishode fra 8. juni 1923 med undertittelen Nord-Norge (etter oppkjøpet med tromsøavisen i 1914), «Dagblad for jordbruk, fiskeri, handel og industri». Redaktør var Karl Sjurseth. På hver side av tittelen er det reklame for hhv. Harstad Komm. Kino og Forsikringsselskapet Gjensidige.}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Haalogaland 1923.jpg|Avishode fra 8. juni 1923 med undertittelen Nord-Norge (etter oppkjøpet med tromsøavisen i 1914), «Dagblad for jordbruk, fiskeri, handel og industri». Redaktør var Karl Sjurseth. På hver side av tittelen er det reklame for hhv. Harstad Komm. Kino og Forsikringsselskapet Gjensidige.}}
<onlyinclude>Bladet '''''[[Haalogaland (blad)|Haalogaland]]''''' utkom i [[Harstad]] i tiden [[1902]] til [[1954]], med avbrudd fra [[1941]] til [[1949]]. Bladet hadde mange utgivere, men må kunne betraktes som organ for partiet [[Venstre]]. Hadde på [[1910]]-tallet stor fremgang og var i en tiårsperiode fra 1912 byens største avis. I mai [[1914]] kjøpte bladet ''[[Dagbladet Nord-Norge]]'' i [[Tromsø]] med trykkeri og forlagsrett, etter at tromsøavisen hadde måttet gi opp etter bare to års drift. Oppkjøpet og kjøp av settemaskin gjorde at ''Haalogaland'' fikk et utstyrsmessig fortrinn fremfor alle sine konkurrenter i Nord-Norge.</onlyinclude>
<onlyinclude>Bladet '''''[[Haalogaland (blad)|Haalogaland]]''''' utkom i [[Harstad]] i tiden [[1902]] til [[1954]], med avbrudd fra [[1941]] til [[1949]]. Bladet hadde mange utgivere, men må kunne betraktes som organ for partiet [[Venstre]]. Hadde på [[1910]]-tallet stor fremgang og var i en tiårsperiode fra 1912 byens største avis. I mai [[1914]] kjøpte bladet ''[[Dagbladet Nord-Norge]]'' i [[Tromsø]] med trykkeri og forlagsrett, etter at tromsøavisen hadde måttet gi opp etter bare to års drift. Oppkjøpet og kjøp av settemaskin gjorde at ''Haalogaland'' fikk et utstyrsmessig fortrinn fremfor alle sine konkurrenter i Nord-Norge.</onlyinclude>


Linje 13: Linje 14:


==Reorganisering av bladet i 1949==
==Reorganisering av bladet i 1949==
Etter fredsslutningen i [[1945]] fant ikke Aas grunnlag for å starte opp avisen på nytt. Dette til tross for initiativet som ledet til etableringen av ''[[Fellesavisen (Harstad)|Fellesavisen]]'' - som gikk som et samarbeidsprosjekt mellom byens tre lokalaviser; [[Harstad Tidende]], Haalogaland og [[Folkeviljen]] - fram til i juli 1945. Avisen manglet utstyr da settermaskinen var blitt fjernet av tyskerne og ble funnet igjen i Narvik i en ubrukelig tilstand i 1946. Men den 22. november [[1948]] ble A/S Bladet Haalogaland stiftet av 157 aksjonærer, hovedsaklig fra sørfylket. Det skulle bli et lokalblad for Harstad-regionen. [[Magnar Hellebust]] ble formann med Fridtjof Dahl som nestformann og Ella Fjald, Johs Harr og Ivar Størkersen som styremedlemmer. Gudmund Brede fra [[Stokmarknes]] ble ansatt som redaktør og Ragnar Eid Olsson som forretningsfører. Kontoret holdt til i en lav brakke ved siden av «Kulsengården» - Tovet 3. Trykkingen fikk [[Aas & Søns Boktrykkeri]].
Etter fredsslutningen i [[1945]] fant ikke Aas grunnlag for å starte opp avisen på nytt. Dette til tross for initiativet som ledet til etableringen av ''[[Fellesavisen (Harstad)|Fellesavisen]]'' - som gikk som et samarbeidsprosjekt mellom byens tre lokalaviser; [[Harstad Tidende]], Haalogaland og [[Folkeviljen]] - fram til i juli 1945. Avisen manglet utstyr da settermaskinen var blitt fjernet av tyskerne og ble funnet igjen i Narvik i en ubrukelig tilstand i 1946. Men den 22. november [[1948]] ble A/S Bladet Haalogaland stiftet av 157 aksjonærer, hovedsaklig fra sørfylket. Det skulle bli et lokalblad for Harstad-regionen. [[Magnar Hellebust]] ble formann med skolebestyrer Fridtjof Dahl som nestformann og Ella Fjeld, Johannes Harr og Ivar Størkersen som styremedlemmer. Gudmund Brede fra [[Stokmarknes]] ble ansatt som redaktør og Ragnar Eid Olsson som forretningsfører. Kontoret holdt til i en lav brakke ved siden av «Kulsengården» - Tovet 3. Trykkingen fikk [[Aas & Søns Boktrykkeri]].
Men i mellomtiden hadde Harstad Tidende skaffet seg tekniske og markedsmessige fordeler som det var umulig for konkurrentene å parere. Bladet gikk inn i [[1954]], og den siste redaktøren var Thor Conradi.
Men i mellomtiden hadde Harstad Tidende skaffet seg tekniske og markedsmessige fordeler som det var umulig for konkurrentene å parere. Bladet gikk inn i [[1954]], og den siste redaktøren var Thor Conradi.


Linje 35: Linje 36:
*1949: Gudmund Brede
*1949: Gudmund Brede
*1951: [[Thor C. Conradi]]
*1951: [[Thor C. Conradi]]
== Se også ==
*[[:Kategori:Avisklipp fra Haalogaland|Avisklipp fra Haalogaland]]


== Kilde ==
== Kilde ==
Linje 40: Linje 45:


{{DEFAULTSORT:Hålogaland Bladet}}
{{DEFAULTSORT:Hålogaland Bladet}}
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Aviser]]
[[Kategori:Aviser]]
[[Kategori:Venstre]]
[[Kategori:Venstre]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1902]]
[[Kategori:Etableringer i 1902]]
[[Kategori:Opphør i 1954]]
[[Kategori:Opphør i 1954]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer