Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
Ingen redigeringsforklaring
Linje 22: Linje 22:
Da  Aslak Aslaksen Grønnerud (1770 – 1852) i 1793 giftet seg med Amund Sørensen Øiseths datter, Mari (1769 – 1810), fikk de Hakestuen med jord og skog som svarte til en snau tredjepart av hele Øiset nedre. Aslak delte garden i 1834 mellom sine to sønner Aslak d.y. (1794 – 1856) og Amund (1801 – 1867). Den første hadde bare ett barn, datteren Maren (1824 – 1899) som i 1846 ble gift med Ole Gundersen Bon­nerud (1824 – 1899) fra Brandval. De tok over Aslak Aslaksen den yngres part i garden. Da Ole Bonnerud i 1863 også fikk kjøpt Amund Aslaksens part, var Hakestuen igjen samlet. Etter å ha solgt, bodde Amund Aslaksen her som føderådsmann.
Da  Aslak Aslaksen Grønnerud (1770 – 1852) i 1793 giftet seg med Amund Sørensen Øiseths datter, Mari (1769 – 1810), fikk de Hakestuen med jord og skog som svarte til en snau tredjepart av hele Øiset nedre. Aslak delte garden i 1834 mellom sine to sønner Aslak d.y. (1794 – 1856) og Amund (1801 – 1867). Den første hadde bare ett barn, datteren Maren (1824 – 1899) som i 1846 ble gift med Ole Gundersen Bon­nerud (1824 – 1899) fra Brandval. De tok over Aslak Aslaksen den yngres part i garden. Da Ole Bonnerud i 1863 også fikk kjøpt Amund Aslaksens part, var Hakestuen igjen samlet. Etter å ha solgt, bodde Amund Aslaksen her som føderådsmann.


Det var et betydelig jordbruk i Hakestuen både I 1865 og 1875. Ved siste telling hadde han 2 hester, 8 kyr, 1 kalv og 8 sauer, sådde ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] rug, 1 tønne bygg, 8 tønner havre og 7½ kg grasfrø og satte 5 tønner poteter.
Det var et betydelig jordbruk i Hakestuen både i 1865 og 1875. Ved siste telling hadde han 2 hester, 8 kyr, 1 kalv og 8 sauer, sådde ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] rug, 1 tønne bygg, 8 tønner havre og 7½ kg grasfrø og satte 5 tønner poteter.


Ole Bonneruds far var Gunder Jonsen Bonnerud i [[Brandval]], en mann med uvanlige tekniske anlegg. Alt i 1797 bygde faren et orgel i Gunnarskog kirke i Värmland. I 1839 fikk Vinger kirke et orgel av han som gave, det første i kirkens historie. Gunder Bonnerud ble også kirkens første organist.
Ole Bonneruds far var Gunder Jonsen Bonnerud i [[Brandval]], en mann med uvanlige tekniske anlegg. Alt i 1797 bygde faren et orgel i Gunnarskog kirke i Värmland. I 1839 fikk Vinger kirke et orgel av han som gave, det første i kirkens historie. Gunder Bonnerud ble også kirkens første organist.
Linje 28: Linje 28:
Ole Bonnerud var utdannet lærer, og da stillingen som lærer i Øiset og Åsum krets ble ledig, søkte han den uten å få den. Det tok han seg så nær av at han en tid holdt sine egne barn borte fra skolen og underviste dem selv. I Vinger kirke etterfulgte Ole Bonnerud sin far som organist, og etter han hadde to av sønnene stillingen etter tur, først Ole (1856 – 1910) og så den yngste Mentz.
Ole Bonnerud var utdannet lærer, og da stillingen som lærer i Øiset og Åsum krets ble ledig, søkte han den uten å få den. Det tok han seg så nær av at han en tid holdt sine egne barn borte fra skolen og underviste dem selv. I Vinger kirke etterfulgte Ole Bonnerud sin far som organist, og etter han hadde to av sønnene stillingen etter tur, først Ole (1856 – 1910) og så den yngste Mentz.


Maren og Ole fikk hadde barna Gunder født i 1847, Andreas i 1849, Gurine i 1851, Rønnaug i 1854,  Ole i 1856, Bertea i 1848, Jon Aksel i 1861 og Mentz i 1864. I 1888 overdro Ole Bonnerud eiendommen til sønnene Andreas og Mentz Bonnerud. Brødrene skilte i 1900 ut en part, bnr. 7, som de solgte til Hans og Thorvald Grønnerud. Det meste av dette var skogen Hakestufallet på et par hundre dekar.  
Maren og Ole hadde barna Gunder født i 1847, Andreas i 1849, Gurine i 1851, Rønnaug i 1854,  Ole i 1856, Bertea i 1848, Jon Aksel i 1861 og Mentz i 1864. I 1888 overdro Ole Bonnerud eiendommen til sønnene Andreas og Mentz Bonnerud. Brødrene skilte i 1900 ut en part, bnr. 7, som de solgte til Hans og Thorvald Grønnerud. Det meste av dette var skogen Hakestufallet på et par hundre dekar.  


Ved folketellingen i 1900 er Andreas oppført som selveier og broren Mentz som er medeier, er sysselsatt som organist [[Vinger kirke]]. Ytterligere fem av søsknene bor fortsatt i Hakestua, og alle sju er ugifte.  
Ved folketellingen i 1900 er Andreas oppført som selveier og broren Mentz som er medeier, er sysselsatt som organist [[Vinger kirke]]. Ytterligere fem av søsknene bor fortsatt i Hakestua, og alle sju er ugifte.  
Skribenter
20 204

redigeringer