Skribenter
20 204
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 22: | Linje 22: | ||
Da Aslak Aslaksen Grønnerud (1770 – 1852) i 1793 giftet seg med Amund Sørensen Øiseths datter, Mari (1769 – 1810), fikk de Hakestuen med jord og skog som svarte til en snau tredjepart av hele Øiset nedre. Aslak delte garden i 1834 mellom sine to sønner Aslak d.y. (1794 – 1856) og Amund (1801 – 1867). Den første hadde bare ett barn, datteren Maren (1824 – 1899) som i 1846 ble gift med Ole Gundersen Bonnerud (1824 – 1899) fra Brandval. De tok over Aslak Aslaksen den yngres part i garden. Da Ole Bonnerud i 1863 også fikk kjøpt Amund Aslaksens part, var Hakestuen igjen samlet. Etter å ha solgt, bodde Amund Aslaksen her som føderådsmann. | Da Aslak Aslaksen Grønnerud (1770 – 1852) i 1793 giftet seg med Amund Sørensen Øiseths datter, Mari (1769 – 1810), fikk de Hakestuen med jord og skog som svarte til en snau tredjepart av hele Øiset nedre. Aslak delte garden i 1834 mellom sine to sønner Aslak d.y. (1794 – 1856) og Amund (1801 – 1867). Den første hadde bare ett barn, datteren Maren (1824 – 1899) som i 1846 ble gift med Ole Gundersen Bonnerud (1824 – 1899) fra Brandval. De tok over Aslak Aslaksen den yngres part i garden. Da Ole Bonnerud i 1863 også fikk kjøpt Amund Aslaksens part, var Hakestuen igjen samlet. Etter å ha solgt, bodde Amund Aslaksen her som føderådsmann. | ||
Det var et betydelig jordbruk i Hakestuen både | Det var et betydelig jordbruk i Hakestuen både i 1865 og 1875. Ved siste telling hadde han 2 hester, 8 kyr, 1 kalv og 8 sauer, sådde ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] rug, 1 tønne bygg, 8 tønner havre og 7½ kg grasfrø og satte 5 tønner poteter. | ||
Ole Bonneruds far var Gunder Jonsen Bonnerud i [[Brandval]], en mann med uvanlige tekniske anlegg. Alt i 1797 bygde faren et orgel i Gunnarskog kirke i Värmland. I 1839 fikk Vinger kirke et orgel av han som gave, det første i kirkens historie. Gunder Bonnerud ble også kirkens første organist. | Ole Bonneruds far var Gunder Jonsen Bonnerud i [[Brandval]], en mann med uvanlige tekniske anlegg. Alt i 1797 bygde faren et orgel i Gunnarskog kirke i Värmland. I 1839 fikk Vinger kirke et orgel av han som gave, det første i kirkens historie. Gunder Bonnerud ble også kirkens første organist. | ||
Linje 28: | Linje 28: | ||
Ole Bonnerud var utdannet lærer, og da stillingen som lærer i Øiset og Åsum krets ble ledig, søkte han den uten å få den. Det tok han seg så nær av at han en tid holdt sine egne barn borte fra skolen og underviste dem selv. I Vinger kirke etterfulgte Ole Bonnerud sin far som organist, og etter han hadde to av sønnene stillingen etter tur, først Ole (1856 – 1910) og så den yngste Mentz. | Ole Bonnerud var utdannet lærer, og da stillingen som lærer i Øiset og Åsum krets ble ledig, søkte han den uten å få den. Det tok han seg så nær av at han en tid holdt sine egne barn borte fra skolen og underviste dem selv. I Vinger kirke etterfulgte Ole Bonnerud sin far som organist, og etter han hadde to av sønnene stillingen etter tur, først Ole (1856 – 1910) og så den yngste Mentz. | ||
Maren og Ole | Maren og Ole hadde barna Gunder født i 1847, Andreas i 1849, Gurine i 1851, Rønnaug i 1854, Ole i 1856, Bertea i 1848, Jon Aksel i 1861 og Mentz i 1864. I 1888 overdro Ole Bonnerud eiendommen til sønnene Andreas og Mentz Bonnerud. Brødrene skilte i 1900 ut en part, bnr. 7, som de solgte til Hans og Thorvald Grønnerud. Det meste av dette var skogen Hakestufallet på et par hundre dekar. | ||
Ved folketellingen i 1900 er Andreas oppført som selveier og broren Mentz som er medeier, er sysselsatt som organist [[Vinger kirke]]. Ytterligere fem av søsknene bor fortsatt i Hakestua, og alle sju er ugifte. | Ved folketellingen i 1900 er Andreas oppført som selveier og broren Mentz som er medeier, er sysselsatt som organist [[Vinger kirke]]. Ytterligere fem av søsknene bor fortsatt i Hakestua, og alle sju er ugifte. |