Hakon Bernhard Hansen: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Familie) |
(→Ettermæle: medalje) |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hakon Bernhard Hansen general bilde.jpg|Hakon Bernhard Hansen.|Faksimile fra ''Norske hær og flaate (1914)''.}} | {{thumb|Hakon Bernhard Hansen general bilde.jpg|Hakon Bernhard Hansen.|Faksimile fra ''Norske hær og flaate (1914)''.}} | ||
'''[[Hakon Bernhard Hansen]]''' (født i Christiania 17. mars 1846, død i Grue 18. mars 1916) var offiser med en omfattende militær karriere. Han var sjef for Generalstaben mellom 1899 og 1914, og spilte da en sentral rolle i planleggingen av den militære forsvarsberedskapen i årene før | '''[[Hakon Bernhard Hansen]]''' (født i Christiania 17. mars 1846, død i Grue 18. mars 1916) var offiser med en omfattende militær karriere. Han var sjef for Generalstaben mellom 1899 og 1914, og spilte da en sentral rolle i planleggingen av den militære forsvarsberedskapen i årene før [[unionsoppløsningen]] i 1905. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Hakon Bernhard Hansen var sønn av Kristoffer Hansen fra Odal, | Hakon Bernhard Hansen var sønn av Kristoffer (Christoffer) Hansen (1818–1894) fra Odal, og Christiane Johnsdatter (1820-1867) fra Eidsvoll. Faren var skomakermester og drev skotøyforretning i [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] i Kristiania. Han var gift med Dorthe, født Huseby (1849-1926) fra [[Grue]], datter av skogeier Ole Olsen Huseby (1823-1911). De hadde to barn, en datter, den senere fru Inga Gjems, og sønnen Tjostulf Bernard Falkner (senere kjent som godseier Falkner da han overtok familieeiendommen [[Nord-Grøset (Grue)|Grøset]] i Grue etter sin mors død). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
I stortingsperioden 1895-1897 var Hansen valgt som 1. suppleant fra Kristiania (Venstre), og møtte en kort tid på Stortinget. | I stortingsperioden 1895-1897 var Hansen valgt som 1. suppleant fra Kristiania (Venstre), og møtte en kort tid på Stortinget. | ||
De siste årene av livet bodde Hansen på [[Grøset herregård]] i Grue, | De siste årene av livet bodde Hansen på [[Grøset herregård]] i Grue, og deltok i forvaltningen av en stor tilhørende skogseiendom, Grøset seterskog. Eiendommen tilhørte egentlig hans kone, som var enearving etter sin far, skogeier Ole Olsen Huseby, som døde i 1911. | ||
== Enkelte bosteder == | == Enkelte bosteder == | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Hakon Bernhard Hansen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet har påskriften "Chef for Generalstaben 1899-1914". | Hakon Bernhard Hansen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet har påskriften "Chef for Generalstaben 1899-1914". | ||
"Generalmajor Hakon Hansens gullmedalje" er en medalje til belønning av militærvitenskapelig arbeid. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 32: | Linje 34: | ||
*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721014757 Hakon Bernhard Hansen i folketellingen for Kristiania 1891] | *[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721014757 Hakon Bernhard Hansen i folketellingen for Kristiania 1891] | ||
*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045149248 Hakon Bernhard Hansen i folketellingen for Kristiania 1900] | *[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045149248 Hakon Bernhard Hansen i folketellingen for Kristiania 1900] | ||
*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/ | *[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392050620 Hakon Bernhard Hansen i folketellingen for Kristiania 1910] | ||
* {{hbr1-1|pf01052721014757|Hakon Bernhard Hansen}}. | |||
*Hveberg, Harald: ''Grueboka''. Utg. Grue kommune. 1949. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017052207353}}. Om familieforhold og familie-eiendommen i Grue. | *Hveberg, Harald: ''Grueboka''. Utg. Grue kommune. 1949. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017052207353}}. Om familieforhold og familie-eiendommen i Grue. | ||
*Trøseid, Hans Marius: ''Grueboka''. Utg. Valdres Trykkeri. 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014071608186}}. Om familieforhold og familie-eiendommen i Grue. | *Trøseid, Hans Marius: ''Grueboka''. Utg. Valdres Trykkeri. 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014071608186}}. Om familieforhold og familie-eiendommen i Grue. | ||
*''Aktuell'' nr. 13/1962. Utg. Ukebladet aktuell. Oslo. 1962. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018091181085_001}}. Fra side 16 i bladet; en artikkel om general Hansens sønn og hans forvaltning av familieeiendommen i Grue. | |||
{{DEFAULTSORT:Hansen,Hakon}} | {{DEFAULTSORT:Hansen,Hakon}} | ||
| Linje 44: | Linje 48: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1846]] | [[Kategori:Fødsler i 1846]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1916]] | [[Kategori:Dødsfall i 1916]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. jun. 2021 kl. 07:54
Hakon Bernhard Hansen (født i Christiania 17. mars 1846, død i Grue 18. mars 1916) var offiser med en omfattende militær karriere. Han var sjef for Generalstaben mellom 1899 og 1914, og spilte da en sentral rolle i planleggingen av den militære forsvarsberedskapen i årene før unionsoppløsningen i 1905.
Familie
Hakon Bernhard Hansen var sønn av Kristoffer (Christoffer) Hansen (1818–1894) fra Odal, og Christiane Johnsdatter (1820-1867) fra Eidsvoll. Faren var skomakermester og drev skotøyforretning i Tollbugata i Kristiania. Han var gift med Dorthe, født Huseby (1849-1926) fra Grue, datter av skogeier Ole Olsen Huseby (1823-1911). De hadde to barn, en datter, den senere fru Inga Gjems, og sønnen Tjostulf Bernard Falkner (senere kjent som godseier Falkner da han overtok familieeiendommen Grøset i Grue etter sin mors død).
Liv og virke
Hakon Bernhard Hansen ble offiser i 1866. Han ble premierløytnant i 1870, og gikk i 1873 inn i generalstaben som aspirant. Han ble adjoint i generalstaben i 1876, kaptein i 1882, og oberstløytnant i 1894.
Hansen var sjef for Armekommandoens ekspedisjonsavdeling 1894-1897. Han var deretter, fram til 1899, sjef for Hedemarkens Landvernssbataljon. I 1899 var han militærkonsulent ved statsrådsavdelingen i Stockholm, før han ble sjef for Generalstaben (med generalmajors grad) 11. juli 1899, en posisjon han hadde til 17. mars 1914. I den forbindelse spilte Hansen en sentral rolle i planleggelsen av den militære forsvarsberedskap i årene før unionsoppløsningen i 1905.
I stortingsperioden 1895-1897 var Hansen valgt som 1. suppleant fra Kristiania (Venstre), og møtte en kort tid på Stortinget.
De siste årene av livet bodde Hansen på Grøset herregård i Grue, og deltok i forvaltningen av en stor tilhørende skogseiendom, Grøset seterskog. Eiendommen tilhørte egentlig hans kone, som var enearving etter sin far, skogeier Ole Olsen Huseby, som døde i 1911.
Enkelte bosteder
Ved folketellingen for Kristiania i 1891 er Hakon Bernhard Hansen oppført sammen med kona Dorthe og to barn på adressen Akersgata 67. Ved folketellingen samme sted for 1900 er familien oppført i Uranienborgveien 23 (Hansens tittel er generalmajor). Ved folketellingen for 1910, fortsatt i Kristiania, er adressen Solligata 3.
Ettermæle
I en usignert nekrolog over Hakon Bernhard Hansen i Aftenpostens aftennummer 18. mars 1916 ble han beskrevet slik (utdrag):
| Det var et langt og frugtbringende arbeide for vort forsvar, general Hansen kunde se tilbake paa, da han i 1914 traadte tilbage fra stillingen som chef for armeens generalstab, en stilling, som han havde beklædt i 15 aar og i hvilken han havde deltaget i udformingen og gjennemførelsen af de betydningsfulde forslag til forbedring av vort hærvesen, som er fremkommet siden 90-aarene. ... General Hakon Hansen har med sine udprægede militære interesser og sin fræmragende dygtighed i forbindelse med en stor arbeidskraft udført et stort og betydningsfuldt arbeide i vor hær: han har bl.a. inlagt sig fortjenester af hærordningen, grænsefortene, jernbanernes udnyttelse i militære øiemed og vore militære forberedelser i 1905. | ||
Hakon Bernhard Hansen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet har påskriften "Chef for Generalstaben 1899-1914".
"Generalmajor Hakon Hansens gullmedalje" er en medalje til belønning av militærvitenskapelig arbeid.
Kilder
- Norske hær og flaate. Utg. Abels kunstforl. Kristiania. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mardal, Magnus A.: Hakon Bernhard Hansen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. mars 2021 fra https://snl.no/Hakon_Bernhard_Hansen
- Hakon Bernhard Hansen hos NSD
- Aftenpostens aftennummer 18. mars 1916: nekrolog over Hakon B. Hansen.
- Hakon Bernhard Hansen i folketellingen for Kristiania 1891
- Hakon Bernhard Hansen i folketellingen for Kristiania 1900
- Hakon Bernhard Hansen i folketellingen for Kristiania 1910
- Hakon Bernhard Hansen i Historisk befolkningsregister.
- Hveberg, Harald: Grueboka. Utg. Grue kommune. 1949. Digital versjon på Nettbiblioteket. Om familieforhold og familie-eiendommen i Grue.
- Trøseid, Hans Marius: Grueboka. Utg. Valdres Trykkeri. 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket. Om familieforhold og familie-eiendommen i Grue.
- Aktuell nr. 13/1962. Utg. Ukebladet aktuell. Oslo. 1962. Digital versjon på Nettbiblioteket. Fra side 16 i bladet; en artikkel om general Hansens sønn og hans forvaltning av familieeiendommen i Grue.