Hakon Guttormsen (1905–1945): Forskjell mellom sideversjoner

noe rensing, men trenger mer, se diskusjonsside
(noe rensing, men trenger mer, se diskusjonsside)
 
(29 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Håkon Guttormsen, født 1905 død i tysk fangenskap i 1945, var kjent som lærer og motstandsmann.
{{thumb|Guttormsen, Håkon Gunnleif - fra Lærerne som falt utg 1949.jpg|Hakon Gunleif Guttormsen.|''Lærerne som falt''|1949}}
 
'''[[Hakon Guttormsen (1905–1945)|Hakon Guttormsen]]''' (født 2. september 1905 i [[Fjære]], død 13. april 1945 i Tyskland) var lærer og motstandsmann.


== Familie ==
== Familie ==
Håkon Gunnleif Guttormsen ble født i Fjære i 1905.
Foreldrene var jernarbeider Gustav Bernhard Guttormsen<ref>I dåpsnotis 1905 står "Olsen"</ref>, f. 1867 i Laksevåg, og Elisabeth f. Terkelsen, f. 1868 i [[Øyestad kommune|Øyestad]]. Gustav Guttormsen døde 3/10 1942, 75 år gammel.
Foreldrene var Gustav B. Guttormsen, f. 1867 i Laksevåg, og Elisabeth f. Terkelsen, f. 1872 i Øyestad.


Håkon Guttormsen ble gift med Berit Josefsen, født 1910 i Øyestad.
Gustav og Elisabeth hadde, Hakons søsken:
*Guttorm gm Borghild Solberg
*Hakon gm Berti Josefsen
*Erling gm Lilly Onestad


Berit og Håkon fikk:
Hakon Guttormsen ble gift med Berit Josefsen, født 1910 i Øyestad.
 
Berit og Hakon fikk:
*Hanne Bjørg f 1935
*Hanne Bjørg f 1935
*Marit f 1939
*Marit f 1939


Håkon Gunleif Guttormsen var hjemmelshaver til festetomten gnr/bnr 59:18 i Fjære. Etter krigen ble dette overdratt til døtrene Hanne Bjørg (f 1935) og Marit (f 1939).
Hakon Gunleif Guttormsen var hjemmelshaver til festetomten gnr/bnr 59:18 i Fjære. Etter krigen ble dette overdratt til døtrene Hanne Bjørg (f 1935) og Marit (f 1939).


== Arbeid og interesser ==
Guttormsen døde i tysk krigsfangenskap - i Dreibergen - 13/4 1945. I dødsannonse <ref>GAT 25/4/1945</ref> oppgis dødsdato til 7/4.
 
Berit Guttormsen giftet seg senere med Nils Nilsen.
 
== Arbeid ==
'''Utdannelse''': Middelskole, lærerskole. Spesialutdannet i sløyd og gymnastikk.
'''Utdannelse''': Middelskole, lærerskole. Spesialutdannet i sløyd og gymnastikk.


'''Speiderarbeid''': "Men Leewy kjente også til at det enda tidligere, i 1919-20, hadde vært speidere på Fevik. I kretsprotokollen forteller kretssjef Johannes
Det er notert at han var lærer ved [[Barbu skole]].
Leewy i 1925 følgende: «Under kretsleiren tok vi onsdag 8-7 en marsj til Fevig. Det var mitt ønske at denne form for propaganda vilde virke slik at der påny blev opprettet
 
en speidertrop på stedet. Der har nemlig for nogle år siden (mens Heistein var kr chf) været en trop ved Fevig, ledet av Haakon Guttormsen som i 1919-1920 stod i 2.
I ''Norske skulefolk'' (1952) heter det:
Arendal trop., og som jeg søkte å støtte ved å sende «Speideren» derhen. Ved lederens reise til lærerskolen gik troppen igjen overstyr."
<blockquote>
"Guttormsen, Hakon Gunnleif, f. 2. september 1905 i Fjære. Eks. Kristiansand lærerskole 1926. Vikar i Arendal 1926-27, lærer i Øyestad fra 1927, senere Barbu. Formann i Øyestad lærerlag. Skapte den første heimefront-organisasjon i Aust-Agder, med to radiotelegrafister og sender. Angitt i aug. 1940 og satt i Møllergt. 19 og Åkebergveien 11 til 19. februar 1942. Sendt til Tyskland, var i Berlin i 5 mnd., fikk dødsdom, men ble senere benådet til 10 års tukthus. Ferden gikk til torvmyrene på Schulp, så til Kettenwerke (til sommeren 1943), [[Rendsburg]] (til mars 1944) Dreibergen. Døde der av tuberkulose 13. april 1945, dagen før de andre fangene slapp ut av fengslet."
</blockquote>
 
== Interesser ==
Speiderarbeid: "Men Leewy kjente også til at det enda tidligere, i 1919-20, hadde vært speidere på Fevik. I kretsprotokollen forteller kretssjef Johannes
Leewy i 1925 følgende: «Under kretsleiren tok vi onsdag 8-7 en marsj til Fevig. Det var mitt ønske at denne form for propaganda vilde virke slik at der påny blev opprettet en speidertrop på stedet. Der har nemlig for nogle år siden (mens Heistein var kr chf) været en trop ved Fevig, ledet av Haakon Guttormsen som i 1919-1920 stod i 2. Arendal trop., og som jeg søkte å støtte ved å sende «Speideren» derhen. Ved lederens reise til lærerskolen gik troppen igjen overstyr."
 
Sangkor: Haakon Guttormsen dirigerte et sangkor på bedehuset Fredheim i Øyestad.
 
Organist: I 1931 søker han stillingen som organist i [[Fjære kirke]]. Han bli opprinnelig innstilt, men så stillingen går senere til [[Lulli Johansen]].<ref>GAT 27/10/1931</ref>


'''Sangkor''': Haakon Guttormsen dirigerte et sangkor på bedehuset Fredheim i Øyestad.
Avholdsarbeid: I 1935 finner vi ham som medlem av landsrådet for [[Den konsoliderte godtemplarorden]].<ref>Arbeiderbladet 1/8/1935</ref>


'''Organist''': I 1931 søker han stillingen som organist i [[Fjære kirke]]. Han bli opprinnelig innstilt, men så stillingen går senere til [[Lulli Johansen]].<ref>GAT 27/10/1931</ref>
[[Sørlandets arbeidersangerforbund]]: I 1936 dirigerer han koret ved en konsert i [[Ravnedalen]].<ref>1ste Mai 30/5/1936</ref>


== Motstandskamp 1940-45 ==
== Motstandskamp 1940-45 ==
Var med i kampene i Norge 1940. Opprettet etter hjemkomsten en fullstendig senderstasjon med flere sendere og to telegrafister. Ble arrestert 14. august 1940 og satt i tysk fangenskap i Norge 1 1/2 år. Dømt til døden i Berlin, men ble senere benådet til 10 års tukthus. Døde 10. april 1945 på fengselssykehus i Dreibergen-Bützow og ble gravlagt på fengselskirkegården der.  
Var med i kampene i Norge 1940. Opprettet etter hjemkomsten en fullstendig senderstasjon med flere sendere og to telegrafister. Ble arrestert 14. august 1940 og satt i tysk fangenskap i Norge 1 ½ år. Dømt til døden i Berlin, men ble senere benådet til 10 års tukthus. Døde 10. april 1945 på fengselssykehus i Dreibergen-Bützow og ble gravlagt på fengselskirkegården der.  


[[Tore Pryser]] skriver i "Klassen og nasjonen (1935-1946)", utg. 1988:
[[Tore Pryser]] skriver i "Klassen og nasjonen (1935-1946)", utg. 1988:
Linje 35: Linje 55:
</blockquote>
</blockquote>


[[Olav Brunvand]] skrev minner fra tiden i fangenskap. Om Håkon Guttormsen skriver han:
<blockquote>
"Mens vi står på spranget ut i friheten minnes vi mer enn noen gang før kameratene våre som ikke fikk oppleve det store øyeblikk — de som bukket under for sult og kulde. Vi har sett dem dø med et smil på leppen. Tross jerngittere og fangevoktere følte de seg ikke som utsultede fanger, men som falne soldater der falt for en sak som det var og er verd å dø for. Den siste som falt var kamerat Hakon Guttormsen fra Arendal. I mange måneder har tuberkulosen tæret på den engang så staute idrettsmann, og dagen
før befrielsen sloknet den siste gnist av liv. Før avreisen arrangeres det en liten begravelseshøytidelighet. Sjømannsprest Vogt Svendsen forretter begravelsen, og en liten flokk av den døde kamerats fengsels venner står rundt båren.
Gjennom tre år har vi båret den samme uniformen og tråkket i de samme tunge tresko. Nå har vi skiftet uniform. Han ligger i kisten svøpt i norsk flagg, mens vi står i våre sivilklær.
"Ja, vi elsker" toner med en eiendommelig klang ut over fengselsgården, mens det glinser i tåreblanke øyne."
</blockquote>
{{Falne fra Fjære 2VK}}
== Referanser ==
<references />
==Litteratur og kilder==
*[https://www.fanger.no/persons/42908]
*{{hbr1-1|pf01036557005337|Hakon Guttormsen}}.
{{DEFAULTSORT:Guttormsen, Hakon Gunnleif}}
[[Kategori:Grimstad kommune]]
[[Kategori:Grimstad kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Fødsler i 1905]]
[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Tysklandsfanger]]
[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]
{{bm}}
Skribenter
9 891

redigeringer