Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
→Familie
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Familie) |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Halfdan Kjerulf byste ved Halfdan Kjerulfs plass.jpg|Byste av Halfdan Kjerulf ved [[Halfdan Kjerulfs plass]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre| Halfdan Kjerulf byste ved Halfdan Kjerulfs plass.jpg|Byste av Halfdan Kjerulf ved [[Halfdan Kjerulfs plass]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[Halfdan Kjerulf]]''' (født 1. september 1815 i Christiania, død 11. august 1868) var komponist og dirigent, kjent for romanser, mannskorsanger og klaverstykker. Mannskorsangen ''Brudefærden i Hardanger'' (med tekst av [[Andreas Munch]]) fra 1848 er blant hans mest kjente. Kjerulf regnes gjerne som den første norske komponist som har hatt internasjonal betydning. | '''[[Halfdan Kjerulf]]''' (født 1. september 1815 i [[Christiania]], død 11. august 1868) var komponist og dirigent, kjent for romanser, mannskorsanger og klaverstykker. Mannskorsangen ''Brudefærden i Hardanger'' (med tekst av [[Andreas Munch]]) fra 1848 er blant hans mest kjente. Kjerulf regnes gjerne som den første norske komponist som har hatt internasjonal betydning. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Halfdan Kjerulf (navnet skrives også ''Kierulf'') var sønn av ekspedisjonssekretær Peder Kjerulf (1781–1841) og | Halfdan Kjerulf (navnet skrives også ''Kierulf'') var sønn av ekspedisjonssekretær [[Peder Kjerulf (1781–1841)|Peder Kjerulf]] (1781–1841) og [[Elisabeth Marie Lasson (1791–1873)|Elisabet Maria «Betzy» Lasson]] (1791–1873), og forble ugift. Han var bror av maleren [[Hjalmar Kjerulf]] (1815-1847), juristen [[Axel Kjerulf (1823–1880)|Axel Kjerulf]], geologen [[Theodor Kjerulf]] (1825–1888) og [[Ida Kjerulf]] (1817-1840), som var [[Johan Sebastian Welhaven]]s forlovede, og var søstersønn av høyesterettsjustitiarius [[Peder Carl Lasson]] (1798–1873). | ||
Faren kom til Norge fra Danmark i 1810 som revisor tilknyttet Regjeringskommisjonen for Norge. | Faren kom til Norge fra Danmark i 1810 som revisor tilknyttet Regjeringskommisjonen for Norge. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Halfdan Kjerulf begynte tidlig å komponere, det er bevart små klaverkomposisjoner fra han var tenåring, det tidligste er datert 1829. Sin første pianoundervisning fikk han av [[Lars Roverud]], og senere spilte han piano med [[Otto Wetterstrand]], en kjent pianolærerer i samtiden. | Halfdan Kjerulf begynte tidlig å komponere, det er bevart små klaverkomposisjoner fra han var tenåring, det tidligste er datert 1829. Sin første pianoundervisning fikk han av [[Lars Roverud]], og senere spilte han piano med [[Otto Wetterstrand]], en kjent pianolærerer i samtiden. | ||
Kierulf tok studenteksamen i 1834 og begynte å studere jus, men fullførte ikke studiet. Han begynte i stedet som journalist i dagsavisen [[Den Constitutionelle]]. Han var tilknyttet avisen til 1847. Når redaktøren [[Andreas Munch]] var bortreist, fungerte han også som bladets redaktør. | Kierulf tok studenteksamen i 1834 og begynte å studere jus, men fullførte ikke studiet. Han begynte i stedet som journalist i dagsavisen ''[[Den Constitutionelle]]''. Han var tilknyttet avisen til 1847. Når redaktøren [[Andreas Munch]] var bortreist, fungerte han også som bladets redaktør. | ||
Etter 1841 fortsatte Kjerulf dessuten sin musikkutdannelse på egen hånd, med blant andre den tyske musikklæreren A. E. Schütze som lærer. I 1845 ble han dirigent for den nystiftede Studentersangforeningen, hvor han også fikk erfaringen i å komponere for mannskor. | Etter 1841 fortsatte Kjerulf dessuten sin musikkutdannelse på egen hånd, med blant andre den tyske musikklæreren A. E. Schütze som lærer. I 1845 ble han dirigent for den nystiftede [[Den norske Studentersangforening|Studentersangforeningen]], hvor han også fikk erfaringen i å komponere for mannskor. | ||
Som Kjerulfs mest kjente korsang regnes gjerne ''Brudeferden i Hardanger'' fra 1848. Den har tekst av [[Andreas Munch]]. Tidemand og Gudes maleri, ''Brudeferden i Hardanger'', er fra samme år. Dette motivet, malt på et lerret, dannet bakgrunnen på kulturelle festkvelder på [[Christiania Theater]] i 1849, der nevnte korsang ble framført. Verket er betraktet som et symbol for det nasjonalromantiske gjennombruddet. | Som Kjerulfs mest kjente korsang regnes gjerne ''Brudeferden i Hardanger'' fra 1848. Den har tekst av [[Andreas Munch]]. Tidemand og Gudes maleri, ''Brudeferden i Hardanger'', er fra samme år. Dette motivet, malt på et lerret, dannet bakgrunnen på kulturelle festkvelder på [[Christiania Theater]] i 1849, der nevnte korsang ble framført. Verket er betraktet som et symbol for det nasjonalromantiske gjennombruddet. | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
*Den Norske Rigstidende 12. august 1868, notis om Kjerulfs død. | *Den Norske Rigstidende 12. august 1868, notis om Kjerulfs død. | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038027029992 Folketellingen for Christiania 1865] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038027029992 Folketellingen for Christiania 1865] | ||
* {{hbr1-1|pf01038027029992|Halfdan Kjerulf}}. | |||
* {{Oslo byleksikon 2000}} | * {{Oslo byleksikon 2000}} | ||
{{DEFAULTSORT:Kjerulf,Halfdan}} | {{DEFAULTSORT:Kjerulf,Halfdan}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
| Linje 49: | Linje 51: | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Danmark]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra Danmark]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | ||
{{bm}} | |||