Halfdan Kjerulf
Halfdan Kjerulf (født 1. september 1815 i Christiania, død 11. august 1868) var komponist og dirigent, kjent for romanser, mannskorsanger og klaverstykker. Mannskorsangen Brudefærden i Hardanger (med tekst av Andreas Munch) fra 1848 er blant hans mest kjente. Kjerulf regnes gjerne som den første norske komponist som har hatt internasjonal betydning.
Familie
Halfdan Kjerulf (navnet skrives også Kierulf) var sønn av ekspedisjonssekretær Peder Kjerulf (1781–1841) og Elisabet Maria «Betzy» Lasson (1791–1873), og forble ugift. Han var bror av maleren Hjalmar Kjerulf (1815-1847), juristen Axel Kjerulf, geologen Theodor Kjerulf (1825–1888) og Ida Kjerulf (1817-1840), som var Johan Sebastian Welhavens forlovede, og var søstersønn av høyesterettsjustitiarius Peder Carl Lasson (1798–1873).
Faren kom til Norge fra Danmark i 1810 som revisor tilknyttet Regjeringskommisjonen for Norge.
Liv og virke
Halfdan Kjerulf begynte tidlig å komponere, det er bevart små klaverkomposisjoner fra han var tenåring, det tidligste er datert 1829. Sin første pianoundervisning fikk han av Lars Roverud, og senere spilte han piano med Otto Wetterstrand, en kjent pianolærerer i samtiden.
Kierulf tok studenteksamen i 1834 og begynte å studere jus, men fullførte ikke studiet. Han begynte i stedet som journalist i dagsavisen Den Constitutionelle. Han var tilknyttet avisen til 1847. Når redaktøren Andreas Munch var bortreist, fungerte han også som bladets redaktør.
Etter 1841 fortsatte Kjerulf dessuten sin musikkutdannelse på egen hånd, med blant andre den tyske musikklæreren A. E. Schütze som lærer. I 1845 ble han dirigent for den nystiftede Studentersangforeningen, hvor han også fikk erfaringen i å komponere for mannskor.
Som Kjerulfs mest kjente korsang regnes gjerne Brudeferden i Hardanger fra 1848. Den har tekst av Andreas Munch. Tidemand og Gudes maleri, Brudeferden i Hardanger, er fra samme år. Dette motivet, malt på et lerret, dannet bakgrunnen på kulturelle festkvelder på Christiania Theater i 1849, der nevnte korsang ble framført. Verket er betraktet som et symbol for det nasjonalromantiske gjennombruddet.
I 1849 fikk Kjerulf statsstipend for å studere i utlandet, og han var både i København hos komponisten Niels W. Gade og i Leipzig hos Ernst Friedrich Richter. Etter at han kom hjem til Christiania i 1851 var han resten av sitt liv en virksom og kjent musikklærer, hovedsakelig klaverlærer, i hovedstaden. Han fortsatte samtidig å komponere. Blant annet komponerte han musikk til en rekke Bjørnson-tekster, som Ingrids Vise og Synnøves Sang. Han skrev rundt 100 komposisjoner og arrangementer for mannskor og rundt 35 originalkomposisjoner for klaver.
I folketellingen for Christiania for 1865 er Kierulf oppført som Cand. phil. Musiklærer på adressen Drammensveien 16.
Kierulf døde på kurstedet Grefsen Bad etter en tids sykdom
Ettermæle
Halfdan Kjerulfs plass i det sentrale Oslo ble oppkalt etter Kjerulf i 1879. I tillegg til en byste av Halfdan Kjerulf selv, står det her byster av Andreas Munch (1811-84), Adolph Tidemand (1814-76) og Hans Gude (1815-1903), som alle hadde arbeidet med teamet “Brudeferden i Hardanger” i toner, ord eller bilder.
Flere veier i landet er oppkalt etter Kjerulf, som Halfdan Kjerulfs vei i Lørenskog, Halfdan Kjerulfs vei i Stavanger, Halfdan Kjerulfs gate i Bergen og Kjerulfs gate i Lillestrøm.
Halfdan Kjerulf er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Tonedigteren er benyttet på gravminnet. Det prydes også av en portrettmedaljong av ham i bronse, med navnetrekket hans.
Han ble ridder av St. Olavs Orden i 1867.
Kilder og referanser
- Nils Grinde om Halfdan Kjerulf i Norsk biografisk leksikon
- Den Norske Rigstidende 12. august 1868, notis om Kjerulfs død.
- Folketellingen for Christiania 1865
- Halfdan Kjerulf i Historisk befolkningsregister.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket