Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m (→Liv og virke) |
m (→Liv og virke) |
||
Linje 18: | Linje 18: | ||
Som Kjerulfs mest kjente korsang regnes gjerne ''Brudeferden i Hardanger'' fra 1848. Den har tekst av [[Andreas Munch]]. Tidemand og Gudes maleri, ''Brudeferden i Hardanger'', er fra samme år. Dette motivet, malt på et lerret, dannet bakgrunnen på kulturelle festkvelder på [[Christiania Theater]] i 1849, der nevnte korsang ble framført. Verket er betraktet som et symbol for det nasjonalromantiske gjennombruddet. | Som Kjerulfs mest kjente korsang regnes gjerne ''Brudeferden i Hardanger'' fra 1848. Den har tekst av [[Andreas Munch]]. Tidemand og Gudes maleri, ''Brudeferden i Hardanger'', er fra samme år. Dette motivet, malt på et lerret, dannet bakgrunnen på kulturelle festkvelder på [[Christiania Theater]] i 1849, der nevnte korsang ble framført. Verket er betraktet som et symbol for det nasjonalromantiske gjennombruddet. | ||
I | I 1849 fikk Kjerulf statsstipend for å studere i utlandet, og han var både i København hos komponisten Niels W. Gade og i Leipzig hos Ernst Friedrich Richter. Etter at han kom hjem til Christiania i 1851 var han resten av sitt liv en virksom og kjent musikklærer, hovedsakelig klaverlærer, i hovedstaden. Han fortsatte samtidig å komponere. Blant komponerte han musikk til en rekke Bjørnson-tekster, og blant annet ''Ingrids Vise'' og ''Synnøves Sang''. Han skrev rundt 100 komposisjoner og arrangementer for mannskor og rundt 35 originalkomposisjoner for klaver. | ||
I folketellingen for Christiania for 1865 er Kierulf oppført som ''Cand. phil. Musiklærer'' på adressen [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 16. | I folketellingen for Christiania for 1865 er Kierulf oppført som ''Cand. phil. Musiklærer'' på adressen [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 16. |