291 440
redigeringer
→Liv og virke
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Kierulf tok studenteksamen i 1834 og begynte å studere jus, men fullførte ikke studiet. Han begynte i stedet som journalist i dagsavisen [[Den Constitutionelle]]. Han var tilknyttet avisen til 1847. Når redaktøren [[Andreas Munch]] var bortreist, fungerte han også som bladets redaktør. | Kierulf tok studenteksamen i 1834 og begynte å studere jus, men fullførte ikke studiet. Han begynte i stedet som journalist i dagsavisen [[Den Constitutionelle]]. Han var tilknyttet avisen til 1847. Når redaktøren [[Andreas Munch]] var bortreist, fungerte han også som bladets redaktør. | ||
Etter 1841 fortsatte Kjerulf dessuten sin musikkutdannelse på egen hånd, med blant andre den tyske musikklæreren A. E. Schütze som lærer. I 1845 ble han dirigent for den nystiftede Studentersangforeningen, hvor han også fikk erfaringen i å komponere for mannskor. | Etter 1841 fortsatte Kjerulf dessuten sin musikkutdannelse på egen hånd, med blant andre den tyske musikklæreren A. E. Schütze som lærer. I 1845 ble han dirigent for den nystiftede [[Den norske Studentersangforening|Studentersangforeningen]], hvor han også fikk erfaringen i å komponere for mannskor. | ||
Som Kjerulfs mest kjente korsang regnes gjerne ''Brudeferden i Hardanger'' fra 1848. Den har tekst av [[Andreas Munch]]. Tidemand og Gudes maleri, ''Brudeferden i Hardanger'', er fra samme år. Dette motivet, malt på et lerret, dannet bakgrunnen på kulturelle festkvelder på [[Christiania Theater]] i 1849, der nevnte korsang ble framført. Verket er betraktet som et symbol for det nasjonalromantiske gjennombruddet. | Som Kjerulfs mest kjente korsang regnes gjerne ''Brudeferden i Hardanger'' fra 1848. Den har tekst av [[Andreas Munch]]. Tidemand og Gudes maleri, ''Brudeferden i Hardanger'', er fra samme år. Dette motivet, malt på et lerret, dannet bakgrunnen på kulturelle festkvelder på [[Christiania Theater]] i 1849, der nevnte korsang ble framført. Verket er betraktet som et symbol for det nasjonalromantiske gjennombruddet. | ||