Halfdan Nobel Roede
Halfdan Nobel Roede (født 4. november 1877 i Kristiania, død 17. november 1963 i Oslo) drev kinoer og teatre i Kristiania og gjorde seg bemerket i hovedstadens kulturliv, blant annet også som kunstsamler og i 1919 en av stifterne av Filharmonisk Selskap hvor han var formann fra 1920 til 1927.
Bakgrunn
Han var sønn av handelsmannen Lars Severin Roede, født 1838 i Drammen og som virket i Kristiania. Han tok eksamen ved Oslo handelsgymnasium i 1895 og drev en beskjeden forretningsvirksomhet før han slo inn på en karriere som musiker og komponist. Som nygifte bodde han og hans kone Ida Aubert i Paris i årene 1902 til 1906, hvor han studerte musikk og fikk interesse for moderne malerkunst, film og fransk kabaret.
Som musiker komponerte han en del «lettere» musikk, mest kjent er han for Chagrin d’amour, L’amour qui pleure og Valse Nobel.
Kino
I 1911 etablerte Roede produksjonsselskapet International Film Kompani og kinoen Kosmorama i Stortingsgata 4 i Kristiania. Selskapet ekspanderte snart kinodriften med flere kinoer, og var kjent for sitt elegante kinointeriør. Han utstyrte flere av kinoene med verker fra hans store kunstsamling. I Raadhus-Biografen hang malerier av Rudolph Thygesen, og i Paladstheatret malierier av den ranske kunstneren Paul Gauguin og trykk av Edvard Munch.[1]
Regi
I årene 1911 og 1912 hadde Roede regi på fire filmer for produksjonsselskapet Internasjonalt Film Kompagni A/S, og en utenfor, totalt fem filmer fra Roedes hånd, før filmproduksjonen opphørte.[2] Den første filmen var Fattigdommens forbandelse som Roede regisserte etter et filmmanus av Victor Mogens[3] og ble markedsført som «Den første norske kunstfilm». Fattigdommens forbandelse regnes av mange som den første egentlige spillefilmen som ble produsert i Norge, og gikk hele tolv dager på Kosmorama, noe som ble regnet som lenge.
Samme år kom og Under forvandlingens lov, etter et filmmanus av Peter Lykke-Seest. Denne filmen handlet om utroskap og forsoning og regnes for å være den eldste norske film som er bevart.[4][5] I 1912 kom hans tredje film, den dramatiske Hemmeligheden – og samme år dokumentaren Alt for Norge, som handlet om en ballongferd fra Bislet stadion i Kristiania til Braenmoen i Solør. I 1912 kom hans femte og siste film I frihetens bur.
Kinodrift
Totalt eide han følgende kinoer i Kristiania/Oslo:[6]
- Kosmorama kino, Stortingsgata 4, åpnet 1911
- Paladstheatret, Karl Johans gate 41, åpnet 1914
- Cirkus Verdensteater i Cirkusbygningen i Christiania Tivoli, på hjørnet av Klingenberggaten og Bakkegaten, i dag midt i krysset mellom dagens Olav Vs gate og Klingenberggata, med tilliggende bebyggelser.
- Raadhus-Biografen i Christiania Tivoli, inngang fra Bakkegaten
- Colosseum kino, Fridtjof Nansens vei 6, oppført av Roede 1928
- Nordstrand kino, Ekebergveien 238, dagens adresse Kongsveien 104, åpnet 1935, ble eid av Roede etter at de andre Oslokinoene var overtatt av Oslo Kinematografer da dette trådte i virksomhet i 1926
Scene
Bosteder
Referanser
- ↑ Ydstie, Ingebjørg: «Les cinémas-galeries d’art de Halfdan Nobel Roede», I: Edvard Munch, l'oeil moderne 1900-1944, Utstillingskatalog Centre Pompidou, Paris 2011, s. 174-181
- ↑ Øyvind Samuelsen: Kinoloven av 1913, - kupp for åpen scene? s. 18-19, masteroppgave i historie, Universitetet i Bergen, 2009
- ↑ Fattigdommens forbandelse på IMDB.
- ↑ Norges eldste bevarte spillefilm
- ↑ Under Forvandlingens Lov, Cinemateket, besøkt 24. april 2020
- ↑ Disen 1997: Den store illusjonen: Filmbyråenes historie
Kilder
- NORSK FILMHISTORIE 1911 – 1919 PIONERTIDEN, stumfilm.no
- Halfdan Nobel Roede på sceneweb.no
- Disen, Ole H.P.: Den store illusjonen: filmbyråenes historie. Utg. Norske filmbyråers forening. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Halfdan Nobel Roede på Internet Movie Database (IMDB)
- Halfdan Nobel Roede på filmfront.no
- Halfdan Nobel Roede hos Munchmuseet
- Gravferdsetaten
- Halfdan Nobel Roede i Historisk befolkningsregister.