Hallvard Trætteberg: Forskjell mellom sideversjoner

m
(Faksimile som illustrasjon)
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Hallvard Trætteberg Aftenposten nekrolog.jpg| Faksimile fra Aftenposten 27. november 1987: Utsnitt av nekrolog over Hallvard Trætteberg.}}  
{{thumb| Hallvard Trætteberg Aftenposten nekrolog.jpg| Faksimile fra Aftenposten 27. november 1987: Utsnitt av nekrolog over Hallvard Trætteberg.}}  
'''[[Hallvard Trætteberg]]''' (født 21. april 1898 i [[Løten]], død 21. november 1987  i Oslo) var i en årrekke Norges fremste fagmann i [[heraldikk]]. Han har utformet dagens utgave av riksvåpenet og tegnet en rekke kommunevåpen og merker for statlige organer. [[Mandal]]s kommunevåpen fra 1921 er hans første våpen.
'''[[Hallvard Trætteberg]]''' (født 21. april 1898 i [[Løten]], død 21. november 1987  i Oslo) var arkivar, og i en årrekke Norges fremste fagmann i [[heraldikk]]. Han har utformet dagens utgave av riksvåpenet og tegnet en rekke kommunevåpen og merker for statlige organer. [[Mandal]]s kommunevåpen fra 1921 er hans første våpen.


== Familie ==  
== Familie ==  


Hallvard Trætteberg var sønn av gårdbruker Jens Trætteberg (1869–1958) og Anne Norderhoug (1872–1956) og ble gift i 1930 i Bergen med drakthistoriker Gunvor Ingstad (1897–1975). Han var brorsønn av Elias Trætteberg (1864–1951), Signi Trætteberg (1892–1971) og svoger til [[Helge Ingstad]] (1899–2001) og [[Anne-Stine Ingstad]] (1918–1997).  
Hallvard Trætteberg var sønn av gårdbruker Jens Trætteberg (1869–1958) og Anne Norderhoug (1872–1956) og ble gift i 1930 i Bergen med drakthistoriker [[Gunvor Ingstad Trætteberg|Gunvor Ingstad]] (1897–1975), som var søster av oppdageren [[Helge Ingstad]] (1899–2001) og diplomaten Kaare Ingstad (1901-1999). Han var brorsønn av Elias Trætteberg (1864–1951) og Signi Trætteberg (1892–1971).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Hallvard Trætteberg vokste opp i Løten. Han tok examen artium på latinlinjen ved Hamar katedralskole i 1916, og begynte deretter å studere filologi ved universitetet i Kristiania. Samtidig var han elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, men han fullførte ikke utdannelsene.  
Hallvard Trætteberg vokste opp i Løten. Han tok examen artium på latinlinjen ved Hamar katedralskole i 1916, og begynte deretter å studere filologi ved universitetet i Kristiania. Samtidig var han elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, men han fullførte ikke utdannelsene.  


Etter enkelte vikariater ble Trætteberg i 1924 ansatt som arkivar i Riksarkivet. Fra 1940 var han førstearkivar og leder for Riksarkivets yngre avdeling (arkiver etter 1814), en stilling han hadde helt til han gikk av med pensjon i 1966. Fra rundt 1900 hadde Riksarkivet vært sakkyndig instans for departementene i heraldiske spørsmål. Trætteberg tok over ansvaret for dette fagfeltet, og systematiserte og utvidet det. Hans utgave av riksvåpenet ble vedtatt som kongelig resolusjon 19. mars 1937.
Etter enkelte vikariater ble Trætteberg i 1924 ansatt som arkivar i Riksarkivet. Fra 1940 var han førstearkivar og leder for Riksarkivets yngre avdeling (arkiver etter 1814), en stilling han hadde helt til han gikk av med pensjon i 1966. Fra rundt 1900 hadde Riksarkivet vært sakkyndig instans for departementene i heraldiske spørsmål. Trætteberg tok over ansvaret for dette fagfeltet, og systematiserte og utvidet det. Hans utgave av riksvåpenet ble vedtatt som kongelig resolusjon 19. mars 1937. I to perioder over til sammen ett år (i 1960 og 1964-1965) var Trætteberg fungerende [[riksarkivar]].


Hallvard Trætteberg var også en betydelig kunstmaler. I 1985 donerte han en stor del av arbeidene sine til [[Løten kommune]], og disse kunstverka kan nå ses i alle kommunale bygg i bygda. På bakgrunn av dette oppretta kommunen i 1986 Hallvard Trættebergs stipend. Stipendet deles ut annethvert år.
Hallvard Trætteberg var også en betydelig kunstmaler. I 1985 donerte han en stor del av arbeidene sine til [[Løten kommune]], og disse kunstverka kan nå ses i alle kommunale bygg i bygda. På bakgrunn av dette oppretta kommunen i 1986 Hallvard Trættebergs stipend. Stipendet deles ut annethvert år.
 
I steinrekkeverket til festetasjen ved [[Oslo rådhus]] ble det i 1945 hugget 45 symbolske felter, basert på hans tegninger fra 1940-1943.


Hallvard Trætteberg var ridder av [[St. Olavs Orden]] og æresmedlem av [[Norsk Heraldisk Forening]].
Hallvard Trætteberg var ridder av [[St. Olavs Orden]] og æresmedlem av [[Norsk Heraldisk Forening]].
Linje 42: Linje 44:
* Trætteberg, Hallvard: «Statens forhold til heraldikken i Norge», ''Meddelanden från Riksheraldikerämbetet'', bind 7, Stockholm 1938
* Trætteberg, Hallvard: «Statens forhold til heraldikken i Norge», ''Meddelanden från Riksheraldikerämbetet'', bind 7, Stockholm 1938
* Trætteberg, Hallvard: ''Borg i segl, mynt og våpen'', Oslo 1967
* Trætteberg, Hallvard: ''Borg i segl, mynt og våpen'', Oslo 1967
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01037052003713|Hallvard Trætteberg}}.


{{DEFAULTSORT:Trætteberg, Hallvard}}
{{DEFAULTSORT:Trætteberg, Hallvard}}
[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Løten kommune]]
[[Kategori:Løten kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Arkivarer]]
[[Kategori:Kunstmalere]]
[[Kategori:Kunstmalere]]
[[Kategori:Heraldikere]]
[[Kategori:Heraldikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1898]]
[[Kategori:Fødsler i 1898]]
[[Kategori:Dødsfall i 1987]]
[[Kategori:Dødsfall i 1987]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer